Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den populære svenske politikeren Margot Wallström greide å tenne forsamlingen med et engasjert foredrag om det vanskelige forholdet mellom forskning og politikk. Og om hvor utfordrende det er å formidle kunnskapen om en objektiv risiko. (Foto: Thomas Keilman/Forskningsrådet)
NORKLIMA:
I løpet av det siste tiåret har NORKLIMA-programmet i Norges forskningsråd brukt nærmere en milliard kroner på klimaforskning.
Arbeidet har vært fordelt på 150 ulike forskningsprosjekter.
Størstedelen av pengene er brukt til å forstå klimasystemet (global oppvarming) og effekten av klimaendringer på naturen.
Smakebiter fra konferansen:
En rekke klimaforskere slapp til under de to dagene med NORKLIMA-avslutningskonferanse i Oslo. Her er noen smakebiter fra forskningsresultatene:
Anders G. Finstad, forsker ved NINA, viste hvordan mer næringsstoffer som gjødsler vegetasjonen i skog og mark på land, sammen med mer nedbør har gjort ferskvannet vårt stadig brunere.
Reneé Beckmann ved IRIS i Stavanger er en av flere forskere som har rettet blikket mot havforsuring. IRIS-forskning viser at noen dyr i havet er følsomme for surere hav, mens andre dyr er overraskende motstandsdyktige.
Gunnar Myhre, CICERO-forsker og leder for arbeidet med ett av kapitlene i den siste IPCC-hovedrapporten, er opptatt av at det fortsatt er stor usikkerhet om hvor sterk oppvarmingen blir i årene framover. Det er heller ikke blitt så varmt de siste 15 årene som klimamodeller tidligere har varslet. Hvorfor?
Svein Sundbye, havforsker ved Bjerknessenteret og også en av hovedforfatterne hos IPCC, viste fram spennende nye kart, som viser hvordan forskerne nå mer nøyaktig har kartlagt havets ”ørkener” og havets ”regnskoger”.
Eystein Jansen, også forsker ved Bjerknessenteret, minte om at 2 grader global oppvarming ikke betyr at det blir 2 grader varmere overalt. Temperaturen øker mindre over havene, og mer over land. Noen steder over land kan det bli mye varmere. Særlig dramatisk blir oppvarmingen i Arktis.
Grethe Hovelsrud, sosialantropolog og nok en av hovedforfatterne bak IPCCs siste hovedrapport, minnet om hvor vanskelig det er for folk flest å skille mellom vær og klima. Siden været hele tiden endrer seg – spesielt i et land som Norge – blir det vanskelig å forstå trusselen fra et klima i endring.
Dag O. Hessen, professor i biologi, la vekt på at vi ikke må frata individene ansvar. Kanskje er politikerne blitt for redde for å kreve noe av folk, mener Hessen.
Et av Norges største forskningsprogram avsluttes nå. Programmet har gjort et lite land til en stormakt på dette forskningsfeltet – som antakelig er det viktigste forskere kan holde på med i vår tid.
– I forhold til folketallet, har ingen andre land bidratt mer til internasjonal klimaforskning enn Norge. Dette er jeg stolt over, sa Forskingsrådets administrerende direktør Arvid Hallén da NORKLIMA-programmet siste uke holdt en stor avslutningskonferanse i Oslo.
Regnskapet etter NORKLIMA forteller at i hele 85 prosent av forskningsprosjektene har forskere fra ulike akademiske fag samarbeidet.
Klimatiltak i kommune-Norge
Nå overtar et nytt stort klimaforskningsprogram – KLIMAFORSK.
Her blir det mindre naturvitenskapelig forskning på klimasystemet og mer samfunnsvitenskapelig forskning på klimatiltak og klimatilpasning.
Mye kommer til å handle om å forsøke å gi politikerne og forvaltningen sikre funn og robuste konklusjoner. Forskning som kan omsettes i klimatiltak. Ikke minst klimatiltak ute i kommune-Norge.
Må kommunisere bedre
Den svenske professoren Thomas Rosswall ledet evalueringen av NORKLIMA. Han kan bekrefte at NORKLIMA-forskerne har funnet mange gode svar, og spesielt har norske klimaforskere vist seg gode på å forstå nettopp klimasystemet. En oppsiktsvekkende stor del av innholdet i den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel IPCC er basert på forskning utført i Bergen og Oslo.
– Men både i Norge og internasjonalt har det vært for lite forskning på hva samfunnet må gjøre for å tilpasse seg til klimaendringene, etterlyste Rosswal.
– Samfunnet trenger denne forskningen, understreker han.
Forskere som tørr å delta
Venstre-leder Trine Skei Grande deltok også med et innlegg på NORKLIMA-avslutningskonferansen i Oslo:
– Aldri før har vi behøvd forskere mer for å få til noe, enn nå. Vi må få de beste forskerne til å drive klimaforskning.
Gørill Kristiansen har ledet mye av arbeidet med Forskningsrådets store klimaforskningsprogram. Hun fortalte historier fra hva som foregår på ”innsiden” av et forskningsprogram i Forskningsrådet. (Foto: Thomas Keilman)
– Også trenger vi forskere som tørr å være med i den offentlige debatten, sa politikeren.
Vi forstår ikke risiko
Margot Wallström, EUs tidligere miljøkommisær, greide også å tenne forsamlingen. Hun er opptatt av det vanskelige forholdet mellom forskning og politikk:
– Forskning handler om usikkerhet, mens politikere vil ha klare svar.
Annonse
– Klimaforskere snakker om flere tiår framover, mens en politiker tenker maksimalt ti år fram i tid, sa den populære svenske politikeren.
Wallstrøm engasjerer seg i disse dager sterkt i hvorfor vi mennesker ikke er i stand til å oppfatte risikoen som klimaendringene utsetter Jorden for.
– Vi klarer åpenbart ikke å reagere på en objektiv risiko som dette. Vi reagerer bare om den omsettes til en subjektiv trussel, noe som truer oss selv direkte. Det kan bli fire grader varmere i vårt århundre. Det kan bli en katastrofe. Men kunnskap skremmer oss altså ikke. Også dette er noe forskning må hjelpe oss å forstå.
Det blir hett
Fra Australia deltok Will Steffen, forsker og direktør for Institutt for klimaendringer ved Australian National University. Han tegnet opp det store bildet for konferansedeltagerne:
Eirik S. Amundsen fra programstyret i NORKLIMA overrakte stafettpinnen – for anledningen en paraply – videre til Hege Hisdal, programstyreleder i nye KLIMAFORSK. (Foto: Thomas Keilman/Forskningsrådet)
– Vi forstår i dag godt fysikken bak global oppvarming. Vi forstår hvorfor atmosfæren blir varmere, hvorfor havet blir varmere, hvorfor det blir mindre snø og is.
– Klimamodellene er nå blitt veldig gode. Det er derfor FNs klimapanel IPCC kan uttrykke seg så klart og tydelig som de gjør i sin femte hovedrapport.
Steffens fortalte at Australia de siste årene har opplevd hetebølger som var varmere og varte flere dager enn noen gang før. I Melbourne kom temperaturen i januar 2009 opp i 46 grader, det varmeste som noen gang er målt. Dødstallene i byen ble under hetebølgen doblet i forhold til det normale.
