Isen smelter, temperaturen stiger, framtiden blir formet av hvor raskt vi kan bremse CO2-utslippene. Er det en klimakrise? Et klimasammenbrudd? Gi oss din mening nederst i denne artikkelen eller i Facebook-gruppen Red verden. (Foto: Tony Skerl / Shutterstock / NTB scanpix)
Isen smelter, temperaturen stiger, framtiden blir formet av hvor raskt vi kan bremse CO2-utslippene. Er det en klimakrise? Et klimasammenbrudd? Gi oss din mening nederst i denne artikkelen eller i Facebook-gruppen Red verden. (Foto: Tony Skerl / Shutterstock / NTB scanpix)

Skal vi kalle klimaendringer for «klimakrise»?

Den britiske avisen The Guardian skifter ordvalg. Bør andre medier følge etter? Forskere gir sitt syn på saken.

Publisert

Klimakrise. Klimasammenbrudd. Global oppvarming.

Det 200 år gamle britiske avisen The Guardian dropper bruken av vanlige ord som klimaendringer og global oppvarming.

Vi trenger skarpere ord for å beskrive jordas tilstand ifølge vitenskapen, skriver avisen om beslutningen.

– Vi vil sikre at vi er vitenskapelig presise, samtidig med at vi kommuniserer tydelig til leserne våre. For eksempel lyder uttrykket «klimaendringer» ganske passivt og mildt, i forhold til at forskere snakker om en katastrofe for menneskeheten, forklarer sjefredaktør Katharine Viner.

The Guardians beslutning kommer i kjølvannet av store FN-rapporter som blant annet konkluderer med at vi trenger umiddelbare tiltak hvis vi skal unngå at temperaturen på jorda stiger drastisk på grunn av CO2-utslipp.

Uten slik handling vil både mennesker, dyr og planter få store problemer, er budskapet i den siste rapporten fra IPCC.

– Et godt valg

Andre medier bør vurdere å følge opp endringen fra den avisen, mener Esben Bjerggaard Nielsen, som forsker på klimaspråkbruk som førsteamanuensis ved Aarhus Universitet i Danmark.

Han forteller at et grunnprinsipp i retorikk er at ordvalget påvirker både synet på verden og valgene vi gjør. Når vitenskapen krever handling, bør mediene følge opp, mener Nielsen.

– Det er klart at noen vil se det som en rød klut. Men det vil nok mest gjelde de som fortsatt diskuterer om klimaendringene er menneskeskapte.

– Nye ord kan mobilisere, gjennom å påvirke dagsordenen. Hvis vi snakker om klimakrise, blir det lettere for folk å presse politikerne til handling, konstaterer Nielsen.

Yngre generasjoner verden over omtaler allerede klimaendringer med sterkere ord, her illustrert ved 16 år gamle Greta Thunberg.

England, Skottland, Wales og Irland har i vår lagt seg i samme spor og erklært «krisetilstand» for å signalisere behov for drastisk handling.

Klimaord er politisk ladet

Sjefredaktør Vibeke Hjortlund i videnskab.dk er opptatt av å skrive korrekt og presist. En beslutning om å endre språkbruken kan bli oppfattet som politisk.

Klima er ett av de viktigste emnene i valgkampen, og venstre- og høyresiden har et ulikt syn på hvor mye vi skal gjøre.

The Guardian er kjent som en sentrum/venstre-avis. Da er det enklere å ta stilling.

Esben Bjerggaard Nielsen understreker at det nye ordvalget er basert på retorikken som brukes av vitenskapsfolk.

Han peker også på at dagens klimaspråk allerede er farget av politikk.

Når vi snakker om «klimaendringer» i stedet for «global oppvarming», skyldes det ifølge forskeren en massiv innsats fra republikanerne i USA.

– Vi bruker et språk som er farget av aktører som vil dekke over problemene. Vi som forsker på klimakommunikasjon, har lenge vært opptatt av hvor vanskelig det er å få folk til å forholde seg til noe som først vil skape store problemer om mange år. Det er det The Guardian forsøker å gjøre noe med, mener Nielsen.

Professor: Fornuftig å utfordre klimabenektelse

Professor Jens Hesselbjerg Christensen har vært hovedforfatter på en rekke rapporter fra FNs klimapanel, IPCC. Han er enig med retorikkforskeren.

Christensen mener at The Guardian har truffet en viktig beslutning, ikke minst fordi begreper som «klimaendringer» har blitt «shanghaiet» av folk som tror klimaet bare endrer seg på grunn av naturlige fenomener.

The Guardian dropper samtidig bruk av ordet «klimaskeptiker». Nå skal de omtales som «klimafornektere»; en beslutning Christensen støtter. Ordet skeptiker tilslører nemlig det faktum av vitenskapsfolk selv er kritiske til sitt eget arbeid, mener han.

– Begrepsforvirring gjør det vanskelig å formidle hvor alvorlig problemet er. The Guardians endringer i språkbruk bør vi hilse velkommen, konkluderer Christensen, som er professor i klimafysikk ved Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet.

Professoren legger til at ord kan ha ulike nyanser og verdier på engelsk, som ikke alltid får seg oversatt til andre språk.

«Climate denier» eller «global heating» har innebyggede premisser og referanser på engelsk som ordene «klimafornekter» og «global oppvarming» ikke helt fanger opp.

– Derfor må vi være nøye med å velge ordene våre, mener Christensen.

DMI holder på etablert språkbruk

Andre forskere har større bekymringer. For hvordan vil skarpere ord påvirke klimadebatten?

Ved Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) forskes det både på vær og klima.

De vil foreløpig ikke endre på sin begrepsbruk.

– Både «krise» og «sammenbrudd» er veldig verdiladede ord, og DMI vil ikke endre språkbruk – og i hvert fall ikke erstatte nøytrale ord med verdiladede ord, ettersom vi risikerer å sette vår troverdighet på spill, skriver klimavitenskapelig rådgiver i DMI, Tina Christensen, i en e-post.

– Hvis DMI skal tas på alvor som en viktig kilde innen klimavitenskap, må vi være nøye med ordvalget. Det kan skape forvirring hvis vi plutselig introduserer nye ord, heter det videre i e-posten.

Kan skarpe ord virke mot sin hensikt?

Erlend Moster Knudsen har en doktorgrad i klimadynamikk fra Universitetet i Bergen.

Han har forsket på både klimaendringer og forskningskommunikasjon ved universiteter i Norge, USA, New Zealand og Tyskland. Han er særlig opptatt av om ord får oss til å handle; noe vitenskapsfolk er enige om at det er behov for.

Han mener ord som «krise» og «katastrofe» vil spore noen mennesker til handling, mens andre vil gi opp og bli mer passive.

– Man risikerer å glede den harde kjernen, uten at det nødvendigvis fører til mer handling. Samtidig vil andre kunne angripe ordvalget og skape mer polarisering, mener Knudsen.

Han legger likevel til at sterkere ord kanskje kunne anspore politikere til vanskelige, men nødvendige beslutninger.

– Uansett tror jeg det er veldig viktig å ha en tydelig dialog om hva man gjør og hvorfor. Og hvis man bruker ord som «krise» og «katastrofe», bør man sørge å fortelle hva man kan gjøre for å løse problemene, mener Knudsen, som i dag jobber hos StormGeo.

Klimaendringene vil etter all sannsynlighet blir verre i framtiden.

Hvis vi omtaler klimaendringene i dag med ord som krise og katastrofe, hvilke ord skal vi så bruke om ti år, spør Knudsen. Han frykter språklig inflasjon.

Hva med alt det andre?

Ved Københavns Universitet forsker professor Katherine Richardson på klimaendringer. Hun er til dels enig i at det gir mening å skru opp dramatikken.

– Ord betyr veldig mye, og jeg synes Guardian har et poeng, mener Richardson, som er leder av Sustainability Science Center ved Københavns Universitet. Men hun har sine forbehold.

Richardson arbeider nemlig med andre felt også, nylig som ett av noen få utvalgte medlemmer i en arbeidsgruppe nedsatt av FN.

Arbeidsgruppen undersøker hvordan det går med FNs 17 bærekraftmål. Målene tar for seg alt fra tilgang til rent vann og vindenergi til mindre fattigdom og forbruksfest.

Richardson frykter at sterkere ord i klimadebatten kan fjerne fokus fra at andre områder også skriker etter handling. Vi forurenser, vi utnytter miljøet og utrydder dyr og planter.

Richardson mener «biologisk mangfold-krisen» er enda mer alvorlig enn klimakrisen. Når en art er utdødd, kommer den aldri tilbake igjen.

– Klimaet er bare ett uttrykk for en mye større utfordring – nemlig at vi for vår egen skyld må begynne å forvalte vårt forhold til miljøet på planeten. Klimaet er absolutt ikke den eneste krisen, skriver hun.

Samtidig står vi overfor den store utfordringen at vi mennesker ikke har forstått hvor viktig det er å prioritere «bærekraft» – altså planetens velferd på en lang rekke områder – som helt sentralt for livet til barna våre i framtiden, skriver Richardson.

Hva skal vi gjøre med språket på de områdene som på mange måter er minst like viktige som klimaet?

Uansett hva svaret er, må mediene velge.

Ifølge sjefredaktør Vibeke Hjortlund skal videnskab.dk nå i tenkeboksen.

– The Guardians beslutning gir absolutt stoff til ettertanke. Vi drøfter nå om vi skal justere ordvalget. – Det krever omtanke og innsikt, for vi er ikke aktivister og har ingen partipolitisk tilhørighet. Vi er på vitenskapens side, og vi setter evidensen i høysetet. Derfor er det viktigste for oss å være så presise som mulig i språkbruken vår, sier Hjortlund.

– Vi legger stor vekt på å sikre at innholdet vårt ikke blir misforstått. Det innebærer blant annet at vi ikke innfører radikale endringer av språkpolitikken fra den ene dagen til den andre. Men i takt med at ny kunnskap blir etablert, vil vi naturligvis endre på hvordan vi beskriver verden.

– De språklige overveielsene er for øvrig en parallell til at vi tidligere har endret vår journalistiske praksis slik at vi ikke lenger automatisk henter inn en klimaskeptiker – eller klimabenekter – og gir vedkommende like stor vekt som en representant for den etablerte vitenskapen. Tvilen om hvorvidt den globale oppvarmingen – eller opphetingen – er menneskeskapt, er fjernet, konstaterer Hjortlund.

Referanser:

R.G. Veldman: «Narrating the Environmental Apocalypse: How Imagining the End Facilitates Moral Reasoning Among Environmental Activists», Ethics & the Environment (2012). muse.jhu.edu/article/478473. Sammendrag

E. Maibach mfl: «Global Warming's Six Americas 2009: An Audience Segmentation Analysis». (2009)

I. Rice mfl: «Climate Change Means Everything-Change: Apocalyptic Rhetoric as Diagnosis of Systemic Dysfunction». Rhetorics Change/Rhetorics Change. Parlor Press, 2018.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.