Det er lett å tenke at det ikke er noen vits for Norge å ta kraftige klimagrep så lenge Kina og India forurenser så mye som de gjør.

I en ny studie i tidsskriftet Nature Communications, finner forskere ut at det er mer sannsynlig at det blir aksept for klimatiltak i samfunnet om andre land også forplikter seg til tiltak.

Tre forskere fra Tyskland og USA står bak studien, som også er omtalt i en pressemelding fra University of Cologne.

les også

FNs klimapanel: De neste ti årene blir avgjørende

53 versus 60 prosent

10.000 tyskere, franskmenn, briter og amerikanere svarte på en spørreundersøkelse om i hvilken grad de var for eller mot innføringen av CO2-avgift.

De skulle svare på en skala fra én til ti hvor enige eller uenige de var.

60 prosent av de som svarte, mente at en slik avgift var akseptabel om andre land også innførte det.

I et scenario der andre land ikke innførte avgiften, var de litt mindre positive. Da ville 53 prosent akseptere en slik avgift.

Liker generelt ikke økte kostnader

Kanskje handler det om troen på at tiltakene faktisk har en virkning når flere bidrar.

– Når klimatiltak i eget land er forankret internasjonalt, er det mer sannsynlig at folk tror at disse reformene vil ha en positiv innvirkning på viktige sosiale, økonomiske og miljømessige bærekraftsmål, sier Michael Bechtel i pressemeldingen. Han en av forskerne bak den nye studien.

Bechtel forklarer at selv om folk generelt ikke er glad i økte kostnader, er det lettere å akseptere om andre land også ofrer mer.

– Å få til velfungerende, internasjonale avtaler er viktig ikke bare fra et naturfagsperspektiv. Det er også viktig for politikere som er interesserte i å sikre bredere offentlig støtte for kostbare klimatiltak i sitt eget land.

En slik internasjonal avtale er Parisavtalen. Den kan du lese mer om på FNs nettsider.

– For tidlig å vurdere hvor godt Parisavtalen fungerer

Parisavtalen trådte i kraft fra 2016. Tidligere i år spurte forskning.no Jørgen Wettestad om den fungerer godt. Han er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Det er for tidlig å vurdere, sa Wettestad.

– Det er gode argumenter for å si at dette er antagelig en mer effektiv tilnærming for å løse problemet, gitt at problemet er veldig komplekst, og det er viktig å få med alle land her.

Wettestad pekte også på at konkurransen om å få til mest mulig kanskje motiverer de ulike landene som avtalen omfatter.

– Om man tar inn det mest nylig avholdte klimatoppmøtet i Glasgow, så var det en del land og regioner som meldte inn mer ambisiøse målsettinger, blant dem EU. Møtet ga indikasjoner på at konkurransen om å være best i klassen kan fungere.

Vil ikke at andre skal betale mer

Parisavtalen handler om å støtte og hjelpe til med klimaomstilling heller enn å straffe dem som sliter, forklarte Wettestad i artikkelen.

Forskerne bak den nye studien finner at deltakerne deres heller ikke ønsket at andre land skulle betale mer enn dem selv. En mulig forklaring de peker på er at de ikke ønsker større ulikhet, selv om det gjelder et annet land enn deres eget.

Den litt mer brutale hypotesen er at ligger litt egoisme i det. Altså at det kan dreie seg om at høyere kostnader for andre land trolig vil føre til høyere kostnader for dem selv også på sikt.

Det er imidlertid bare fire land som deltok i studien. Kanskje hadde resultatene sett annerledes ut om folk fra flere land hadde svart? For eksempel var Norge tidlig ute med CO2-avgift, og har ikke vært med.

Referanse:

Bechtel, Michael M., Scheve, Kenneth F. og van Lieshout, Elisabeth. (2022). Improving public support for climate action through multilateralism. Nature Communications.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også fra Universitetet i Agder

– Dommedagsprofetier er ingen god strategi i klimadebatten