Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

Klimaendringer og tining av permafrosten på Svalbard truer alle konstruksjoner som er fundamentert i og på bakken.

Vår arktiske kulturarv trues av klima­endringer

Kulturarven på Svalbard viser menneskers aktivitet i et hardt og skjørt miljø. Nå jobber forskere med å bevare den for ettertida.

Longyearbyen og Ny-Ålesund er tidligere kullgruvesamfunn med mange verdifulle historiske kulturminner.

Slike minner og steder gir innsikt i det sosiale, religiøse og økonomiske livet til våre forfedre. Det handler også om identitet og tilhørighet, og om attraksjoner for både lokale og besøkende.

Kulturminner kan få en viktig rolle i en bærekraftig utvikling.

– Kulturarven på Svalbard har ikke noen urbefolkning, men en historie som går tilbake til tidlig på 1600-tallet, sier prosjektleder og forsker i Sintef, Anatoly Sinitsyn.

Han leder arbeidet i prosjektet PCCH-Arctic, «Polar Climate and Cultural Heritage – Preservation and Restoration Management». Målet er å bidra til å bevare den sårbare kulturarven i nord.

Strategi for bevaring

På Svalbard forteller kulturminner unike historier om jakt, fangst, kulldrift og vitenskapelig virksomhet over hele øygruppen.

Bevaring møter to store utfordringer: et stadig varmere klima og økende menneskelig aktivitet. Verdiene i kulturarven kan likevel spille en viktig rolle i en bærekraftig utvikling i nord.

– I lys av raske klimaendringer er strategier for bevaring og restaurering sterkt nødvendige, sier Sinitsyn.

Forskerne henter nå inn informasjon for å lage datamodeller av klima og permafrost. Dette vil bli brukt til å utvikle strategier for bevaring. Forskerne er også i dialog med de som lever rundt eller besøker kulturminnene jevnlig.

– Målet er retningslinjer som kan brukes til å forvalte konkrete kulturminner i Longyearbyen og Ny-Ålesund, men også generelt i arktiske områder, forklarer Sinitsyn.

En taubanebukk på et deformert tømmerfundament, som er påvirket av jordbevegelser i en permafrostskråning i Endalen i nærheten av Longyearbyen.

Et varmere Arktis truer kulturarv og miljø

Mye kan ødelegge for kulturminner, som oppvarming av permafrost og kysterosjon. Jordskred, steinsprang og snøskred kan også forårsake alvorlige endringer av landskap og kulturmiljøer.

De historiske bygningene ble aldri bygget med evig liv i tankene, og heller ikke med noen bevissthet om fremtidige klimaendringer. Tømmerfundamenter for bygg og konstruksjoner blir utsatt for råte, selv i kaldt klima som på Svalbard.

Klimaendringene tvinger fram dyptgripende endringer i mange arktiske samfunn.

Rundt Svalbard minker havisen. Nye områder blir tilgjengelige i større deler av året for turisme, transport, forskning eller ressursutnyttelse dersom dette ikke blir regulert. Tinende permafrost kan skade bygninger og infrastruktur.

Det eldste huset i Ny-Ålesund – Green Harbour-huset fra 1909 hviler på et enkelt fundament av tømmer.

Permafrosten stabiliserer – foreløpig

Mange av bygningene og konstruksjonene på Svalbard som har fundamenter av trestokker i permafrosten, er definert som kulturarv.

Noen historiske hus er plassert direkte på terreng. Svalbard har mange bratte bakker og mye fjell. Så langt har permafrosten vært en stabiliserende faktor.

Men den delen av jorda som fryser og tiner, blir stadig dypere nettopp på grunn av økte temperaturer og fordi den dypere permafrosten tiner.

Perioden med råte og forfall blir dermed utvidet. Sinitsyn forklarer at dette vil destabilisere både konstruksjoner og grunnen de står på.

Klimaendringene kan dermed påvirke ulike konstruksjoner i Longyearbyen og andre arktiske bosetninger, ifølge forskeren.

Bærekraftig turisme

Økt menneskelig aktivitet kan slite på kulturminner, mens riktig forvaltet kulturarv er en ressurs for utviklingen av en bærekraftig turisme.

I prosjektet PCCH-Arctic jobber forskere fra naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora sammen for kulturarven på Svalbard. Forskerne vil vurdere framtidig utvikling innen reiseliv og lokalsamfunn.

– Vi skal også undersøke tidligere og nåværende regelverk for kulturarv, sier en av forskerne som deltar, Thor Bjørn Arlov ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

De er i gang med å utvikle bedre metoder for klimamodellering, som viser hva nedbrytning av permafrost kan bety for kulturminner i arktiske strøk.

Om prosjektet

  • Prosjektet PCCH-Arctic (Polar Climate and Cultural Heritage – Preservation and Restoration Management) skal bidra til å bevare den teknisk-industrielle arven i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Begge stedene er tidligere kullgruvesamfunn med mange verdifulle historiske kulturminner.
  • Prosjektet støttes av Norges forskningsråd og prosjektpartnerne under POLARPROG-programmet, som skal bidra til Norges særlige ansvar for å innhente forskningsbasert kunnskap om polarområdene til beste for samfunnet.
  • Datainnsamling om miljø- og permafrostforhold i Ny-Ålesund vil være basert på samarbeid med flaggskipprogrammene til Atmosphere and Terrestrial Ecosystems, siden permafrostparametere overvåkes i sammenheng med andre studier.
  • Hovedmålet med prosjektet er å bygge en kunnskapsbase for bærekraftig forvaltning av kulturarven i Arktis. Dette skal skje i nært samarbeid med prosjektpartnerne, som har ansvar for forvaltning og vedlikehold av kulturminner og bygninger.
  • Retningslinjene skal bidra med en objektiv og beslutningsstøttende forvaltningsmetodikk for kulturarv. Metodikken vil bli utdypet ved tilpasning av standard tekniske risikobaserte beslutningsmetoder for permafrost, støttet av etiske og kulturelle hensyn.
  • Forskningspartnere er Sintef (prosjektleder), Universitetet i Oslo, Meteorologisk institutt og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Brukerpartnerne er Longyearbyen Lokalstyre, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Kings Bay AS. En referansegruppe har representanter fra Sysselmesteren på Svalbard, Riksantikvaren og Visit Svalbard AS.
Powered by Labrador CMS