Villet nedhugging – for å gi oss palmeolje, soya, kjøtt, trevirke og ikke minst det påstått «grønne» biodrivstoffet vi ønsker å erstatte oljen med – er en langt, langt større trussel enn brannene i Amazonas, skriver Erik Tunstad. (Foto: Lula Sampaio, AFP, NTB Scanpix)
Villet nedhugging – for å gi oss palmeolje, soya, kjøtt, trevirke og ikke minst det påstått «grønne» biodrivstoffet vi ønsker å erstatte oljen med – er en langt, langt større trussel enn brannene i Amazonas, skriver Erik Tunstad. (Foto: Lula Sampaio, AFP, NTB Scanpix)

Det er ikke klimaet du trenger å bekymre deg for når regnskogen brenner – det er det biologiske mangfoldet

KOMMENTAR: Det er ikke den senere tids branner du først og fremst skal bekymre deg for – men den brutale nedhuggingen – som har foregått i mer enn hundre år, og som slett ikke ser ut til å stanse. Snarere tvert imot, skriver Erik Tunstad.

Publisert

Det blir mer skog på kloden, ikke mindre, som forskere skriver i denne Nature-studien – og dermed får vi stadig flere trær som kan lagre CO2 – og vi kan senke klimaskuldrene en smule.

Problemet er at tilveksten finner sted utenfor tropene, samtidig som regnskogen forsvinner.

Men den forsvinner ikke på grunn av brann. Økt skogbrannfare er riktignok en mulig trussel som har vært nevnt i anledning global oppvarming – men det har ikke brent veldig mye mer i Amazonas nå i år, enn tidligere år, ifølge Berlingske Tidende.

Alarmismen vi har sett de siste ukene passer således inn i samtidens modus – vi skriker opp, og mister de egentlige sammenhengene av syne: Det som truer regnskogen er systematisk og storstilt industriell destruksjon – i et omfang som får de siste ukenes branner til å fremstå som peanøtter.

Amazonas både lager og regulerer klima

Regnskogene regulerer klimaet på to måter. For det første binder trærne opp en god del CO2, faktisk såpass mye at vi kunne sluppet unna mye fly-, bil- og båtskam, dersom vi hadde sluttet å hugge.

For det andre, skaper den sitt eget klima: Forsvinner Amazonas, skrev økologen Peter Bunyard i The Ecologist i 2015, vil nedbøren i området reduseres med 15 prosent – og Amazonasbassenget vil bli like tørt som Negev-ørkenen.

Dette var en påstand beregnet for avisenes forsider, og bør følgelig behandles med omhu – men Bunyard kan ha et poeng. Uten skogen, ville klimaet rundt ekvator vært et annet. Det er i stor grad regnskogen som muliggjør eksistensen av regnskog – og omliggende fuktige områder. Fjerner vi for mye av den, vil mye endre seg.

Regnskogen har sin egen vannsyklus, og skaper sitt eget vær – langt utenfor sine egne grenser. Noen omtaler regnskogen som en vannpumpe – den «pumper» fuktighet opp i lufta over seg.

Trær står med røttene begravet i jorda, stammen løfter bladene de meterne de trenger for å kunne motta sollys. Deretter breies greinene seg ut, bladene foldes ut som et solcellepanel, og motoren starter – les: fotosyntesen. Solenergi og CO2 fra lufta blir omdannet til organiske molekyler, altså mat for plantene. Deler av CO2-et lagres i planten – derav bildet av regnskogen – eller enhver skog – som en CO2-brønn.

For å holde fotosyntesen gående, trengs det vann fra bakken. For å frakte vannet opp til bladene, bruker treet rørceller, som virker som sugerør. Vannet står i en ubrutt søyle inne i rørene, og dras oppover fordi det oppstår et sug når det forbrukes i bladene.

Men alt vannet går ikke med til fotosyntesen. Bladene er glupske, og åpner porene på vidt gap for å få i seg mest mulig CO2. Dette fører til at mye vann fordamper. Det er dette vannet som skaper regnet i regnskogen.

Parallelt med utslippet av vanndamp, utsondrer bladene også oksygen. Men de forbruker omtrent like mye oksygen som de skiller ut. Å snakke om oksygen i anledning nedhugging av regnskog – eller brann - er dermed et villspor.

Hogst og brann

Men vi kan altså snakke om vann.

Vi kan bruke Amazonas som eksempel, både elva og skogen. I løpet av året flytter dette økosystemet på 1/5 av alt vann som fraktes i elver, overalt på kloden. Ved munningen er elva mer enn 30 mil bred, og sender enorme mengder ferskvann hundrevis av kilometer ut i Atlanterhavet. Den er så dyp at du kan manøvrere store skip hele veien fra Brasil til Peru.

Alt dette vannet er avhengig av det som skjer utenfor porene i milliarder av blader, høyt oppe i løvverket. Det finnes milliarder av trær. Hvert enkelt av dem kan pumpe mer enn tusen liter daglig. Til sammen blir det noe i nærheten av 20 milliarder tonn i døgnet, bare i Amazonas – dette er mer enn vannføringen i selve elva.

Man kunne kanskje trodd at det hadde fordampet enda mer vann, dersom trærne ikke var der – at atmosfæren hadde blitt enda fuktigere om vannet hadde fordampet rett fra jorda? Men nei – jorda hadde raskt tørket ut, og fuktigheten hadde blåst vekk. Vi skal selvfølgelig alltid være skeptiske til denne typen beregninger – men ulike forskere hevdet at moderat avskoging i Amazonas vil redusere nedbøren over vestre Amazonas i en størrelsesorden et sted mellom 15 prosent og 99 prosent. Vi kan altså risikere at Amazonasbassenget vil bli like tørt som Negev-ørkenen.

Regnskogene leverer selvsagt også fuktighet, skyer og regn til områdene nord og syd for ekvator – og former på den måten både klimasystemer og vinder langt utenfor sine egne grenser. Slik sett er brannene i Amazonas – og i andre regnskoger – av betydning for jordas klima.

Det er likevel viktig å huske, som jeg skrev innledningsvis, at villet nedhugging – for å gi oss palmeolje, soya, kjøtt, trevirke og ikke minst det påstått «grønne» biodrivstoffet vi ønsker å erstatte oljen med – er en langt, langt større trussel.

Både mot klimaet – og mot det du egentlig bør være redde for: Tap av biologisk mangfold.

Menneskeskapt vandalisme

Jeg har skrevet om dette mange ganger tidligere her på forskning.no – vi aner ikke hvor mange arter som finnes i regnskogene. Vi aner dermed heller ikke hva, eller hvor mye vi taper, etter hvert som regnskogene forsvinner.

Dette burde, i et føre var-perspektiv, gjøre oss ytterst forsiktige.

Den ene positive tingen vi kan si om de siste ukenes oppmerksomhet rundt branner i Amazonas, blir dermed at regnskogene får oppmerksomhet. Så får vi håpe at fokus med tiden skifter vekk fra panisk miljøredsel. Denne åpner egentlig bare dørene for dem som vil bagatellisere det hele: De som påpeker at bildene av brannene er gamle (for det har de til dels vært, flere år gamle bilder er brukt for å illustrere pågående branner), at dette er ikke så alvorlig (uten samtidig å minne om de virkelige truslene), at regnskogene alltid brenner (hvilket er et åpent spørsmål) og så videre.

Vi får håpe at fokus skifter herfra, og i stedet rettes mot det akutte behov verden har for å bevare skogen – ikke først og fremst mot brann og klimaendringer – men mot menneskeskapt vandalisme.

Av hensyn til klodens biologiske mangfold.

Halvert siden annen verdenskrig

Noen fun facts til slutt: Det er som kjent mye rart og mye ukjent der ute. Bare i Amazonas fant forskerne 441 nye arter av store dyr og planter i løpet av de tre årene fra 2010 til 2013. Det var 258 planter, 84 fisker, 58 amfibier, 22 reptiler, 18 fugler og ett pattedyr.

Nye insekter og annet småkryp finner forskerne hver eneste dag.

Alt dette lever i et økosystem som på verdensbasis ødelegges med en fart som gjerne oppgis i fotballbaner per sekund – et vanskelig mål å visualisere i forhold til størrelsen på kloden. Det vi kan anta, er at arealet tropisk regnskog på jorda er halvert siden annen verdenskrig – og at lite tyder på at vi har situasjonen under kontroll.

Som sagt, det viktigste ved de siste ukenes oppmerksomhet – er de siste ukenes oppmerksomhet. Så får vi gå videre herfra.