Det australske forskingsrådet Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO) skal nå endre klimastrategien sin, melder organisasjonen på sine nettsider.

I løpet av året skal de dreie forskningen mer over på løsninger og nye metoder for å takle klimaendringer. Australia er et av de landene i verden som kan få en tøff framtid på grunn av klimaendringer.

Mer ekstreme varmebølger, kraftigere tørker og skogbranner er bare noen av problemene som landet må takle framover, ifølge The Guardian.

Tidsskriftet Nature har fått tak i en intern epost fra Larry Marshall, lederen i CSIRO, hvor han sier at organisasjonen skal slankes med opp mot 350 stillinger i løpet av de neste to årene.

Løsninger på problemet

Marshall skriver også at klimamodellene og -forskningen har bevist at klimaendringene skjer, og at organisasjonen heller burde begynne å finansiere forskning på klimaløsninger for samfunn og næringsliv i framtiden.

Alle stillingene dette gjelder er i klimarelaterte avdelinger, som hav- og atmosfæreforskning.

I en oppfølgningspressemelding prøver Marshall å oppklare hvilke planer senteret egentlig har. Han sier at rundt 350 mennesker kommer til å miste stillingene sine, og noen vil fortsette i andre avdelinger, mens andre vil bli sagt opp.

Det er fortsatt usikkert hvor mange dette gjelder.

Han skriver at klima- og modellforskning er svært viktig, men Marshall mener at klimaløsninger, jordbruk, og bærekraftig industri er minst like viktig.

Kuttene skal ikke påvirke forskningsskipet RV Investigator eller drivhusgass-målestasjonen Cape Grim.

Nature har snakket med flere australske klimaforskere som er svært skeptiske til planene.

• Les også: Mange norske bønder tror på menneskeskapte klimaendringer

­– Unøyaktig om klimaforskning

– CSIRO sier egentlig at det ikke trengs mer klimaforskning, sier John Church til Nature. Han er havforsker ved CSIRO, og har jobbet der i 38 år.

– Jeg synes dette er unøyaktig og villedende – klimaforskningen er ikke ferdig.

Matthew England sier at dette kan være et katastrofalt grep, og hav- og klimaforskningen i Australia vi lide på grunn av det. Han er direktør ved klimaforskningssenteret ved University of New South Wales i Sydney.

CSIRO har nylig vært gjennom store kuttrunder, siden budsjettene deres har blitt mindre og mindre de siste årene, ifølge itnews. I løpet av to år har det forsvunnet flere hundre stillinger.

• Les også: Klimaendringer og skogbranner

– Fortsatt mange ubesvarte spørsmål

– Selv om vi kan en del om klimasystemet, er det fortsatt mange store spørsmål som bare kan besvares med basisforskning på klima, sier Camilla Schreiner til forskning.no. Hun er avdelingsdirektør for klima og polar ved Norges forskningsråd.

Hun forteller at mer forskning på klimasystemet kan bety større nøyaktighet. Dermed vil det også være lettere å kunne tilpasse samfunnet når vi har bedre oversikt.

– Nå ser vi klimaet i femti- eller hundreårsperspektiver, men vi har behov for å kunne dele opp disse periodene i mindre stykker.

– Vi er langt unna å kunne lage modeller som kan se i tiårsperspektiver. Man kan også tenke seg at det hadde vært mulig å lage sesongvarsler. Mer nøyaktige varsler og modeller hadde vært svært nyttig for jordbrukere eller fiskere som faktisk må forholde seg til og planlegge med klimaendringer. 

– Vi må også kunne zoome ned på avgrensede geografiske områder for å kunne si mer nøyaktig hvordan endringer i klima vil slå ut lokalt.

Schreiner mener også at det ikke finnes nok kunnskap om mange forskjellige felt innen klimaforskning, for eksempel skogens rolle i CO2-syklusen og skyenes rolle i å forsterke eller dempe endringene. 

– Vi vet nok til å kunne handle og til å lage håndfaste løsninger, men vi er veldig langt fra å nedprioritere basisforskning på klima i Norge.