The 33d International Geological Congress (33igc) pågår i Lillestrøm og Oslo, og samler rundt 6 000 geologer fra hele verden. Fredag var det klima som sto øverst på plakaten.

Et videoopptak av debatten ligger på kongressens hjemmeside. Dit kommer du ved å klikke på bildet under:

Geologer er viktige for klimaforskningen, for eksempel fordi de jobber med å finne spor etter fortidens klimaforhold i sedimenter og iskjerner. Med kunnskap om fortidens klima, kan vi bedre forstå det som foregår i dag.

Geologer befinner seg samtidig på et fagfelt hvor titusener av år ofte er mer som øyeblikk å regne. Geologiske prosesser tar tid, og disse forskerne vet at jorden og klimaet gått gjennom store endringer tidligere.

- Skuffet

Debatten på slutten av dagen satte følelsene i sving, og ga inntrykk av geologene utgjør et relativt splittet fagmiljø i klimaspørsmålet.

- Jeg har forsøkt å følge med på CO2-debatten, og jeg har vært på de fleste møtene her. Jeg er veldig skuffet. Folk har ekstremt sterke oppfatninger om et tema hvor like kvalifiserte forskere mener noe annet, og de snakker veldig kraftfullt og med autoritet, som om de vet hva i helvete de snakker om, sa Charles Hall.

Han er økolog ved State University of New York, og en av foredragsholderne ved konferansen, men tilhørte publikum under klimadebatten.

- Jeg tror nesten ingen av oss, i løpet av de 30 årene jeg har vært involvert i CO2-temaet, har vært sikre. Jeg tror vi trenger litt ydmykhet her, og en respekt for hverandre som jeg ikke syns jeg har sett nok av. Til den politiske representanten vil jeg si: Hva skal vi gjøre hvis det er usikkerhet?

- Mer omfattende tilnærming

Hall mener problematikken rundt fossilt brennstoff handler om mye mer enn bare utslipp av CO2.

- Alt jeg har brydd meg om i mitt 65-årige liv har blitt ødelagt av vekst. Veksten er basert på fossilt brennstoff, og den er basert på økonomiske prinsipper som ikke syns er bærekraftige, sa Hall.

- Jeg tror landskapsendringene som blir gjort mulige gjennom intens bruk av fossilt brennstoff, vil være mye viktigere for menneskeheten enn klimaendringer. Vi trenger en mye mer omfattende tilnærming for å håndtere energiressurser og menneskeheten, enn det jeg kan se her.

- Enten den ene eller andre av dere i panelet har rett, så vil mine svar være de samme. Slik bør vi også nærme oss dette temaet, så vi ikke står igjen med egg i fjeset dersom den ene eller andre siden viser seg å ta feil, sa Hall.

Ikke forgjeves

Blant de åtte paneldebattantene var den danske klima- og energiministeren Connie Hedegaard.

- La oss si at om 30, 40 eller 50 år fra nå, så finner forskerne ut at det ikke er noe ved klimaendringene som er menneskeskapt. Vil det da ha vært forgjeves om vi blir mer energieffektive nå? Mitt svar er nei, sa hun.

- Dersom vi må bli ni milliarder mennesker på planeten ved midten av dette århundret, så har vi en verden full av grunner til at vi må utvikle nye løsninger og utforske nye teknologier, sa Hedegaard.

- Min oppgave som politiker er å finne ut hvordan vi kan bruke planetens ressurser mer effektivt enn vi gjør i dag, sa ministeren.

Lennart Bengtsson ved Max Planck Institute for Meteorology og University of Reading var enig:

- Det er en vinn-vinn situasjon. Vi må løse energisituasjonen med minst mulig skade på miljøet, og klimaendringer er bare ett aspekt ved dette, sa han.

- Hvis det utrolige skulle skje, at vi finner ut om 30 år at klimaet ikke blir varmere, ville vi ikke tape noe om vi tok avgjørelsen om å bruke energi på en fornuftig måte og oppføre oss mer rasjonelt, sa Bengtsson.

Kaldere

Bob Carter fra Marine Geophysical Laboratory ved James Cook University var en av de mer tvilende deltagerne i paneldebatten.

- Alt vi kan gjøre for å bedre miljøet og bedre energieffektiviteten, bør vi gjøre. Det virkelige spørsmålet er imidlertid om vi skal bruke enorme mengder penger på å forsøke å manipulere klimaet, mot en forutsagt virkelighet som vi ikke er sikre på vil finne sted, sa han.

- Mange av dagens foredrag har vist uten tvil at klimaet forandrer seg. Spørsmålet er om det er en menneskeskapt klimaendring, spesielt global oppvarming, som kan måles og identifiseres.

- Det har ikke vært noen statistisk signifikant oppvarming av planeten siden 1995. Det har ikke vært noen oppvarming i det hele tatt siden 1998, og det har vært en nedkjøling siden 2002, sa Carter.

Dette ble imøtegått av Eystein Jansen fra Bjerknessenteret i Bergen, som var en av deledende forfatterne bak den siste rapporten fra FNs klimapanel, og paleoklima er hans fagfelt:

- Det siste tiåret har kart blitt varmere. Vi kan ikke forvente at alle år skal være varmere enn det forrige. Om vi ser på de siste 100 årene, har 25 prosent av alle tiårsperiodene vist en avkjøling, men likevel har vi hatt en global oppvarming. Det er slik systemet fungerer, sa han.

- Fornærmet

Olav Kaarstad fra Statoil fortalte, at i hans kretser er det en liten spøk at mange geologer er skeptiske til menneskeskapte klimaendringer - muligens fordi de har for vane å tenke over store tidsrom, og ikke i livsaldere.

- Jeg føler meg fornærmet når folk sier at geologer er en merkelig rase. Jeg har en doktorgrad og et professorat i geologi. Jeg arbeider for en geologisk institusjon, svarte Jansen.

- Jeg tror at dersom du bruker den geologiske informasjonen på en balansert måte, er det klart at vi har et klimaproblem som er forårsaket av menneskeheten, fortsatte han.

- Det handler bare om å skalere det som skjer nå i forhold til det som har skjedd tidligere. Det naturlige pådrivet, som solvariasjon eller vulkanutbrudd, kan ikke forklare de siste 50 årenes oppvarming. Dersom du vurderer den vitenskapelige litteraturen på en balansert måte, er dette konklusjonen du vil få, sa Jansen.

Basert på modeller

Blant debattantene var også den danske forskeren Henrik Svensmark fra Danish National Space Center, som har skapt mye debatt med en teori om at kosmisk stråling påvirker skydekket, og dermed også klimaet på jorda.

- Det er ingen tvil om at CO2 er en drivhusgass og at den vil ha en effekt. Spørsmålet er hvor stor vil den effekten være. Problemet er at alt vi mener vi vet om dette, er basert på modeller. Men ett av de mest grunnleggende elementene i klimasystemet, nemlig skyer, er ikke beskrevet presist i det hele tatt i klimamodellene, sa han.

- Når man snakker om at klimapanelet er 90 prosent sikre på at dagens klimaendringer er menneskeskapt, må vi huske på at disse 90 prosent er basert på modeller. Hvis man ikke forstår prosessene, er det vanskelig å komme med slike vurderinger, sa Svensmark.

Etter hvert som spørsmålene kom fra salen, ble temperaturen høyere i debatten, og til slutt gikk det også på personkarakteristikker. En av forskerne i salen gikk så langt som å kalle en annen en parodi.

Men den danske ministeren satte i alle fall pris på diskusjonen:

- Jeg syns det er flott at vi har denne typen debatter, for den dagen alle sier det samme, har vi sannsynligvis problemer. Men dere har ikke gjort jobben min noe lettere, sa Hedegaard.