Forstår ikke naturlige svingninger i Arktis

- Mange sier at det som foregår i Arktis er et forvarsel for det som vil skje globalt. Jeg tror ikke det er helt riktig, sier Cecilie Mauritzen.
10.6 2010 05:00


“Arktis. (Foto: Bjørnar Kjensli)

- Klimaet svinger så kraftig i Arktis. Temperaturen varierer rundt null grader celsius, så svingninger får veldig store utslag, sier Mauritzen.

Hun er oseanograf ved Meteorologisk institutt i Oslo, og har spilt en viktig rolle som forsker og prosjektleder i Polaråret.

Ett av problemene med å forstå klimaprosessene i Arktis, er at forskerne har hatt for lite data å jobbe med.

- Mye mer data

I disse dager er rundt 2 000 polarforskere samlet til konferanse i Oslo. De presenterer dataene de samlet inn i polarårene 2007-2008, og som de nå jobber med å analysere.

Mauritzen har blant annet ledet prosjektet iAOOS (Integrated Arctic Ocean Observing System), med målsetting om å bedre observasjonssystemer for hav, is, atmosfære og biosfære i Arktis.

Hun har også vært nestleder for DAMOCLES, et stor EU-prosjekt med en lignende målsetting, spesielt fokusert på sjøissmeltingen i Arktis.

- Med polarårsatsingen har vi fått inn mye mer data, som vi bare kunne drømme om før, sier Mauritzen.

Først og sterkest i Arktis?

På bakgrunn av resultatene fra klimamodeller og endringer som har skjedd i Arktis de senere årene, har mange forskere vært opptatte av å formidle hvordan de menneskeskapte klimaendringene vil komme først og sterkest i Arktis.

- Før Polaråret var dataseriene for ufullstendige og modellene for dårlige til å skille naturlige svingninger fra menneskeskapte endringer, sier Mauritzen.

De tidligere varslene om mye mer dramatiske endringer i Arktis har ikke helt slått til så langt. I tillegg har den globale temperaturøkningen flatet ut det siste tiåret.

Mauritzen tror at det nå vil komme en tiårsperiode med mange publikasjoner basert på data innsamlet i forbindelse med Polaråret, og at de nye resultatene vil bringe en mye bedre forståelse av klimaprosessene i Arktis.

- Enorme svingninger

- Jeg tror vi kommer til å forstå mye mer av de naturlige svingningene. Det er enorme svingninger i både atmosfære og i hav, som gjør det vanskelig å tolke hva som foregår. Man må ha lange tidsserier og analyser, sier hun.

- Noe av det vanskeligste når det gjelder klima er å si noe om hva som vil skje om ett år, eller de neste 10 årene. Det er faktisk lettere å si hva som skjer om 100 år, for da blir det menneskeskapte pådraget mye mer dominerende.

- Men på en tiårsrskala er de naturlige svingningene og det menneskeskapte pådraget like store, og på en ettårsskala er de naturlige svingningene dominerende, sier Mauritzen.


TRIVES SOM NERD: Cecilie Mauritzen storkoser seg når hun kan holde på med matematiske modeller. Foto: Andreas B. Johansen, Forskningsrådet

- At den globale temperaturkurven har vært nokså flat det siste tiåret, kan ikke forklares uten å ta med naturlige svingninger, sier hun.

Ikke bare oppvarming

Et annet eksempel er variasjonen i havisen i Arktis som har skapt mye forvirring de siste årene.

Sommeren 2007 var det veldig lite havis i Arktis. Dette ble knyttet til global oppvarming, men de siste årenes analyser viser at vind og naturlig varisjon i atmosfæriske sirkulasjonsmønster var den viktigste forklaringen. Årene etter ble det mer havis i Arktis.

- Selv om forklaringen til syvende og sist var vinden, betyr ikke det at endringene ikke er menneskeskapte - vinden kunne aldri ha flyttet isen så lett hvis den ikke hadde vært uvanlig tynn. Men når det plutselig kommer et år med lite is, og så et år med veldig mye is, står vi helt rådville.

- Før vi skjønner mer av de enorme svingningene i Arktis er det vanskelig å forklare beslutningstagere og alle andre hvilken innflytelse Arktis har.

- Ikke over

Mauritzen håper at de ulike landenes bevilgende myndigheter skjønner hvor viktig det er å fortsette med målinger i Arktis.

- Vi bør ikke tenke at Polaråret er over nå. Det begynner å blomstre i mange doktorgradshoder rundt forbi, sier hun.

- Dette er veldig avhengig av en dugnad i fremtiden. Det er mye datainnsamlingsarbeid som kanskje avsluttes nå hvis ingen griper det og ser at dette er noe vi bør fortsette med, sier Mauritzen.
 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse