Ødegaard, som er stipendiat ved instituttet, har skrevet et brev til miljøvernministeren i instituttets navn, uten at det har vært klarert med instituttet.

- Når drivhuseffektene går amok

I brevet foreslår Røed Ødegaard at miljøvernministeren kan bruke de ulevelige forholdene på planeten Venus som et argument i kampen mot utslipp av klimagasser, og at “vi mer enn gjerne vil være med på et slikt framstøt”:

“Planeten Venus viser oss hvordan det kan gå når drivhuseffektene går virkelig amok. Planeten var en gang et tropisk paradis med store hav, nydelige temperaturer og kanskje også liv. I dag er planeten det nærmeste vi kommer et helvete i vårt solsystem.”

I brevet fremhever Ødegaard venuspassasjen 8. juni som en anledning “til å sette fokus på klimadebatten og hvilken skade vi mennesker kan påføre vår egen klode.” Ødegaard planlegger aktiviteter over hele landet i anledning passasjen, og et større todagers arrangement i Frognerparken.

Biler på Venus?

Klimadebatten her nede på Jorda blir oftest knyttet til menneskenes forbruk av fossilt karbon, for eksempel gjennom bilkjøring. Det er nok ikke mistanken om at overdreven bilkjøring på Venus en gang i tiden har utløst kataklysmiske drivhuseffekter, som er årsaken til utspillet fra Ødegaard.

Instituttbestyrer ved Astrofysisk institutt, Mats Carlsson, har hatt Ødegaard inne på teppet til forklaring, og sender nå et eget brev til miljøvernministeren for å informere om at instituttet ikke står bak brevet om Venus og klimadebatten.

- På brevet er instituttet satt opp som avsender, men dette er ikke noe initiativ fra instituttet. Det er et initiativ fra prosjektet Venuspassasjen som Ødegaard leder. Brevet som sendes ut i dag informerer også miljøvernministeren om at instituttet ikke driver med noen klimaforskning, sier Carlsson.

- Merkelig

- Personlig syns jeg det er merkelig å trekke Venus inn i klimadebatten. Det er mye interessant som har skjedd i solsystemet, men at det har noe med klimadebatten å gjøre, blir veldig rart, sier Carlsson.

- En annen ting er at de som forsker på atmosfæreforhold på Venus ikke har noen målinger fra Venus å forholde seg til, så vi vet ikke hvordan det så ut der tidligere. På Mars har vi spor etter rennende vann en gang i tiden, men når det gjelder Venus er det bare modeller med stor grad av usikkerhet. Hvis man ser bort fra klimadebatten og bare prøver å skjønne utviklingen på Venus, er det også veldig mye usikkerhet, sier instituttbestyreren.

- En tabbe

- Dette var en tabbe av meg fordi jeg sendte brevet med Astrofysisk institutt som avsender, mens det er meg som person og leder for Venusprosjektet som har sendt brevet, og ikke instituttet, sier Ødegaard.

- Dette er en stor misforståelse og representerer ikke instituttets faglige virksomhet eller oppfatning. Det er klart at planetatmosfærer er faglig spennende og kan tilføre klimaforskningen ganske mye, men det er ikke noen av oss på instituttet som har noe faglig tyngde på dette. Instituttet står ikke bak brevet, sier professor Oddbjørn Engvold.

Menneskenes påvirkning vil ikke gi venustilstander

Ødegaard har fått mye oppmerksomhet den siste tida, spesielt etter kjempesuksessen med arrangementet i Frognerparken i anledning solformørkelsen i mai i fjor. Han er kjent for sin store entusiasme, og har gjort en formidabel innsats for astrofysikken og astronomien i offentligheten, men denne gangen har han kanskje slått litt for hardt på stortromma.

- Vi vil aldri, uansett hvilken mengde drivhusgasser vi slipper ut, klare å påvirke klimaet på Jorda så det blir like horribelt som på Venus. Det vil likevel bli like horribelt på Jorda som på Venus om en tilstrekkelig mengde titusener av år, men ikke på grunn av det menneskene gjør nå, sier Ødegaard.

Sola øker sin utstråling

Forholdene på Venus har forskjellige årsaker. Planeten ligger for eksempel nærmere Sola enn Jorda. Sola øker gradvis i utstråling, og har økt med 40 prosent siden den oppstod.

- Den løpske drivhuseffekten oppstår først på de innerste planetene, så på Venus, på Jorda og på Mars, men da snakker jeg om veldig langt frem i tid, sier Ødegaard.

Han presiserer at de eventuelle virkningene av menneskeskapte drivhusgasser bare er en liten forstyrrelse i den svært langsiktige utviklingen på vår planet.

- Når vi trekker linjene over millioner eller milliarder år, vil det menneskene klarer å få til bare være en liten parentes, men for oss kan det jo være alvorlig, siden vi bor her, sier Ødegaard.