Innsjøer dannes på overflaten av isbreer, for så å dreneres ned i bakken under isen.  (Foto: Sam Doyle)
Innsjøer dannes på overflaten av isbreer, for så å dreneres ned i bakken under isen. (Foto: Sam Doyle)

Grønlandsisen takler klimaendringer dårlig

Isen på Grønland kan være mer sårbar for forandringer i temperatur enn tidligere trodd.

 

Published

Verdens største øy, Grønland, er nærmest dekket av is. Isflaket strekker seg over 1,7 million kvadratkilometer, og regnes som verdens nest største innlandsis, etter Antarktis.

Dersom all isen på Grønland smelter, vil havnivået kunne stige over syv meter.

Til tross for at isen tilsynelatende virker stabil, viser nye beregninger at isen ikke tåler klimaendringer så godt som tidligere trodd.

Ulik en isbit

For øyeblikket smelter omtrent 200 gigatonn av isen på Grønland i året, som hever havnivået rundt 0,6 millimeter.

Men verre er det å regne ut hvor mye is som forsvinner på grunn av bevegelsen innad i selve innlandsisen. Det enorme isflaket er nemlig langt fra stillestående. Strømmer i isen former isbreer, som frakter is ut mot kysten.

- Når disse store innlandsisene smelter, om det er på grunn av skiftende årstider eller et varmere klima, smelter de ikke som en isbit, forteller Marion Bougamont i en pressemelding.

Hun har utarbeidet nye beregninger for hvordan klima kan påvirke Grønlandsisen.

- I stedet er det to kilder for istap: smelting på overflaten og økte strømmer i selve isen, og det er en kobling mellom disse to mekanismene som vi ikke fullt forstår og som heller ikke blir tatt med i beregningen hos standardmodeller, fortsetter Bougamont.

Tømte innsjøer

Tidligere har det vært foreslått at strømmene beveger seg over harde, “vanntette” bergarter. Men nå viser nye funn at grunnen under isstrømmene består av myke og porøse sedimenter, og kan derfor ta opp og oppbevare store mengder vann. 

Når Bougamont og hennes kolleger tok dette inn i beregningen, viste det seg at isstrømmene kan påvirkes drastisk av økende temperaturen.

Når isen på overflaten smelter, kan noe av vannet samles og forme innsjøer. I perioder med mye smelting, fylles og tømmes disse innsjøene raskt, noe som gjør at sedimentene under isen tar opp mer vann.

Jo mer vann sedimentene tar opp, jo mykere blir underlaget, som igjen gjør at isen glir enda raskere over den.

Dermed kan det se ut til at isen er skjørere enn tidligere trodd. Dersom det blir varmere, vil mer av overflaten smelte bort, skape innsjøer og drive strømmene raskere fremover og til slutt føre mer is ut i havet.

Referanse

Bougamont, M. (et.al) Sensitive response of the Greenland Ice Sheet to surface melt drainage over a soft bed. Nature Communications (2014)