– Våre forsøk viser at det er mulig å oppnå samme kvalitet og holdbarhet for produkter av kyllingfilet også når de pakkes i emballasje av gjenvinnbart og gjenvunnet plastmateriale og med redusert materialmengde, forteller forsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.
Emballasjen må gi maten god beskyttelse
Den viktigste funksjonen til matemballasje er å beskytte maten. Forpakninger med kyllingfilet må derfor ha god barriere mot gasser som oksygen, tåle fuktighet og ha en viss mekaniske styrke – i tillegg til å kunne forsegles.
Pettersen har ledet forskningen i innovasjonsprosjektet ReducePack og forsøkene der Nofimas fagfolk sammen med Norsk Kylling AS har testet og sammenliknet ulike materialer for emballasje og konsepter for emballering.
De har blant annet undersøkt hvorvidt gjenvinnbare materialer bevarer kvaliteten på kyllinglårfilet like godt som mer komplekse materialer.
Kvaliteten er lik
To typer skåler ble brukt i pakke- og lagringsforsøket. Kyllinglårfiletene ble pakket samtidig og under identiske betingelser.
Den ene skålen er av monomateriale. Det vil si at det består av kun én type plast. Den andre skålen er sammensatt av flere plasttyper, såkalt multilayer.
Fordelen med multilayer-emballasje er at man kan kombinere plasttyper som har ulike egenskaper og dermed oppnå meget gode barrierer mot gasser som oksygen, stivhet/styrke og sveisbarhet/forseglingsegenskaper.
Ulempen med slike materialer er at de ikke er egnet for mekanisk gjenvinning.
– Vi lagret lårfiletene og har gjort relevante mikrobiologiske analyser i løpet av holdbarhetsperioden. Vi undersøkte utviklingen av blant annet kvalitetsforringende bakterier. Det var ingen vesentlige forskjeller mellom lårfilet pakket i monomaterialer med redusert tykkelse, og lårfilet pakket i multilayer-emballasje, påpeker Pettersen.
Tynnere plast
Når man vurderer å bytte fra multilayer til monomateriale, kan man også ta hensyn til plasttykkelsen.
– Hvis tykkelsen kan reduseres samtidig som matbeskyttelsen forblir like god, vil det gi ytterligere besparelser. Vi har undersøkt hvorvidt det er mulig også å redusere plasttykkelsen, og vårt forsøk viser at dette er mulig, sier Pettersen.
Sammen med kolleger har hun testet om det er mulig å redusere tykkelsen. De fant at en reduksjon på ti prosent ikke påvirket kvaliteten eller holdbarheten på kyllinglårfiletene.
Viktig bærekraftstiltak for matbransjen
Pettersen legger til at dette er lovende resultater med tanke på å erstatte matemballasje som ikke kan gjenvinnes, med matemballasje som er både gjenvinnbar og kan bestå av resirkulert plast.
Å bruke gjenvunnet og gjenvinnbar emballasje er en viktig ambisjon for deltakerne i ReducePack.
– 100 prosent av vår emballasje skal være av resirkulerbart materiale. Dette skal vi få til uten at det går utover kvalitet, mattrygghet eller fører til økt matsvinn. Vi er allerede godt i gang, og vi er stolte av vårt samarbeid med Nofima i ReducePack som bidrar ytterligere til at vi skal nå våre mål, sier Hilde Talseth.
Hun er direktør for bærekraftig innovasjon i Norsk Kylling AS.
Om plastmaterialene
De gjenvinnbare plastmaterialene som ble brukt i dette forsøket var av typen Mono APET eller Mono rPET.
Mono rPET er materialer som både består av resirkulert plast og gjenvinnbare.
I ReducePack-prosjektets pakkeforsøk med kyllingfilet er materialer fra deltakende emballasjeleverandører testet. Det omfatter materialer fra Berry, Bewi, Døvigen og Wipak.
Hva sier forbrukerne?
Både forskere, matindustri og dagligvare er opptatt av at det å redusere plastforbruket og å bytte til mer miljøvennlige emballasjematerialer ikke skal gå utover matens kvalitet eller holdbarhet.
Like fullt er det interessant å vite mer om hva forbrukerne tenker.
I ReducePack er det derfor i tillegg til en stor forbrukertest, også gjennomført en mindre butikktest i to Rema 1000-butikker.
Målet var å finne ut om redusert holdbarhet resulterte i økt svinn i butikk. Testen foregikk totalt over fire uker. Forpakninger med kyllinglårfilet på 600 gram i ferskvaredisken hadde ulik merking:
- Alternativ 1: standard etikett, med redusert angitt holdbarhet.
- Alternativ 2: standard etikett, med redusert angitt holdbarhet og tilleggsetikett merket med «Ny emballasje med redusert plast. Plasten kan gjenvinnes».
Alt ble solgt
De to første ukene var alternativ 1 tilgjengelig i de to Rema-1000 butikkene. De to neste ukene var alternativ 2 tilgjengelig. Salg og svinn ble registrert i hele perioden.
Resultatene viste at den reduserte holdbarheten ikke påvirket svinnet i butikk. Alle forpakningene ble solgt og det meste innen tre til fire dager. Dermed var det ikke mulig å trekke noen konklusjoner om tilleggsetikettens betydning.
I tillegg til svinn-undersøkelsen ønsket forskerne å få mer kunnskap om forbrukeres preferanser. Derfor intervjuet og viste de tre ulike forpakningsalternativ til kunder som skulle kjøpe kyllinglårfilet.
I tillegg til alternativene over fikk kundene også mulighet til å velge en forpakning med standard etikett og normal holdbarhet.
Et mulighetsvindu på fire dager
Blant kundene som ble intervjuet, valgte drøyt halvparten kyllinglårfiletene i forpakningen med etiketten «Ny emballasje med redusert plast. Plasten kan gjenvinnes».
90 prosent av disse oppga at de valgte denne forpakningen på grunn av tilleggsinformasjonen på etiketten. De øvrige 10 prosentene valgte ut fra utseende på kyllingen.
13 prosent av kundene valgte forpakning med lengst holdbarhet, og for 57 prosent av disse var holdbarhetsdatoen utslagsgivende for valget, mens cirka 35 prosent oppga utseende på kyllingfileten som grunn.
Alt i alt var kun 9 prosent av de forespurte drevet av den lengste holdbarheten i sitt produktvalg. Dette selv om hele 75 prosent ser på holdbarhetsdatoen når de kjøper fersk kyllingfilet.
Resultatene fra butikk-intervjuene bekrefter tidligere funn fra en større online studie med over 300 forbrukere i Oslo, Trondheim and Tromsø. Den viste at 80 prosent tilbereder fersk kyllingfilet 0–4 dager etter innkjøp og over 15 prosent fryser ned etter kjøp til senere bruk.
– Resultatene fra både butikk-intervjuene og online-undersøkelsen stemmer godt overens. Begge tilsier at en kortere holdbarhet på fire dager er innenfor mulighetsvinduet og opprettholder høy forbrukeraksept, sier forsker Valérie Lengard Almli i Nofima. Hun har ledet forbrukerforskningen i ReducePack.
Miljøfordeler av resirkulering
Resirkulering av plastmateriale har flere fordeler:
- Klimagassutslipp reduseres fordi mindre materiale sendes til forbrenning.
- Resirkuleringsprosessen har lavere klimagassutslipp enn forbrenningen.
- Resirkulert materiale kan erstatte jomfruelig plast.
Dette forutsetter imidlertid at det resirkulerte materialet blir brukt slik at det erstatter bruk av jomfruelig materiale.
– Å bruke mono-materialer en god strategi for å legge til rette for at materialet kan gjenvinnes. Samtidig er det viktig at den som designer et materiale, kjenner avfallsmarkedet for materialgjenvinningen, for å sikre at materialet faktisk blir materialgjenvunnet når en designer for dette formålet, påpeker Simon Saxegård, forsker i Norsus.
Forskningen i ReducePack viser at bruk av en stor andel resirkulert plast i matemballasje er en god og sikker strategi for å redusere klimagassutslipp knyttet til selve emballasjen.
Når dette er sagt, så oppnår vi enda lavere klimagassutslipp ved å bruke resirkulert materiale som igjen kan gjenvinnes. Dette gir en klimamessig synergieffekt for hele resirkuleringssystemet fordi det bidrar til å sikre at et materiale gjenvinnes flere ganger.
Redusert materialmengde har stor effekt
Å redusere mengden materiale bidrar også til å minske miljøpåvirkningene. Det kan gjøres ved å redusere forpakningsstørrelsen eller plasttykkelsen.
– Forskningen i ReducePack viser at ved å bruke tynnere plastmateriale, som gir 10 prosent vektreduksjon, kan vi redusere miljøpåvirkningen med 10 prosent. En redusert materialvekt er altså en vel så viktig del av miljøvennlig produktdesign, sier Saxegård.
Like full, det viktigste er at emballasjen beskytter maten like godt som tidligere, slik at ikke matsvinnet øker.
Om forskningen
Forsøkene er gjennomført i innovasjonsprosjektet ReducePack, som er finansiert av Norges forskningsråd og deltakende bedrifter. ReducePack avsluttes i 2022. Pakkeforsøkene ble gjennomfør både i Nofimas pakkehall, som er en del av Matpiloten på Campus Ås og hos Norsk Kylling.
Prosjektets mål er å redusere plastforbruket og de miljømessige utfordringene knyttet til plast. Samtidig skal emballasjens funksjon ivaretas: å bevare matkvalitet og unngå eller redusere matsvinn.
Deltakende bedrifter er BAMA (prosjekteier), Norsk Kylling, Grilstad, Mills, Moltzau, Wipak, Døvigen, Berry Packaging, Bewi , FoodTech og Lexit. Forskningspartnere er i tillegg til Nofima, Universitetet i Lund og Norsus. Prosjektet har også en referansegruppe som består av Emballasjeforeningen, Grønt Punkt Norge og Romerike Avfallsforedling (ROAF), Handelens Miljøfond og Avfall Norge.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
