Snøskred er en fryktet naturkatastrofe. De kan ødelegge veier, ta biler, eller begrave skiløpere som er i skredets bane.

Men snøskredene kommer i mange forskjellige former. Et av de eksotiske variantene kalles glideskred, og er blant de mer uoversiktlig skredtypene.

• Les også: Ser snøskred med satellittradar

– Disse skredene er veldig vanskelige å forutse, sier Njål Farestveit til forskning.no. Han er geolog og snøskredekspert ved Statens vegvesen, og holdt et innlegg om glideskred på den nordiske konferansen om snøskred og friluftsliv.

Løsner nede ved bakken

Et mer kjent snøskred kalles et tørt flakskred. Da ligger snøen i lag oppå hverandre, og hver gang det snør bygges det opp nye lag. Vind kan også flytte og bygge opp snø som gir skredfare.

Noen av lagene kan være mye svakere enn de andre, og plutselig kan det svake laget gi etter. Det kan enten skje av seg selv, eller det kan bli utløst av en skikjører, skuterfører eller et dyr. Dette regnes som den farligste skredvarianten, fordi skredet kan bli veldig stort på veldig kort tid.

Les mer om forskjellige skredtyper hos varsom.no.

Glideskredet er noe annet. Dette kalles også et vått flakskred som løsner helt i bunn av snødekket.

Når det går et glideskred løsner det meste av snøen fra fjellsiden. Det kan sende store masser med våt, tung snø ned fjellet, og bakken under snøen blir synlig.

– Denne skredtypen er vanskelig. Faren for at det skal gå glideskred henger ikke så tett sammen med vær eller temperatur, forteller Farestveit.

Glideskred tar få menneskeliv, men de kan forårsake store skader på infrastruktur.

– Forrige vinter ble både E39 og E16 stengt i perioder på grunn av glideskred. Dette er veldig viktige veistrekninger, og det skapte store skader.

– Biler kan begraves, og siden disse skredene er så vanskelige å forutsi, måtte vi ha mannskap på jobb hele døgnet som overvåket skredområder på E16.

Det var ekstremt mye snø forrige vinter, og Farestveit tror det er en av årsakene til at det var så mange glideskred i fjor.

Åtte meter dypt

Skredet på bildet over gikk 8. april 2015 i Kvassdalen, ikke så langt unna Voss. Njål Farestveit var i området sammen med en kollega for å vedlikeholde et timelapse-kamera som Statens vegvesen har satt opp.

Rett etter gikk det et nytt glideskred rett ved siden av det første. Njål Farestveit ble vitne til dette andre skredet.

– Det var som en diger brun foss som rant nedover fjellsiden.

Det største skredet var rundt 100 meter bredt, og begravde vegen i 7-8 meter snø. Riksvei 13 ble sperret, men heldigvis ble ingen tatt av skredet.

Farestveit lager også snørapporter for varsom.no, hvor snøskredvarslene i Norge blir publisert.

• Les også: Ekstremvær stresser naturen i nord

Rett før skredene gikk hadde Farestveit og kollegaen hans undersøkt snødekket i området. Han forteller at de fant en veldig stabilt snødekke, og de diskuterte om det kunne være laveste eller nest laveste faregrad.

– Problemet er at faren for glideskred ikke nødvendigvis henger sammen med andre typer skred. Dermed kan det være lav skredfare samtidig som det kan gå glideskred.

Vann under snøen

Det har blitt publisert en god del forskning om glideskred, men det er enda ikke helt klart hvordan skredet utvikler seg eller hvor lang tid det tar før det raser ut.

– Glideskredmekanismene er ikke helt forstått, men det dreier seg om vann mellom snøen og bakken under.

Farestveit forklarer at det handler om vann i bunnen av snødekket. Vannet «smører» snøen, og snøen siger nedover. Noen ganger vil hele dekket løsne og det skjer et glideskred.

Men denne prosessen kan ta lang tid, og det er veldig vanskelig å anslå når det er nok vann til at skredet kommer til å gå.

Den lille animasjonen under viser hva som skjer:

Det logiske ville vært at varmt vær forårsaket mer glideskred, siden det ble mer vann på bakken. Men det har vist seg at glideskred løses ut like ofte når det blir kaldt etter en smelteperiode, som under selve smelteperioden, ifølge National Avalanche Center i USA. Dette kan også variere mellom forskjellige fjellområder og steder.

Noen forskere har spekulert i om bakken under skredet kan ha lagret nok varme til å smelte noe av den nederste snøen gjennom sesongen.

Det store glideskredet på bildene skjedde i april, men denne typen skred kan også skje gjennom vinteren. I januar 2015 gikk det et glideskred på Gullbrå i Hordaland, og det hadde vært minusgrader i flere døgn før.

Sprekker i snødekket

Det tydeligste tegnet på at det kan gå glideskred, er at det går andre glideskred, forteller Farestveit.

I Kvassdalen gikk det to skred tett etter hverandre, og det kom flere skred i ukene etter.

Et annet, mer usikkert tegn er at det åpner seg sprekker i snøen. Disse sprekkene viser at snøen siger nedover fjellsiden, men det kan gå veldig sakte. Sprekkene kan for eksempel skape skikkelige hodepiner for alpinanlegg i alpene, da de ikke vet hvor farlig det egentlig er.

En Youtube-bruker har filmet en slik sprekk, du kan se den i videoen under:

– Selv om det er en sprekk, trenger ikke det bety at det kommer til å gå et skred.

Men det er all grunn til å være forsiktig. Flere forskningsprosjekter har undersøkt hvor lang tid det tar før snøraset går etter at slike sprekker åpner seg.

Det kan være snakk om timer, dager, uker eller måneder. En undersøkelse fra 2012 viste at så mye som 80–90 prosent av glideskredene raste ut innen tre dager etter at sprekkene åpnet seg.

En ny mastergrad fra NTNU har undersøkt glideskred ved Stavbrekkafonna i Skjåk kommune i Oppland.

Her viste det seg at skredene kom mellom tre og åtte uker etter at sprekken hadde åpnet seg. Dette kan kanskje ha noe med formen på terrenget å gjøre. 

Friluftsliv

– Det er veldig vanskelig for en skiløper å løse ut glideskred, forteller Njål Farestveit.

Andre skredtyper er farligere for folk som ferdes i fjellet, men glideskred kan være en skjult trussel.

• Les også: Mindre is i Arktis gir snøvintre

– Det er viktig å kunne kjenne igjen sprekkene. Hvis du ser en sprekk, kan det være lurt å ta lunsjen et annet sted.

Det er heller ikke et godt sted å sette opp telt.

Varsling av glideskred

NVE driver snøskredvarslingen i Norge i samarbeid med Meteorologisk institutt, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Det består av et team som lager varsler og  undersøker vær- og snøforhold i forskjellige deler av Norge. Varsom.no er også avhengige av snørappprter som blir laget av 70  observatører i flere deler av landet.

De bekrefter at glideskred er spesielt vanskelige å varsle.

– Vi ser at en god del av skredene går når det er mye temperaturøkning og regn, sier Rune Engeset til forskning.no. Han er seksjonsleder i Norges vassdrags- og energidirektorat, og ansvarlig for snøskredvarslene på varsom.no.

De som lager snørapportene for varsom.no er også på utkikk etter tegn på glideskred.

– De ser etter sprekkdannelser og om det er vått under snøen. De vurderer også hvordan landskapet ser ut, siden det sannsynligvis spiller en rolle.

Selv om det er vanskelig å kalkulere sannsynlighetenfor at det skal gå slike skred, er det med i skredvarselet.

– Det var mange av disse skredene i fjor, så folk som leser varslene hadde nok reagert hvis vi ikke hadde tatt det med.

Engeset forteller at NVE, Universitetet i Oslo og Statens vegevesen har et pågående doktorgradsprosjekt om glideskred, og at det kommer stadig ny forskning.

– Dette er spesielt et problem mot jernbane og vei, så vi får håpe at det kommer mer forskningsresultater som kan brukes i varslingen.

Referanser:

Höller: Snow gliding and glide avalanches: A review. Natural Hazards, 2014. DOI: 10.1007/s11069-013-0963-9. Sammendrag.

Venås: Overvåkning og varsling av glideskred ved Stavbrekka i Skjåk. NTNU, 2015.

Christoph Mitterer mfl: Towards a better understanding of glide-snow avalanche formation. Proceedings, 2012 International Snow Science Workshop, Anchorage, Alaska.