Klodens klima er stadig mer aktuelt. Det norske nettstedet Rimfrost er verdens største samling av fritt tilgjengelige temperaturdata, og vokser stadig. Her kan du gjøre egne klimaundersøkelser.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Klimaet på jorda er alt for viktig til at det bare skal bli overlatt til fagfolk, sier Sigmund Hov Moen, høyskolelektor i databehandling.
Han er mannen bak et dønn idealistisk prosjekt hvor temperaturdata fra verdens målestasjoner samles og gjøres lett tilgjengelige for deg og meg gjennom nettstedet rimfrost.no.
- Dersom det blir tilrettelagt slik at man ikke trenger å ha doktorgrad i klimaforskning for å gå inn og konstatere at det har blitt varmere, har vi kommet et skritt videre når det gjelder å motivere folk, tror Hov Moen.
Vokser
Da forskning.no omtalte prosjektet første gang i mai i fjor, var det lagt inn 440 måleserier i databasen. Vil du vite mer om bakgrunnen for prosjektet, kan du lese denne saken.
- Nå er det 1050 måleserier i basen, forteller Hov Moen.
Dessuten har nettsiden fått nye muligheter for å gjøre trendanalyser på dataene.
- Trendanalysen har blitt sterkt utbygd, så nå kan du kjøre mange egne analyser, for eksempel for land eller regioner, og få ut tall som stemmer med det FNs klimapanel kommer ut med, forteller Hov Moen.
Nettstedet finnes også på 10 forskjellige språk.
Her kan du på egen hånd finne ut om det blir varmere eller kaldere i Norge - eller andre steder i verden.
- 95 prosent av alle målestasjonene viser en stigende tendens, det er det ingen tvil om. Ekspertene kaster seg over det og prøver å finne ut hva det skyldes.
- Uansett kan det umulig være lurt å pumpe opp hydrokarboner, som jorda har brukt hundrevis av millioner av år på å hermetisere, bare for å varme rumpa si, sier Hov Moen.
Varmere i høyden
Han gir eksempler på hvordan Rimfrost kan brukes, og minner om temperaturendringene i Himalaya, som har ført til en bresmelting vi har fått høre mye om i mediene.
- Slår vi opp kinesiske målestasjoner på Rimfrost, ser vi at mange av målestasjonene som har registrert mest oppvarming, ligger veldig høyt over havet, så det ser ut som det blir varmere i høyden i Himalaya, forklarer Hov Moen.
For å samle inn temperaturseriene har han kontakt med store aktører som NASA, Meteorologisk institutt, den tyske værvarslingstjenesten og European Climate Assessment.
Bare de beste av måleseriene blir tatt med, det vil si de lange og uavbrutte måleseriene, eller indrefileten, som Hov Moen kaller det selv.
Annonse
- Dette er en bra arbeidsbenk for de som finner det interessant å jobbe med denne typen data - meteorologer, klimaforskere, eller folk som vil bruke det i skolen, sier han.
Tilnærming
Ved hjelp av Rimfrost kan du også se på temperaturutviklingen i verdens storbyer, eller du kan sammenligne temperaturtrendene fra to ulike målestasjoner
For tiden jobber Hov Moen med en versjon to av nettstedet, som skal være mer intuitiv, og blant annet bruke Google Maps så du kan zoome inn og finne de målestasjonene du vil ha frem.
- Det er ikke lett å forsøke å gjøre en tilnærming mellom fagfeltene matematikk, meteorologi og klimaforskning og vanlige folk. Det er jo snakk om kompliserte saker, sier Hov Moen.
Idealistisk prosjekt
Han har ikke fått noen midler for å drive med dette prosjektet - det er rett og slett et fritidsprosjekt.
- Naboen graver i hagen døgnet rundt når han ikke er på jobb. Du kan si at jeg graver i temperaturdata, forteller Hov Moen.
Skulle brukergrensesnittet på tjenesten være for komplisert, har Rimfrost også fått sin egen nyhetstjeneste.
- Her presenteres det daglig klimanyheter som er kjørt ut ved hjelp av Rimfrost, sier Hov Moen.
Vant pris
Tidligere i år vant nettstedet nkul-prisen for beste innhold. NKUL er en nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring, og arrangeres årlig på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Annonse
Om Rimfrost sa juryen:
- Dette er innhold med global sprengkraft. Juryen ser at flere fag er inkludert, og at forskerdata er omgjort til felleseie og felles interesse.
- Vi ser en betydelig gevinst i at elevene øyeblikkelig kan ta i bruk språk, geografi, realfag og kultur i denne smeltedigelen som kalles vår jord, og vårt ansvar!