Stiger den globale temperaturen eller har den flatet ut? Forfatterne av dette debattinnlegget heller til det siste, og mener at IPCCs langtidsprognoser har feilet betraktelig.
Før vi går inn på Prestruds påstander, vil vi redegjøre for de mest relevante globale temperaturmålingene. De finnes åpent på internett og på Ole Humlums www.climate4.you.com:
MSU UAH (Global Hydrology and Climate Center University of Alabama at Huntsville, USA)
MSU RSS (National Oceanographic and Atmospheric Administration (NOAA) USA)
HadCRUT3 (Hadley Centre for Climate Prediction and Research UK)
NCDC (National Climatic Data Center (NCDC), USA)
GISS (Goddard Institute for Space Studies (GISS), at Columbia University, New York City, USA)
MSU UAH og MSU RSS er satellittmålinger som først startet opp i 1979. De er ikke influert av Urban Heat Island (UHI) slik de landbaserte målingene er.
Urban Heat Island kjennetegnes ved økt temperatur på grunn av urban utbygging som blant annet skyldes mer stillestående luft, redusert fordampning, endret refleksjon, og varmeavgivelse fra bygninger og biler.
Figuren under viser den senere tids temperaturutvikling fra 1995 til januar 2012, som var temaet for Prestruds innlegg.
Månedlige temperaturavvik 1995 – januar 2012 for UAH MSU(blå), RSS MSU(svart), GISS(rød), NCDC(fiolett) og HadCRUT3(grønn) relativt til gjennomsnittsverdi i 10-årsperioden: Januar 1979 – desember 1988. I figurens nederste høyre hjørne vises det at satellittmålingene UAH MSU og RSS MSU for januar 2012 nærmest ikke har endret seg siden perioden januar 1979 – desember 1988. De landbaserte målingene GISS, NCDC og HadCRUT3 har øket med hhv 0,18, 0,15 og 0,14 grader C.
Har ikke økt signifikant siste 15 år
Når vi studerer figuren vil de fleste ved øyesyn kunne si at temperaturen har stagnert eller flatet ut de 10 siste årene – altså fra og med 2002. Dette er en overordnet betraktning basert på temperaturmålingene samlet sett.
Her er det viktig å forstå hva signifikans er. En statistiker vil vanligvis ha 95 prosent signifikans for å komme med en konklusjon. Det betyr at det skal være 95 prosent sannsynlighet for å ha riktig konklusjon.
Hva skjer når vi evaluerer utsagnet til Phil Jones for hver av de 5 temperaturmåleseriene basert på målinger til og med 2011 ved bruk av regresjonsanalyse?
For UAH MSU, RSS MSU, HadCRUT3, NCDC og GISS er det mindre enn 95 prosentsannsynlig at temperaturen har gått opp de siste henholdsvis 17 år, 19 år, 17 år, 14 år og 15 år.
Som nevnt ville en statistiker trekke en slik slutning når det er et krav om et signifikansnivå på 95 prosent. Det betyr at konklusjonen som Phil Jones trakk for noen år siden fremdels står ved lag.
IPPCs prognoser har feilet
Det er også mulig å bruke regresjonsanalyse til å beregne når temperaturtrenden går nedover. Dette er gjort for de samme seriene med temperaturmåledata. Det er brukt årsgjennomsnitt i beregningene.
Annonse
For RSS MSU og HadCRUT3 viser regresjonsanalysen at temperaturtrenden har gått nedover siden 2001 – altså i 11 år. For NCDC og GISS har temperaturtrenden gått nedover de 7 siste årene. UAH har såpass høye verdier fra den siste El Niño i 2009 at det blir få år med negativ temperaturtrend.
Det er nå fristende å arrestere Prestrud for stråmannsargumentasjon. Han påstår at temperaturen fremdeles går markant oppover og at den ikke har flatet ut. Vi har nå vist ved en figur som leserne selv kan tolke samt presentert diverse statistiske analyser som viser at den globale temperaturen udiskutabelt har flatet ut.
Kan det være at Prestrud med dette prøver å skjule at IPCCs langtidsprognoser har feilet fullstendig? Og dette er hovedpoenget! Det er i tidligere innlegg på forskning.no vist at IPCCs prognoser har feilet betraktelig. Dette blir nå klarere og klarere for hvert år som går.
Det er altså ikke utflatingen som er det essensielle, men det forhold at IPCCs prognoser ser ut til å feile mer og mer, og ikke minst på bakgrunn av at den menneskeskapte CO2 produksjonen som samtidig øker atskillig mer enn det høyeste utslipsalternativet som de har i sine prognoser. IPCC feiler med andre ord seriøst både med hensyn til CO2 og temperatur!
Endrer ikke på måledataene
Prestrud viser en figur fra en artikkel fra Foster og Ramsdorf med de samme 5 måledataseriene som vi har presentert. Men dette er ikke de originale måledata, men data som Foster og Ramsdorf har justert basert på en rekke antakelser. Vi mener dette ikke er veien å gå.
Det er uhyre viktig å ta vare på de originale måledataene slik de er og så bruke disse dataene til å lage globale temperaturprognoser. Da vil klimavariabler som er viktige for den globale temperaturen inngå og benyttes i selve prognosemodellen.
Vi har en tilnærming der vi ikke endrer på måledataene før vi lager prognoser.
I de prognosene som vi har laget, vil den globale temperaturen nå går nedover de nærmeste 10-årene. Dette er i klar motstrid med den trenden som vises i Prestruds figur og med hans påstand om at det ikke er grunnlag for å fastslå at den globale oppvarmingen har stoppet opp.
