I 1983-1985 opplevde Etiopia en av de verste sultkatastrofene verden har sett i moderne tid som følge av at regnet sviktet.

En av reaksjonene på den fortvilte situasjonen var Bob Geldofs Live Aid som samlet inn penger fra hele verden for å redde liv i Afrika.

Hungersnøden hadde mange årsaker, men mange aktivister mente at rike land i nord til syvende og siste hadde skylda fordi de opprettholdt et økonomisk system som gjorde noen land rike og andre land fattige.

Nå bekrefter ny forskning at land i nord på en helt direkte måte påvirket denne og andre sultkatastrofer i Afrika på 1970- og 1980-tallet. Ikke gjennom økonomien, men gjennom været.

Regnet uteble

At så mange døde under sultkatastrofen i Etiopia for tretti år siden skyldtes flere forhold, blant annet krigen som raste i regionen.

At regnet ikke kom var imidlertid en viktig årsak.

Denne tørken var bare én av flere i perioden 1960 til 1990 i det halvtørre området som kalles Sahel og strekker seg på tvers av det afrikanske kontinentet sør for Sahara.

Millioner måtte flykte fra sine hjem da det ikke lenger ble mulig å dyrke jorda eller holde buskapen i live.

Hvorfor uteble regnet? Årsaken kan ligge i industriforurensning fra rike land på den nordlige halvkule.

Nedkjølt

På 1960-, 1970- og 1980-tallet nådde nivåene av industriell forurensning i Europa og Nord-Amerika sin absolutte topp. Aldri hadde forurensingen nådd et slikt nivå.

Svoveldioksid (SO2) var blant stoffene som ble pumpet urenset opp i lufta.

• Les også: Afrika gjødsler Amerika

SO2 gir en avkjølende effekt i atmosfæren ved at svovelpartiklene reflekterer bort energi fra sola. Partiklene bidrar dessuten til å danne skyer som også bremser solstrålene.

Skyene blir i også lysere og lever lenger – og dermed blir avkjølingseffekten enda sterkere.

Alt dette førte til at det ble det kaldere på den nordlige halvkule enn det ellers ville ha vært. Dette påvirket været på den sørlige halvkule.

Regnet i tropene dannes i det som er kjent som den tropiske konvergenssonen. Der blir fuktig luft fra nord varmet opp og det dannes skyer som gir regn.

Når den nordlige halvkule blir kaldere, flyttes sonen sørover og det årvisse regnet faller lenger sør enn det ellers ville ha gjort.

- Flyttet sørover

Yen-Ting Hwang arbeider med sin doktorgrad ved University of Washington i Seattle, USA, og er en av tre forskere bak den nye studien.

Hun mener at det er en klar forbindelse mellom SO2-utslippene fra rike land i nord og katastrofen i Etiopia på midten av 1980-tallet.

- Det er sannsynlig at tørken i Etiopia er relatert til at sonen med regn ble flyttet sørover. En av de viktigste konklusjonene i vår studie er at tørken i Sahel er relatert til at nedbørsmønsteret globalt ble flyttet sørover, skriver Hwang i en epost til forskning.no.

Studien er publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters.

I perioden tørket også den enorme Tsjadsjøen i Sahel nesten ut, med store konsekvenser for vannforsyning til flere land i Vest- og Sentral-Afrika.

Flyttet sørover

Resultatene viser at samtidig med at det ble mindre nedbør i Sahel ble det mer regn lenger sør i Afrika, særlig i regionen Great Lakes i Øst-Afrika. Samme mønster kan observeres i Sør-Amerika og Asia.

Også her ble det forskerne kaller regnbåndet flyttet sørover.

Man kan si at luftforurensingen i nord gjorde at den nordlige og sørlige halvkule kom i utakt klimamessig på 1960- og 1970-tallet.

- Den sørlige halvkulen har hele tida hatt en gradvis oppvarming som følge av økning av drivhusgasser, men den nordlige halvkule tok en pause for en stund, forklarer Dargan Frierson, også han ved University of Washington.

Frierson er medforfatter på den nye studien.

Hypotesen om sammenhengen mellom tørke i Afrika og global forurensning er ikke ny og er tidligere fremmet av andre. Den ble omtalt av forskning.no så tidlig som i 2002.

Det nye er imidlertid at forskerne nå har kombinert observerte værdata og avanserte modellsimuleringer i både nye og etablerte klimamodeller.

Forklarer ikke alt

Industriforurensing på den nordlige halvkule forklarer i beregningene mye av skiftet i nedbørsmønster i tropene. Forandringene kan imidlertid ikke forklares fullt ut.

- Jeg burde si at vi tror at aerosoler bare forklarer noe av de observerte tørkeperiodene. Det er også data som tyder på at endringer i havsirkulasjon bidro noe, men vi kan si med en høy grad av sikkerhet at luftforurensning bidro i noen grad, skriver Frierson i en epost til forskning.no.

Aerosoler er et annet navn på SO2 og andre små partikler som kjøler ned lufta.

Kuttet utslippene

I løpet av 1980-tallet tok historien en annen vending. Sur nedbør hadde truet med å ta knekken på naturen i Europa og Nord-Amerika. Det ble satt i verkt strenge tiltak for å begrense røyken fra fabrikkpipene. Utslippene begynte å gå nedover.

• Les også: Amazonas lager sitt eget regn

I Norge hadde de første omfattende rensetiltakene kommet allerede på 1970-tallet.

Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen fikk et dramatisk fall i utslippene etter 1991. Ikke som følge av rensetiltak, men økonomisk kollaps.

De ulike faktorene bidro til at nedkjølingen av luft over den nordlige halvkule stoppet.

Etter 1990 kom regnet tilbake til Sahel-området i Afrika på samme måte som i perioden 1930-1950.

Solide resultater

Seniorforsker Gunnar Myhre ved norske CICERO er ekspert på effekten av partikler i atmosfæren.

Han mener at studien til Hwang og Frierson presenterer solide resultater om sammenhengen mellom tørke i Afrika på 1970- og 1980-tallet og utslippene på den nordlige halvkule.

Myhre sier at mye taler for at industriforurensning var én faktor bak tørken i Sahel. Samtidig er ikke hele forklaringen på plass.

- Jeg tror nok at vi kan si at det er én bidragsyter, men man har ikke fullt ut forstått det, sier Myhre til forskning.no.

Synder i Mexico

Det er ikke bare mennesker som sender svovelpartikler opp i lufta. Det gjør også vulkaner.

Myhre peker på en fersk studie som viser at også vulkanutbrudd på den nordlige halvkule kan ha bidratt til tørken i Sahel.

En av synderne skal være den meksikanske vulkanen El Chicón som hadde et stort utbrudd i 1982 med 2000 døde som resultat direkte fra utbruddet.

• Les også: Supervulkan var skyld i klimaendringer

Studien fra britiske Met Office publisert i Nature Climate Change viser at utslipp fra denne og andre store vulkaner med utbrudd på den nordlige halvkule kan ha bidratt til å påvirke det tropiske regnmønsteret på samme måte som menneskeskapte utslipp.

Asia tok over

Hwang og Frierson arbeider med nå med å lage framtidsutsikter for regnmønsteret i Sahel. Global oppvarming er blant faktorene som må bygges inn regnestykkene.

Etter at de vestlige landene renset fabrikkrøyken ble Asia den store forurenseren. Kina og resten av Asia har bidratt massivt til globale utslipp av svovelforbindelser siden 1990.

I 2000 var Asias utslipp av SO2 oppe på samme nivå som Nord-Amerika to tiår tidligere. En studie nylig omtalt av forskning.no tyder på at det etter 2005 kan ha skjedd en utflating for Kinas del, men det er usikkert hvordan trenden vil bli i åra som kommer.

Også utslipp i Asia kan endre det tropiske regnbeltet gjennom lignende mekanismer.

- Utslipp over Asia har også en direkte effekt på monsunen, som ikke er i fokus for denne studien, men absolutt er av interesse for andre forskere, påpeker Hwang.

Referanser:

Yen-Ting Hwang, Dargan M. W. Frierson og Sarah M. Kang: “Anthropogenic sulfate aerosol and the southward shift of tropical precipitation in the late 20th century,” Geophysical Research Letters, 7. juni 2013. Se sammendrag.

Jim M. Haywood, Andy Jones, Nicolas Bellouin og David Stephenson: Asymmetric forcing from stratospheric aerosols impacts Sahelian rainfall, Nature Climate Change, 31. mars 2013. Se sammendrag.