Kronikk: Klimaprognoser i ti punkter

Kjell Stordahl svarer her på Rasmus Benestad innlegg "Har oppvarmingen stoppet opp?" Han tar for seg 10 sentrale punkter og ber om å dokumentasjon på hvert enkelt av disse- er de feilaktige, udokumenterte eller baserer de seg på fordommer?

Publisert

Rasmus Benestad hevder om mitt innlegg IPCC og temperatur på forskning.no 19.2 at jeg fremmer feilaktige og udokumenterte påstander, at jeg forvirrer leserne og baserer meg på fordommer.

I tillegg spør han om hensikten med mine utspill, ber meg gjøre grundig research og spør om jeg ønsker å skape mer forvirring.

Udokumenterte påstander?

Jeg har arbeidet med prognoser i 35 år og er dr.philos i langtidsprognoser. Faglig sett anser jeg meg kvalifisert til å kommentere IPCCs langtidsprognoser på temperatur.

Jeg har hovedsakelig benyttet informasjon fra IPCCs Fourth Assessment Report, men også fra andre kilder som jeg har oppgitt. Dette burde det ikke være vanskelig å finne ut av.

Benestad bør konkretisere hva som er feilaktige og udokumenterte påstander.

Jeg tar derfor utgangspunkt i mitt innlegg fra 19.2 og de viktigste punktene som jeg trakk frem:

- I Manns “hockeykøllegraf” er det ikke identifisert noen Middelalder-varmeperiode.

- Rapporten fra National Academy of Science (NAS) sier: “Large-scale surface temperature reconstructions yield a generally consistent picture of temperature trends during the preceding millennium, including relatively warm conditions centered around A.D. 1000 (The Medieval Warm period).

- Figur 2 i mitt innlegg viser NAS’ rekonstruksjon av temperaturutviklingen.

- Eksistensen av den lille istiden ble påpekt. Dette uttrykker NAS-rapporten som følger: “The existence and extent of a “Little Ice Age from roughly 1500 to 1850 is supported by a wide variety of evidence including ice cores, tree rings, borehole temperatures, glacier length records, and historical documents”.

- Jeg viste figur 3 med temperaturutviklingen 1850 - 2005 som IPCC blant annet har brukt i sammendrag for politikere og policymakers. Samtidig påpekte jeg at figur 3 viser at den globale temperaturen har økt med 0,7 -0,8 grader etter den lille istiden og at det er naturlig at en del av denne økningen skyldes at den globale temperaturen da var uvanlig lav.

- Så sier jeg at temperaturen har økt sterkt i perioden 1970 - 1998, men at den de siste 10 år har stått stille. Dokumentasjon av HadCRUT3 målingene av den globale temperaturen er vist som figur i mitt innlegg Fortsatt uklarhet om klimaprognoser.

- IPCC ser på CO2 som en viktig driver for temperaturøkning. Jeg angir at CO2-konsentrasjonen siden slutten av den lille istiden har økt med 104 volumenheter per million i atmosfæren, hvorav 20 volumenheter de seneste 10 år.

- Det konstateres at 19% av CO2-økningen siden 1850 har kommet de seneste 10 årene uten at temperaturen har økt.

- I tillegg vises figur 4 som er hentet fra side 14 i Summary for policymakers IPCCs Fourth Assessment Report. Den viser temperaturprognoser laget i 2000. Jeg har i tillegg lagt inn målt global temperaturutvikling fra 2000 til 2007.

- Figuren viser da som jeg påpekte, at IPCCs temperaturprognoser for samtlige 4 utslippsscenarier ligger høyere enn faktisk målt global temperatur. Dette gjelder også for det scenariet som var basert på at utslippsnivået skulle holde seg på år 2000-nivå - noe som dessverre ikke har skjedd. I tillegg ligger også usikkerhetsgrensene til prognosene høyere enn faktisk målt global temperatur.

Hensikt med å gi temperaturinformasjon

Det er selvsagt viktig når en skal lage, eventuelt vurdere prognoser, å få oversikt over den variabelen (her temperaturen) som det skal lages prognoser for og gjerne også de viktigst forklaringsvariable. Det var jo nettopp dette jeg satt opp i det forrige innlegget!

Jeg ber Benestad dokumentere (slik at det ikke blir ham som beskyldes for udokumenterbare påstander) hva som er feil, udokumenterbart og eventuelt også fordommer i de 10 punktene angitt over.

Ellers er jeg overrasket over at Benestad bruker så mye energi på å hevde at Manns arbeid hovedsakelig er riktig.

For meg er det nok å konstatere at NAS har identifisert en Middelalder-varmeperiode og en mer markant Liten Istid 1500 -1850. Dette ble borte i hockeykøllegrafen til Mann.

IPCC bør beklage dette og så være ferdig med saken! I tillegg bør IPCC etter mitt skjønn oppgi at det var en liten istid frem til 1850 når de i så stor grad presenterer globale temperaturkurver med start fra 1850.

For meg virker det som IPCC ikke ønsker å kommentere dette. Dette er en grunn til å få inn statistisk kompetanse - statistikere ville helt uhildet presentere og kommentere denne utviklingen.

Årlige temperaturendringer

Når Benestad uten dokumentasjon påstår at jeg ikke har skjønt forskjellen på vær og klima, faller det på sin egen urimelighet.

Vi snakker da ikke om at IPCC skal bruke modellene sine til værvarsling? Hvor har han det fra? Og hvorfor bruker han halvannen side av innlegget sitt på selvfølgeligheter?

I mitt innlegg var sitert et utsnitt i Sigbjørn Grønås sin artikkel på forskning.no om årlige temperaturendringer. Avsnittet etter følger opp med at den kortsiktige presisjonen på temperaturprognosene ikke er god og at det ligger store utfordringer i modellering av de underliggende prosessene.

Med andre ord er det stor usikkerhet i hvorledes den globale temperaturen utvikler seg fra år til år og kanskje fra femårs periode til femårs periode - slik vi har sett den siste tiden.

Statistisk kompetanse

Benestad påstår videre at jeg sier at IPCC ikke har statistisk kompetanse. Og han karakteriserer utsagnet som tull! Mitt poeng er at IPCC ser ut til å mangle statistisk kompetanse og på enkelte felter vil ha stor nytte av å få inn mer av dette.

Men Benestad ser ut til å ha lest det jeg har skrevet svært overfladisk, eventuelt ønsker han ikke å forstå dette! Jeg er derfor nødt til å komme med et par punkter på dette.

I min artikkel FNs klimapanel ser ut til å mangle statistisk kompetanse trekker jeg frem at styret i American Statistical Association (ASA) i juni 2007 kom med en sterk henstilling til statistikere om å gå inn på en rekke felter med sin kompetanse i IPCCs klimaarbeide.

I tillegg kommer jeg også inn på hvorledes viktige statistiske data nærmest gjemmes bort i IPCC’s Fourth Assessment Report.

Jeg gir eksempel på sentral informasjon som presenteres mangelfullt i sammendragene som jo er det som leses av politikere og beslutningstagere. Dette virker underlig og er heller ikke forenlig med statistisk tankegang. Se min artikkel for nærmere beskrivelser.

Ubetydelig usikkerhet?

Benestad har et avsnitt i sitt innlegg med tittel ubetydelig usikkerhet. Dette må i beste fall gå på deler av prognosemodellen. Der er lett å konstatere at IPCCs prognoser for perioden 2000-2007 har bommet betydelig.

Man kan ikke uten videre se bort fra at det henger sammen med en betydelig usikkerhet i prognosene. Benestad sier videre: “Men det er ikke helt klart hva Stordahl mener med “usikkerhet”, da han ikke diskuterer usikkerhet i sin egen analyse”.

Jeg skjønner ikke helt hva Benestad mener med dette. I første omgang ber jeg ham lese min kronikk og to ekstra innlegg jeg har hatt på forskning.no om usikkerhet i klimaprognosene. Dersom dette ikke er godt nok for ham, skriver jeg gjerne ett til hvor jeg eksempelvis kan ta med mer statistiske begreper i vurderingene.

Det gjør ikke Benestads innlegg bedre at han gjør et nummer av at artikkelen til Green og Armstrong er publisert i “feil” tidsskrift. Det er litt trist at han ikke synes å ha lest mitt tidligere innlegg om dette på forskning.no der jeg trekker frem at Scott Armstrong er en av de største internasjonale kapasitetene på fagfeltet prognoser. Se http://en.wikipedia.org/wiki/J_Scott_Armstrong. ‘

Hadde de ønsket det, kunne de ha publisert artikkelen i helt andre tidsskrifter. Uansett er det interessant at tidsskriftet opptar Benestad mer enn innholdet.

Det er vanskelig å fri seg fra mistanken om at hva Benestad egentlig reagerer på er Green og Armstrongs hovedkonklusjon: IPCCs temperaturprognoser får strykkarakter.