Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

Utbyggere, arkitekter, bygningsarbeidere, naboer og de som skal bo i et nullutslippsområde, er på ulike vis involvert og har interesse i utviklingen.
Utbyggere, arkitekter, bygningsarbeidere, naboer og de som skal bo i et nullutslippsområde, er på ulike vis involvert og har interesse i utviklingen.

Klimavennlige nabolag må også være menneskevennlige

Forskere har undersøkt hvordan vi kan gjøre nullutslippsområder attraktive å bo i og peker på tre suksessfaktorer.

Byer står for om lag 80 prosent av energibruken og 75 prosent av klimagassutslippene på verdensbasis.

Derfor er det å redusere utslippene i byer og nabolag et lurt sted å starte hvis man skal ha sjanse til å nå målene i Parisavtalen.

Utvikler teknologiske løsninger

EU har mål om at det skal utvikles hundre energipositive nabolag i Europa innen 2025, og det forskes for fullt på tekniske løsninger som skal gjøre det mulig.

– Men for at de tekniske løsningene faktisk skal bli tatt i bruk, må vi sørge for at nabolagene også blir gode for folk, ikke bare for klimaet, sier forsker Daniela Baer i Sintef.

Sammen med kollegaer fra Sintef og NTNU har hun kartlagt hvordan de som utvikler nullutslippsområder og plussenergiområder i Norge, også sørger for sosial innovasjon.

Det handler nettopp om å utvikle teknologiske løsninger som gjør samfunnet bedre å leve i. Det kan for eksempel være ved å legge til rette for inkludering, trivsel, trygghet, god helse og bokvalitet for innbyggerne.

Alle parter må bidra til god byutvikling

Det er mange mennesker som på ulike vis er involvert og har interesser i utviklingen av et nullutslippsområde. Det kan være utbyggere, arkitekter, bygningsarbeidere, naboer og de som skal bo i området.

Alle disse skal bli invitert til å bidra i prosessen. Kunnskapen de sitter på og de ulike gruppenes behov må bli kjent for at resultatet skal bli best mulig.

Men å planlegge et område med null utslipp av klimagasser er nytt for de fleste involverte.

– Samarbeid mellom de ulike aktørene og interessentene er derfor spesielt viktig ved utvikling av nullutslippsområder, fordi det er helt andre rammebetingelser enn ved vanlig områdeutvikling, sier Baer.

Hun har tidligere kartlagt verktøy kommuner og områdeutviklere bruker for å involvere innbyggere og andre som berøres av planlagt områdeutvikling.

Tolv pilotområder i Norge

Forskerne bak den nye studien har undersøkt hvordan tre ulike prosjekter har lagt til rette for sosial innovasjon i planlegging av til sammen tolv nullutslippsområder i Norge.

Ved å sammenlikne prosjektene har de identifisert ulike tilnærminger til innbyggermedvirkning, samarbeid mellom aktører og kompetansebygging.

Tre suksessfaktorer

Resultatene fra undersøkelsene kom ikke som noen stor overraskelse på forskerne. For å lykkes med sosial innovasjon i utvikling av nullutslippsområder er det viktig å:

  • Avklare hvem som har ansvaret for å tilrettelegge for sosial innovasjon.
  • Sørge for at de som driver medvirkningsprosesser, har rett kompetanse til å tilrettelegge for sosial innovasjon.
  • Vurdere hvordan ulike aktører og interessenter kan bidra til sosial innovasjon gjennom samarbeid.

– Med disse funnene har vi enda bedre belegg for å gi råd til de som skal planlegge nullutslippsområder i framtiden, sier Daniela Baer.

Referanser:

Daniela Baer: Tools for stakeholder engagement in zero emission neighbourhood developments. ZEN REPORT No. 13 – 2019.

Daniela Baer mfl.: Approaches to Social Innovation in Positive Energy Districts (PEDs)—A Comparison of Norwegian Projects. Sustainability, 2021. Doi.org/10.3390/su13137362

Powered by Labrador CMS