Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Seniorforsker Eiliv Larsen på NGU i Trondheim. (Foto: Andreas R. Graven)
Bakgrunn:
Eiliv Larsen er geolog og forsker på spor i landskapet fra siste istid.
Han har gjennomført prosjekter i Nordvest-Russland siden 1995, forskning som også bidrar til økt forståelse av de geologiske endringene under siste istid på norsk side.
Sommeren 2009 fikk han et ublidt møte med Russlands sikkerhetspoliti. Utstyr til feltarbeid ble stoppet i tollen og beslaglagt. Larsen ble avhørt og beskyldt for spionasje.
Bakgrunnen var blant annet et ordinært kart til bruk under feltarbeidet, som ble funnet i bagasjen hans. Det skal ha manglet et stempel som bekreftet at det ikke var å regne som hemmelig.
Russiske myndigheter har vist spesiell interesse for et måleapparat beregnet på å måle endringer i sedimentasjon, og hevdet at dette kan brukes til avlytting.
Larsen har hele tiden avvist kategorisk at han har gjort noe ulovlig, og har tidligere sagt til forskning.no at han alltid har orientert russiske myndigheter om sine forskningsprosjekter.
Disse har vært utført i samarbeid med russiske kolleger, og avtalefestet mellom institusjoner.
Under forrige istid fantes det nesten helt flate isbreer som kunne bevege seg oppover i terrenget.
Det viser Eiliv Larsen og russiske kolleger etter å ha analysert data fra områdene rundt Arkhangelsk i Nordvest-Russland.
Larsen er forsker ved Norges geologiske undersøkelser (NGU) i Trondheim.
I 2009 ble han beskyldt for spionasje i Russland og utestengt fra landet der han har forsket i store deler av sin karriere.
Han har hele tiden avvist at han har gjort noe ulovlig, men får fortsatt ikke lov til å komme inn i landet.
Men utestengingen førte til at han fikk bedre tid til å studere tidligere funn, og nå bærer analysene frukter.
- Et hardt slag
I over 15 år hadde Larsen opparbeidet stor kunnskap om isutbredelsen i Nordvest-Russland rundt siste istid for omtrent 20 000 år siden.
Men i juli 2009 ble Larsen og to andre norske forskerkolleger stoppet på flyplassen i Murmansk av det russiske sikkerhetspolitiet FSB. Blant annet fordi Larsen hadde noen kart som manglet offisielt stempel ble han avhørt og beskyldt for spionasje.
- Hele forskerkarrieren min var investert i prosjekter i Russland, så det var et hardt slag, sier Larsen til forskning.no
- Dataene til denne nye studien som vi presenterer nå, har ligget lenge. Det tok tid før jeg igjen ville ta fatt på dette materialet, sier han.
Han forteller at tiden som gikk ga mulighet til ettertanke og mer refleksjon.
- Forskningen i dag preges av kravene om et høyt publiseringstempo. Vi risikerer å miste noe der, at ny kunnskap kan gå tapt. I dette tilfellet bar det frukter at jeg ufrivillig måtte stoppe opp og bruke mer tid, sier Larsen.
Storskala-geologi
Det var da han studerte isutbredelsen hjemme fra Norge, og så de overordnede linjene i landskapet på kart, at han oppdaget at bevegelsene til isbreene hadde vært svært spesielle.
- Vi har sett at selv om landområdet skråner nordover mot Barentshavet, så viser det seg at breene som beveget seg sørover, mot denne helningen, var nesten helt flate.
Disse breene har ikke laget like kraftige spor i landskapet som andre breer, som fungerer som bulldosere og pløyer med seg alt som kommer i deres vei.
- I stedet er gamle sedimenter bevart, og det er også en av nøklene til å forstå hvorfor breene kunne bevege seg slik de gjorde, sier Larsen.
Han forklarer hvordan breene kunne surfe framover i svak oppoverbakke med at sedimentene i grunnen hadde lav dreneringskapasitet, slik at smeltevannet fra iskolossene ikke hadde noe sted å renne vekk.
I stedet ble det bygget opp trykk fra undersiden, og breene fikk oppdrift og friksjonen ble svært lav. Larsen sammenligner det med en form for planing.
- Ved å vite mer om disse isbreene fra siste istid, øker vi også kunnskapen om jordens klimasystem i stor skala. Isbreene er viktige deler av et slikt system, de både responderer på klimaforandringer og påvirker klimaet ved sin blotte eksistens. De forteller om utvikling, variasjoner og endringer i fortidens klima, sier Larsen.
Russland strammer grepet
Larsen er ikke noen slagen mann etter den russiske nedturen.
- Hvordan fant du motivasjon til å fortsette med denne forskningen?
- Jeg måtte grave litt etter den, men drivkraften er det faglige. At russiske myndigheter har en noe spesiell oppfatning av vår virksomhet, får jeg ikke gjort noe med.
Russland har strammet grepet de senere årene, med strengere regler og mindre åpenhet.
- Det merker også utenlandske forskere i landet, det har blitt vanskeligere arbeidsforhold. Russerne har definert stadig flere av sine landområder som sensitive, sier Larsen.
Annonse
NGU-forskeren forteller at han har vært i flere slike områder med forskningsprosjekter.
- Og jeg var på vei inn i et av dem da jeg ble stoppet og erklært uønsket selv om jeg alltid har hatt tillatelse fra FSB, også den gangen vi ble stoppet, sier han.
Larsen er usikker på om han noen gang vil reise tilbake til Russland.
- For det første er det uklart om jeg er utvist for fem eller for ti år. For det andre så krever en slik reise gjerne et halvt årsverk i forberedelser. Det er en stor jobb.
- Og selv om jeg skulle få visum igjen en gang i framtida, og alle papirer og tillatelser rundt et forskningsprosjekt er i orden, så risikerer vi jo å bli stoppet. Jeg vet ikke om jeg vil risikere det en gang til, avslutter Larsen.
