- Naturkatastrofer er konfliktdempende

Tørke og flom fører ikke til konflikter, men kan bidra til økt fellesskapsfølelse og dempe faren for krig, ifølge norsk ekspert.

Av naturkatastrofer, er det tørkekatastrofer har størst konfliktdempende effekt, ifølge Slettebaks forskning. (Foto: Wikimedia Commons)
Av naturkatastrofer, er det tørkekatastrofer har størst konfliktdempende effekt, ifølge Slettebaks forskning. (Foto: Wikimedia Commons)

Mange frykter at flere naturkatastrofer vil medføre flere konflikter når kampen om ressursene tilspisses eller mennesker tvinges på flukt.

I dag arrangerer Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i samarbeid med Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Universitetet i Oslo, en konferanse om ekstremvær og katastrofer, i Oslo.

Rune Slettebak fra NTNU har lett etter et mønster mellom nærmere åtte tusen registrerte klimarelaterte naturkatastrofer som har funnet sted i alle land i hele verden de siste 60 år, og hvor det har blusset opp væpnet konflikt samme år eller påfølgende år.

Funnene presenteres i artikkelen med det beskrivende navnet «Don’t blame the weather», i årets første utgave av Journal of Peace Research.

Konklusjonen til Slettebak er at det er en sammenheng, men at den er kanskje ikke helt som mange tror.

- Funnene mine tilsier at i den grad klimarelaterte naturkatastrofer påvirker faren for borgerkrig og konflikt, så bidrar katastrofene til å redusere faren, sier Slettebak til forskning.no.

Altruisme

Dette bildet stemmer ifølge Slettebak godt overens med tidligere forskning innenfor såkalt katastrofe-sosiologi, hvor det har blitt forsket på hvordan mennesker reagerer i katastrofesituasjoner.

Amerikanerne var under den kalde krigen interessert i hvordan befolkningen ville oppføre seg dersom landet ble rammet av et atomangrep. Ettersom de ikke kunne simulere en atomeksplosjon på sin egen befolkning, tok de utgangspunkt i hvordan folk oppførte seg under naturkatastrofer.

16 000 intervjuer ble gjennomført i sammenheng med 144 naturkatastrofer, og resultatet overrasket forskerne. Folk ble ikke lovløse, men rasjonelle og omtenksomme.

- Naturkatastrofer bidrar på kort sikt til fellesskapsfølelse og altruisme blant de som er rammet. Denne fellesskapsfølelsen kan bidra til å senke konfliktrisikoen i området, sier Slettebak.

Men altruisme kan dessverre ikke forklare alt, påpeker Slettebak:

- En annen forklaring kan være at det rett og slett er tungvint å sloss under de kaotiske forholdene som følger etter en naturkatastrofe.

Tar oppmerksomheten

Bekymring for at klimaendringer kan føre til konflikt kommer tidvis til uttrykk fra politisk hold.

Blant annet sa statssekretær Gry Larsen i Utenriksdepartementet i en tale ved Nansenskolen i mars i fjor at vi har «All grunn til å frykte at klimaendringer, økt press på naturressurser, også i en del tilfeller vil gi seg utslag i væpnede konflikter».

Slettebaks forskning viser imidlertid at naturkatastrofen som har størst dempende effekt på konflikt er tørkekatastrofer, til tross for at dette er en katastrofe som potensielt sett kunne utløst en konlikt om vannressurser.

Rune Slettebak. (Foto: NTNU)
Rune Slettebak. (Foto: NTNU)

Å knytte klimaendringer og naturkatastrofer direkte til konflikter er ifølge Slettebak både upresist og potensielt skadelig, dersom målet er å forebygge konflikt og borgerkrig:

- Dersom vi antar at flere klimarelaterte naturkatastrofer fører til flere konflikter og flere kriger, så tar det oppmerksomheten bort fra de tingene som beviselig gjør det, slik som politiske og økonomiske forhold i et land, sier Slettebak.

Fattigdom viktigere

Fattigdom, en stor befolkning bestående av flere folkegrupper og et svakt semi-autoritært styre er i følge Slettebak oppskriften på borgerkrig. Også olje-eksporterende land viser seg å være mer utsatt.

Dersom disse faktorene er til stede, vil disse veie tyngre enn selve katastrofen med tanke på hvorvidt det utvikler seg en konflikt.

Slettebak underslår imidlertid ikke at det er viktig med oppmerksomhet omkring konskevensene fra klimaendringene.

Klimaendringene vil kunne bringe med seg mer ekstremvær og flere naturkatastrofer, og de vil alltid ramme de fattigste hardest.

- Men vi bør fokusere mindre på frykten for at klimaendringene skal føre til konflikter, og heller rette oppmerksomheten mot det som er de direkte konsekvensene av naturkatastrofer. Det vil si tap av menneskeliv og skade på eiendom, og hva vi kan gjøre for å begrense disse, sier Slettebak.

Uenighet blant forskerne

De siste årene har det vært flere studier som gjør rede for sammenhengen mellom konflikt og klimaendringer. I 2009 dokumenterte forskere fra University of California at år med høy gjennomsnittstemperatur førte til flere utbrudd av borgerkrig på det afrikanske kontinentet.

Året etter kom PRIO-forsker Halvard Buhaug med forskningsresultater som tilbakeviste denne sammenhengen. Men i august 2011 kunne vi igjen lese i tidsskriftet Nature at forskere mente El Nino påvirket utbrudd av borgerkrig.

Mye av den tidligere forskningen på feltet har sett på avgrensede geografiske områder, som Afrika og landene rundt ekvator i Sør Amerika og Asia. Flere av landene i disse områdene er fattige og har i flere tiår vært preget av konflikter.

- For å kunne vurdere hvilke faktorer som påvirker risikoen for borgerkrig må de testes for alle land, ikke bare de som i utgangspunktet har høy risiko, sier Slettebak.

Kilde:

Rune Thorkildsen Slettebak, “Don’t Blame the Weather!” (2012), Journal of Peace Research, Vol. 49 No. 1

Powered by Labrador CMS