Forskning viser at tørre perioder kan bli mer stabile over tid og føre til at det blir enda tørrere.
Sigrid Jørgensen Bakke ved Universitetet i Oslo har forsket på hvordan tørkehendelser i Europa utvikler seg og hvorfor det er slik.
En av utfordringene er at klimamodellene forutser høyere temperatur og mer høytrykk uten at de kan si hvor høytrykket – og tørken – vil befinne seg.
– Sesongvarslingen på tørke er veldig usikker. Vi vet sjelden at det kommer før tørken utvikler seg, forteller Bakke.
Tørke skyldes ikke bare at det er varmere
Da hun startet på doktorgraden, hadde hun 2018-tørken friskt i minnet. Denne tørken dekket Nord-Europa fra mai til august.
– Det ble dyrt for bøndene, og det var rekordmange skogbranner. Det var et naturlig utgangspunkt for forskningen. Jeg startet med å sette denne tørken i et historisk perspektiv, forklarer hun.
Her er Bakke i ferd med å hente en trykkmåler for å få informasjon om vannføringen i ei elv på Finse.(Foto: Astrid Vatne)
Bakke satte sammen data fra havområdene, atmosfæren og flere andre kilder for å se hva som bidro til tørken. For å finne sammenhenger mellom tørken og de store atmosfæriske systemene som bidrar til den, brukte hun statistiske metoder.
Hun så at meteorologisk tørke, som er fravær av regn og snø, i kombinasjon med høy fordampning på sikt fører til at grunnvannet tørker ut og vannføringen minker. Det er de to faktorene, sammen med lite snø fra vinteren og et tørt utgangspunkt i bakken, som bidrar til stor risiko for tørke.
– Det vi ser i Spania og Sør-Frankrike nå, har utviklet seg over mange måneder. Det har vært unormalt lite nedbør og stor fordampning, sier Bakke. Vi ser en hydrologisk tørke. Det vil si at det blir unormalt lite vann i grunnvann, innsjøer og elver.
Kartet viser tørke-situasjonen for Europa 21. juli 2022. Gul farge markerer nedbørsunderskudd, oransje farge markerer markvannsunderskudd, og rød farge markerer stress hos planter som følge av nedbørs-, og markvannsunderskudd.(Kart: European Drought Observatory / CC BY-SA 3.0 / Wikimedia Commons)
Tørken som rammet Sør-Øst-Norge i fjor, var på langt nær like alvorlig. Tørken i Norge var en del av en tørkeperiode som rammet hele Europa. Det som skjer i Spania og Frankrike nå, er delvis på grunn av tørken i 2022, mener Bakke.
– Det var et tørt utgangspunkt for sommeren 2022 i Sør-Øst-Norge, men ikke like ekstremt som det vi ser i Spania nå. Det var mer regionalt, forklarer hun.
Klimamodellene er ikke gode på tørke
– Vi så på meteorologisk tørke og høytrykk de siste tiårene og sammenliknet med data fra klimamodellene. Da så vi at de ikke klarer å fange opp hvor det blir tørrere, sier Bakke.
Hun forteller at endringene over tid ikke er like over hele Europa. For eksempel er Vest-Europa en «hotspot» for hvor det blir tørrere om våren.
I klimamodellene ser Bakke at det vil komme høyere trykk som gir en tørrere situasjon. Men effekten av såkalte sirkulasjonsendringer er ikke med i modellen. Dermed kan forskere slå fast at det sannsynligvis blir mer tørke. Men på grunn av sirkulasjonsendringene kan de ikke si så mye om hvor dette vil skje.
Et inntørket tre ved El Grado, en demning i Spania i 2012.(Foto: Jorge Franganillo / CC BY 3.0 / Wikimedia Commons)
– Tørke oppstår gjerne under stabile høytrykksystemer. Vi vet at det kommer tørke et sted, men ikke hvor. Det gjør det vanskelig å vite hva vi egentlig kan forvente. Klimamodellene klarer ikke å forutse hvor trykkendringene oppstår, sier Bakke.
Hun håper at forskningen hennes vil bidra til å gjøre det enklere å forutse tørkeperioder.
Annonse
Vinden uteblir – og tørken blir værende
Ifølge Store norske leksikon er klima summen av været på et sted over lang tid.
Vær er påvirket av klima, men varierer mer. Naturlig variasjon i værforhold mener Bakke er en utfordring for klimamodellene. Noe kan de likevel si om fremtidig vær:
– Vi kommer trolig til å få mer stabile system av høytrykk og lavtrykk, sier hun.
Det betyr at tørt og varmt vær i begynnelsen av sommersesongen vil kunne føre til en tørr og varm sommer og motsatt. Generelt kan det også se ut til å bli mer nedbør i Norge og mindre nedbør i Sør-Europa.
Noe av årsaken til at høytrykkene og lavtrykkene vil bli liggende på stedet hvil over tid, skyldes at vestavinden ikke i like stor grad har den kraften som skal til for å flytte på dem.
– Vindene får mindre kraft fordi nordområdene varmes opp mer enn områdene lenger sør. Da mister vinden den dytten som temperaturforskjellene gir, forklarer hun.
Det blir mer tørke og flom
I tillegg vil det komme en økning i nedbør samtidig som det kommer en økning i fordamping. Dette bidrar til både tørke og flom.
– Mer av nedbøren vil komme i form av styrtregn. Når det skjer, får du mye vann på kort tid. Det gjør at lagrene av grunnvann ikke fylles opp like godt. Planter og jordsmonn klarer ikke å ta opp like mye vann, forklarer Bakke.
I stedet for å bli en del av vannreservoaret i bakken, vil mye av styrtregnet som regel havne i en elv eller innsjø. I noen tilfeller vil det føre til flom. Et eksempel på det er Italia hvor det i lengre tid har vært tørt. Nå har det regnet mye på kort tid og resultatet er flom flere steder.
Slik kan tørke se ut i Norden. Bildet er tatt i Brosarp, sør i Sverige.(Foto: Colourbox)
Det er usikkert om Nord-Europa er tørkeutsatt med fremtidens værforhold, men Bakke mener at Sør-Europa er utsatt.
Annonse
– Det kommer an på hvordan man definerer tørke. Klimamodellene sliter med å forutse det, så dataene er usikre for Nord-Europa, sier hun.
Vil hindre skogbrann
En av konsekvensene av langvarig tørke er at faren for skogbrann øker. Ved hjelp av store mengder data og maskinlæring vil Bakke kunne peke på hva som bidrar mest til at faren for skogbrann øker:
– Markfuktighet slo ut som den viktigste faktoren, konkluderer Bakke.
Markfuktighet er den fuktigheten som finnes i de øverste jordlagene i bakken. Grunnvannet finnes lengre nede. Markfuktighet påvirkes i stor grad av snø og regn, men også av tørke og hvilke planter som er til stede. Noen planter fører til større fordamping fra bakken enn andre. Sammenhengene mellom lufttemperatur og markfuktighet er ikke alltid like intuitive. For eksempel kan varmt vær noen ganger føre til økt markfuktighet:
– En varm værsituasjon i mai vil kunne føre til økt markfuktighet fordi mer snø smelter, forklarer hun.
Under tørken i 2018 var det lav vannstand i mange elver og bekker i Trøndelag.(Foto: Sigrid Jørgensen Bakke)
Derfor mener hun at skogbrannfare ikke er så lett å forutse, bare på bakgrunn av temperatur.
– Det må flere faktorer til for å forklare skogbrann, ikke bare temperatur og vind, sier hun.
Ved å vite hvilke faktorer som har størst betydning, vil det være mulig å gjøre skogbrann-varslingen mer nøyaktig.
Vi kan hindre noen av konsekvensene
Bakke mener at det viktigste med å kunne forutse tørke er å hindre noen av de verste konsekvensene.
I 2022 ble for eksempel innbyggere i Oslo kommune bedt om å bruke mindre vann. Samtidig laget kommunen en tiltaksplan for å spare på vannet.
Annonse
Dersom tørke kan forutses er det mulig å iverksette tiltak før det blir et problem. På den måten kan vi hindre de største konsekvensene. For eksempel ville Oslo kommune kunne velge å ikke bruke vann til fontener på et tidlig tidspunkt i sesongen fremfor å vente til tørken er et faktum.
Bakke har noen tips til mulige tiltak mot konsekvenser av tørke:
– Det er mulig å ta i bruk vanningssystemer i jordbruk. Dette gjør vi i liten grad i Norge i dag. Vi kan også bli flinkere til å hindre vannføringstørke nedenfor vannkraftmagasiner selv om det ikke er lønnsomt i kraftmarkedet. I 2018 var det forbud mot åpen ild og grilling. Dette kan redusere skogbrann, så det finnes muligheter, sier hun.
