Sommeren bød på flom og ekstremvarme. Klimaendringene er igjen kommet tettere på for mange europeere. FNs klimarapporter kommer med stadig nye fakta og anbefalinger om hva verden må gjøre.

Klimaskeptikere blir likevel ikke overbevist. De tror ikke på at klimaendringene er menneskeskapte.

– Det er jo ikke slik at du automatisk lander på en endelig oppfatning når du får presentert ny forskningsbasert kunnskap. Folk som tror på klimaendringer, vil fortsette å tro på disse rapportene. Og de som ikke tror, vil fortsatt ikke tro, sier Alexander Ruser, professor i sosiologi ved Universitetet i Agder.

Analyse av sosial nettverk

Han har over lengre tid undersøkt hvordan et voksende antall klimaskeptikere bidrar til å forme politisk debatt og politiske løsninger i Tyskland.

Ved å analysere de sosiale nettverkene og se på forbindelser mellom mennesker ser forskeren flere tendenser.

– Det er sterke forbindelser mellom populistiske meninger, høyrevridde politikere, sosiale medier og amerikanske klimaskeptikere. Mange lever i en slags parallell verden, hvor de ser andre nyheter og andre politikere. En nyhet fra statskanaler, som NRK gjelder ikke – fordi de mener det kommer fra elitistiske medier, sier Ruser.

Fant forbindelser til klimaskeptikere i USA

Klimaskepsis har de siste årene blitt mer akseptert i Europa. I en ny EU-undersøkelse skilte også Norge seg ut: Blant seks land var det færrest i Norge som mente at klimaendringene er menneskeskapte.

I Tyskland vokste klimaskepsis-bevegelsen fra 2011 til 2017 – fra 7 til 16 prosent av befolkningen, ifølge spørreundersøkelser.

I en ny studie har Ruser sett nærmere på utviklingen.

– Tradisjonelt har Tyskland vært mer som Norge. Forskning sees på som politisk uavhengig, noe man kan stole på. I USA derimot er mange tankesmier sterkt knyttet til politikk og finansiert av politiske krefter. Klimaskepsis og fornektelse av klimaendringene er mer utbredt og i økende grad en del av en stadig mer polarisert politisk debatt, forklarer han.

Påvirker politikken

Disse holdningene har spredt seg til Tyskland, samtidig som et nytt høyrepopulistisk parti, Alternative für Deutschland, vokste frem.

Små aktører uten mye penger brakte sammen høyrevridde grupper, anti-miljøgrupper og populister.

– For eksempel organiserer de gjerne en konferanse hvor alle disse gruppene kommer sammen. Her inviteres ulike representanter, inkludert aktører fra USA og høyrepopulistiske medier. Med lite penger klarer de å bringe frem mye informasjon og oppmerksomhet, som distribueres videre.

Med slike metoder fikk aktørene mer fotfeste og innvirkning i den politiske debatten. Med fulgte også velskrevne rapporter fra privat-sponsede konservative tankesmier, som Heartland-instituttet i USA.

– Og det skal sies, når du leser gjennom rapportene til klimaskeptikere, er de ofte svært gode. Hvis ikke du er klimaforsker selv, er det vanskelig å se hva dette er, sier Ruser.

Klimaskeptikere er ikke én gruppe

Forestillingen om at klimaskeptikere bare er «dumme personer» som fornekter klimaendringene og ikke er interessert i å gjøre noe for en bedre fremtid, er farlig, påpeker Ruser.

– Det forsterkes videre i de politiske debattene, som ofte handler om at vi må overbevise dem som er skeptiske for å få gjennomført klimatiltak. Alt blir svart-hvitt. Det er skremmende.

Bildet er mer nyansert enn som så: Mens noen fornekter det hele, mener andre at klimaendringene er naturlige og at vi ikke kan gjøre noe med det. Noen er også enige i at endringene er menneskeskapte, men tror ikke på de politiske løsningene.

Andre er opptatt av fordelene med klimaendringene: Kristiansand har begynt å produsere vin. Sommeren blir lengre. Oslo blir snart som Nice.

Dommedag fungerer ikke

Ruser har derfor liten tro på retorikken i klimarapporter som sier at «vi har bare 12 år igjen», eller at «de neste 10 årene blir avgjørende»:

– Det funker ikke. Du legger det rett i fanget på klimaskeptikere. Selvsagt vil det bli alvorlige konsekvenser. Men å fremstille det med dommedagsprofetier er ingen god strategi.

Vilje til endring henger også sammen med økonomi. Det er lettere for en velstående familie å kjøpe seg el-bil enn for en alenemamma med deltidsjobb.

– Du gir en moralsk begrunnelse til den ene parten, det gode mennesket, mens alenemammaen blir den som gjør alt galt. Hvorfor skal mitt liv måtte bli verre? Dermed er det mye ved tankene fra klimaskeptikere som kan treffe godt og spre seg videre innad i egne nettverk, sier Ruser.

Han mener vi kan leve med at noen tar avstand til klimaendringene så lenge de godtar demokratiske avgjørelser og følger opp endringer som vedtas. Et eksempel er da USA og daværende president Barack Obama innførte «green jobs».

– Det funket fordi det ga folk en jobb, og det var det som betydde noe. Slik er det jo i et demokrati. Vi kan være uenige, men må gå med på det. På samme måte må vi akseptere fartsgrenser på veiene, og vi trenger ikke overbevise hver person i Norge om dette, sier han.

Personlige vitnesbyrd kan skape endring

Klimaskepsis-bevegelsen i Tyskland vokste frem under radaren, men klarte likevel med lite ressurser å få innvirkning på det politiske landskapet.

Så sterkt kan sosiale nettverk påvirke.

Ruser tror derfor at noe av løsningen i utfordringene rundt klimadebatten, ligger i å få frem flere klimahistorier – personlige vitnesbyrd om klimaendringene: Den eldre mannen som merker at utsikten mot den tidligere hvitkledde fjelltoppen har blitt grå hele året. Skientusiasten som noterer antall dager han kan gå på ski i løpet av året.

– Dette er ikke klimavitenskap. Men det forbindes med en personlig erfaring. Vi deler historier med våre nærmeste, familie og venner. Det som betyr noe for oss. Det er disse nettverkene vi må forstå, påpeker han.

Referanse:

Alexander Ruser: The Skeptic Who Came in from the Cold? The Formation of a Climate-Skeptic Alliance in Germany. Civil Society: Concepts, Challenges, Contexts, 2022. Sammendrag. DOI: 10.1007/978-3-030-98008-5_24

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Hva gjør dukkene med sykepleie­studentene?

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER