Ekspedisjonen til Polarinstituttets direktør Jan-Gunnar Winther og ekspedisjonskoordinator John Guldahl, har fått navnet Isen smelter – til Nordpolen i kajakk, og har foreløpig et budsjett på 1,3 millioner kroner.

Winther og Guldahl har som mål å bli de første som padler til Nordpolen på åpent hav, og ifølge den foreløpige prosjektbeskrivelsen skal ekspedisjonen være en kraftig tankevekker og øyeåpner i forhold til at klimaendringene skjer nå.

- For å vise verden hvor store konsekvenser klimaendringene kommer til å få for Arktis, ønsker vi å bruke symbolikken som det ligger i å padle kajakk til Nordpolen, står det videre i prosjektbeskrivelsen.

Eystein Jansen, forskningsdirektør ved Bjerknessenteret, sier at hvis man driver mer med aktiviteter som denne enn med publisert forskning, og får det meste av oppmerskomheten gjennom slike aktiviteter, så svekker det troverdigheten.

- Troverdigheten kommer først og fremst gjennom fagfellevurdert forskning, sier han til forskning.no.

Starter der Nansen ga opp


- Vi ønsker å starte der Fridtjof Nansen måtte snu i sitt forsøk på å nå Nordpolen i 1895. På den måte viser vi at mens skruisen lå tett og uframkommelig den gang da, er det i dagens klima mulig å benytte kajakk i kombinasjon med ski for å ta seg fram i Polhavet sommerstid, står det i prosjektbeskrivelsen.

Fridtjof Nansen la ut på sin ferd mot Nordpolen i 1895, men måtte snu etter bare et par uker da forholdene ble for krevende. Winther og Guldahl starter sin ferd der Nansen måtte snu, på 86 grader og 4 minutter nordlig bredde, og med dette mener de å kunne vise at klimaendringene har gjort polisen så svekket at det nå er mulig å padle helt til Nordpolen med kajakk.

 - Vi ved Polarinstituttet ønsker å løfte Nansens enorme innsats og virke gjennom å starte ekspedisjonen der Nansen og Johansen måtte snu.

- På denne breddegraden var det ufremkommelig da Nansen var der, mens forholdene i dag er veldig forskjellig fra de var for hundre år siden, sier Winther til forskning.no.

Reagerer på Nansen-sammenligning

Men Nansen ga opp sin ferd 8. april, og Winther og Guldahl starter turen i slutten av juli, når isutbredelsen i Arktis er på sitt aller laveste. I tillegg vil Winther og Guldahl oppsøke åpent vann ved hjelp av daglige satellittbilder.

Både Jansen ved Bjerknessenteret, og Ola M. Johannessen, arbeidende styreformann ved Nansensenteret, reagerer på sammenligningen med Nansens mislykkede polferd.

- Jeg synes ikke dette er en velvalgt analogi, sier Jansen.

Ikke bare foregår turene på ulike årstider, men Johannessen mener også at de årlige variasjonene i Arktis er såpass store at det har liten vitenskapelig verdi å sammenligne to turer på denne måten.

- Hva slags formidling er egentlig dette? Variasjonene på Nordpolen er så store fra år til år at man kan ta bilder av hva man vil og vise hva som helst, sier Johannessen.

- Litt søk sammenligning

Helge Drange, professor og klimamodellekspert ved Bjerknessenteret, sier han synes sammenligningen med Nansens ekspedisjon er litt søkt, og at vindene i Arktis gjør at isutbredelsen kan variere kraftig. 

- Jeg vil også tro at det som blir sagt og skrevet om denne turen, fra Polarinstituttets side, er forskningsbasert. Det vil jeg si er en helt klar forutsetning, og jeg forventer at Winther vil være nøye på dette.

- Bikker det over der, så er man på en salgsturné. Da handler det ikke lenger om å informere objektivt, men misjonering, sier han til forskning.no.

Winther sier han er klar over at Nansen og Johansen dro på en helt annen årstid, at de manglet mye utstyr og var i en helt annerledes situasjon enn han selv og Guldahl kommer til å være.

- Likevel er det ikke tvil om at Polhavet i 1895 så veldig forskjellig ut fra hvordan det ser ut i dag, sier han.

Nyere forskningsresultater tyder på at de naturlige variasjonene i Arktis er såpass sterke at isutbredelse ikke nødvendigvis er en god indikator på klimatilstanden, som vist for eksempel i denne studien fra siste nummer av tidsskriftet Geophysical Research Letters. 

Les mer om uenighetene rundt isutbredelse i Arktis i Se også-boksen på høyre side av denne saken.

Først og fremst formidling

Padleekspedisjonen er ikke designet som et forskningstokt, og Winther og Guldahl vil gjøre lite vitenskapelig arbeid utover det å måle isdrift og snø- og isdybde.

Miljøverndepartementet har gitt 300 000 kroner til turen og Polarinstituttet selv har budsjettert 650 000 kroner, som først og fremst skal gå til å frakte padlerne og utstyret deres i forskningsskipet Lance.

Resten av pengene kommer fra ulike utstyrsleverandører og NRK, som blant annet skal lage en Ut i Naturen-dokumentar om ekspedisjonen.

Norsk Polarinstitutt er organisert som et direktorat under Miljøverndepartementet, og fungerer som både rådgiver og kunnskapsleverandør for norske myndigheter.

Det at forskningen kommer i annen rekke, og at en direktør for et forskningsinstitutt drar på ekspedisjon først og fremst for å drive formidling er uvanlig i norsk sammenheng, skal vi tro lederne for landets fremste klima- og miljøforskningsinstitusjoner.

Foretrekker forskningsbasert formidling

Lederne ved Bjerknessenteret, CICERO og Meteorologisk Institutt er klare på at forskerne der drar på ekspedisjoner for å forske, og at formidlingen skal være basert på fagfellevurdert forskning.

- Det er vår politikk å gjøre oss kjent først og fremst gjennom forskningsresultater. Selvfølgelig vil vi kommentere når media tar kontakt med oss, men generelt baserer vi vår formidling på at vi har nye resultater eller publikasjoner, sier Jansen ved Bjerknessenteret.

Winther mener det ikke er noen motsetning mellom forskning og formidling, og sier han har sagt fra dag én at padleturen ikke er en forskningsekspedisjon, men at han skal formidle klimatilstanden i Arktis.

- Polarinstituttet produserer allerede veldig mye kunnskap gjennom tradisjonelle kanaler og fagfellevurdert forskning, men når det gjelder å formidle visuelt det som nå er situasjonen og framkommeligheten i Arktis, så er det noen helt klare fordeler med denne type formidling.

- Den gir noen visuelle inntrykk til folk flest som jeg tror har en veldig stor effekt. Da tenker jeg på for eksempel bilder av kajakk på åpent hav midt inne i polbassenget.

Knut H. Alfsen, forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning, er av den oppfatning at så lenge Winther og Guldahl ikke fremstiller padleturen som noe annet enn en et forsøk på å vekke medieinteresse, så er det ikke problematisk.

Likevel er han klar på at ingen forskere ved CICERO noen gang har gjort noe lignende, til tross for at de har rimelig frie rammer når det gjelder formidling og kontakt med media.

- Forskerne her skal basere seg på et forskningsmessig ståsted når han eller hun uttaler seg, men utover det har vi ingen direkte retningslinjer, sier han til forskning.no.

- Turen er en egotrip

Alfsen vil i utgangspunktet ikke karakterisere turen til Winther og Guldahl som aktivisme.

- En forsker som er aktivist oppfatter jeg en som tar klare politiske eller verdimessige standpunkter og uttrykker dette med handlinger, sier han.

Men i ekspedisjonens prosjektbeskrivelse står det at ”Politisk ledelse kan kapitalisere på kontakt med ekspedisjonen regelmessig over de 6 ukene ekspedisjonen kommer til å vare”.

Anton Eliassen, direktør ved Meteorologisk Institutt, sier at heller ikke ved hans institusjon har forskere eller ledelse gjort noe lignende.

- Vi har ikke gjort noe tilsvarende. Vi har drevet forskningsformidling på mange måter, men ikke på denne måten med padletur eller et stunt som dette, sier han til forskning.no.

Johannessen ved Nansensenteret mener det Winther gjør er svært kritikkverdig.

- Jeg synes seriøse forskere skal gjøre skikkelig vitenskap, og at denne turen er en egotrip. Det er det samme hva Winther gjør som privatperson, men jeg synes det er helt feil at han bruker sin stilling som direktør ved Polarinstituttet til dette, sier han til forskning.no.

Vil formidle tilstanden

I ekspedisjonens foreløpige prosjektbeskrivelse står det at Polarinstituttet ønsker å tilrettelegge for at skoleklasser og media kan følge ekspedisjonens utvikling og at skoleverket kan benytte ekspedisjonen i undervisningen.

I tillegg forteller Winther at han føler begrensninger når han står i klasserom og viser forskningsresultater i form av kurver og data.

- Skulle vi klare å ta oss frem til Nordpolen, så er dette en nyhet som er stor, og som vil vekke både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

- Den vil underbygge den tilstanden som eksisterer i Arktis, i tillegg til god og tung forskning, avslutter Winther.