I Norge har de første vårtegnene meldt seg i januar. Men lengre mot nord, i den dunkle arktiske natt, hersker ei kulde som ingen har målt maken til på femti år. Det er ikke bra. Fortsetter sprengkulda utover i februar og mars, kan den nemlig fryse hull i hele ozonlaget.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Laget av ozon høyt oppe i atmosfæren blir stadig infiltrert av skumle klor- og bromforbindelser som kan ta knekken på ozonet. For at stoffene skal gjøre skikkelig skade, må de imidlertid ha helt spesielle forhold å boltre seg i. Ett av de viktigste kriteriene er sprengkulde.
- Arktis har hatt en ekstremt streng vinter, sier Janez Potonik fra European Commissioner for Science and Research.
- De første tegnene på ozontap er allerede observert, og store tap er i ventet hvis kulda holder seg.
I så fall kan vi fort få mer skadelig UV-stråling langt nedover i Skandinavia.
Hva gjør kulda?
Polarvinteren er en mørk og ugjestmild affære. Sola glimrer helt med sitt fravær, og det kan danne seg sterk vind som blåser i ring rundt polen. Slike sirkumpolare vinder kan avskjære lufta på innsida av sirkelen, og uten sol eller utskifting av luft faller temperaturen fort her inne.
Når temperaturen i atmosfæren over polen synker ned mot 80 kuldegrader, ligger forholdene til rette for fødselen av såkalte polarstratosfæriske skyer, som inneholder dråper av salpetersyre. På overflata av slike skyer blir stabile klor- og bromforbindelser i lufta brutt ned til mer reaktive versjoner, som Cl2. Og det i en rasende fart.
Selv om ozonet fremdeles er sånn noenlunde i orden, begynner framtidsutsiktene å bli dårlige. Hvis Cl2-molekylene møter sollys, forvandler de seg nemlig til frie kloratomer som ødelegger ozon.
Intet er sikkert
Siden november i fjor har polarstratosfæriske skyer hengt over Arktis, og nå har de utviklet seg til de største dottene som er sett her oppe på 20 år. Hvis kulda fortsetter inn i februar og mars, tror forskerne vi kan få store ozontap så snart sola igjen titter opp av horisonten.
- Situasjonen nå er kaldere enn jeg noen gang har sett i Arktis, og det er spesielt omfanget av skyene som gir grunn til bekymring, sier Dr. Markus Rex, fra Alfred Wegener Institute for Polar and Marine Research.
Det er imidlertid for tidlig å spå hvordan været kommer til å bli i februar og mars, som er de viktigste månedene for ozontap over Arktis. Det er heller ingen som kan svare på hvordan ozonlaget eventuelt kommer til å reagere på de kalde forholdene.
I verste fall får Arktis forhold som ligner på Antarktis, der et hull i ozonlaget årlig åpner seg over polen.
Målingene av temperaturer og ozonlag kommer fra EU SCOUT-O3 Integrated Project, som er finansiert av Forskningsdirektoratet i Europakommisjonen, og har 59 partnerinstitusjoner med over 200 forskere fra 19 land.
