Forskning.no skrev tidligere i sommer om Jan-Gunnar Winther, direktør for polarinstituttet, og hans ekspedisjonskoordinator, John Guldahl, som planlegger en padletur til Nordpolen i juli neste år.

Les saken her.

Ekspedisjonen, som har fått navnet Isen smelter – til Nordpolen i kajakk, har et foreløpig budsjett på 1,3 millioner kroner hvorav 300 000 kommer fra Miljøverndepartementet, 650 000 fra Polarinstituttet og resten fra ulike utstyrsleverandører og NRK.

- Det er uakseptabelt at det offentlige bruker cirka en million kroner på å finansiere en ”guttetur”, sier Ketil Solvik-Olsen, energi- og klimapolitisk talsmann for Frp, i en pressemelding.

- Store naturlige variasjoner

Padleturen er konstruert som et formidlingsprosjekt, men flere av lederne for landets klima- og miljøforskningsinstitusjoner er kritiske til at en forskningsinstitusjon legger ut på en ren formidlingsekspedisjon.

Winther sier padleekspedisjonen handler om å kunne formidle tilstanden i Arktis.

- Den gir noen visuelle inntrykk til folk flest som jeg tror har en veldig stor effekt. Da tenker jeg på for eksempel bilder av kajakk på åpent hav midt inne i polbassenget, sier han til forskning.no.

Ola M. Johannessen, arbeidende styreformann ved Nansensenteret legger derimot vekt på at både isutbredelse og istykkelse i Arktis varierer sterkt fra år til år, og at å padle dit i juli ikke beviser noe som helst.

- Hva slags formidling er egentlig dette? Variasjonene på Nordpolen er så store fra år til år at man kan ta bilder av hva man vil og vise hva som helst, sier Johannessen.

Kritisk Solvik-Olsen

I pressmeldingen fra Frp viser Solvik-Olsen til forskning.nos artikkel og sier han er glad for at andre forskere reagerer sterkt på turen.

Lederne for Bjerknessenteret, CICERO og Meteorologisk Institutt sier til forskning.no at forskerne der drar på ekspedisjoner for å forske, og at formidlingen skal være basert på fagfellevurdert forskning.

- Winther og Guldahl må gjerne legge ut på ekspedisjon, men de kan ikke forvente at skattebetalerne skal finansiere noe som ikke har noe som ligner seriøs forskning over seg.

- Jeg håper initiativtakerne selv ser at dette blir feil og sier fra seg de offentlige midlene, sier Solvik-Olsen.

- Akseptabel bruk av offentlige midler?

Tildligere i sommer sendte han også et skriftlig spørsmål til Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

- En rekke klimaforskere stiller seg skeptiske til ekspedisjonens vinning ifht (sic) bevis eller valide forskningsresultater knyttet til klimaendringer som følge av ekspedisjonen.

- Mener statsråden dette er akseptabel bruk av offentlige midler? spør Solvik-Olsen.

I svaret fra Erik Solheim legges det vekt på at turen til Winther og Guldahl er et formidlingsprosjekt, og at kunnskapsformidling er en sentral oppgave for Polarinstituttet.

Solheim skriver at isdekket i Arktis er blitt vesentlig tynnere og betydelig redusert de siste årene, og at klimamodellene tyder på at denne utviklingen vil akselerere og at vi om 10-20 år kan få nærmest isfrie somre.

- Bedre kunnskap om klima og miljø er også av stor betydning for vår forvaltning, klimatilpasning og samfunnsplanlegging i nord.

- Det er samtidig viktig å formidle kunnskapen og forskningsresultatene som bl.a. Polarinstituttet og en rekke andre norske og internasjonale forskningsmiljøer produserer på en måte som kan treffe et bredt nasjonalt og internasjonalt publikum, herunder beslutningstakere, undervisningsinstitusjoner, næringsliv, media, andre med interesser i polarområdene og publikum i sin alminnelighet, skriver Solheim videre i sitt svar.

Les spørsmålet og svaret i sin helhet her. 

- Solheim er på jordet

Men Ola M. Johannessen mener miljøvernministeren er på jordet når han slår fast at den arktiske isen kan forsvinne i løpet av 10-20 år.

Johannessen viser til sin egen kronikk på forskning.no fra tidligere i sommer, hvor han skriver at de globale klimamodellene fra IPCC gir stor spredning i når sommerisen eventuelt vil bli borte fra Arktis. I tillegg mener han det er stor usikkerhet om hvordan økningen av CO2 i atmosfæren vil utvikle seg fremover.

- De globale modellene er ikke gode nok, og forbedringer er meget viktig for at vi skal komme med bedre og sikrere estimater av den fremtidige utviklingen av isforholdene både for Det arktiske hav og ikke minst for de regionale kystområdene som Nordøst- og Nordvestpassasjen, konkluderer han.

Les Johannessens kronikk her.

- Ikke uvanlig

Helge Drange, klimamodellekspert og professor ved Bjerknessenteret, synes derimot Solheims svar gir et greit bilde av klimasituasjonen i nord.

Han er ser likevel betenkeligheter ved at Polarinstituttets direktør drar på en formidlingsekspedisjon.

- Jeg ser Solheim er klar på at ekspedisjonen ikke er en forskningsekspedisjon. Dette er en viktig presisering.

- Utfordringen blir å ivareta en forskers og forskningsinstitusjons integritet på en ekspedisjon som ikke er en forskningsekspedisjon.

- Jeg kjenner ikke mandatet til Polarinstituttet, men jeg ville nok søkt om permisjon fra min forskerstilling dersom jeg hadde vært med på noe tilsvarende, sier han til forskning.no.

Jan-Gunnar Winther viser til svaret Erik Solheim ga til Ketil Solvik-Olsen, og påpeker at det ikke er uvanlig at det offentlige bruker ressurser på undervisning, utdanning og formidling.

- Under det internasjonale polaråret (IPY) ble for eksempel en rekke rene formidlingsprosjekt gitt støtte i tillegg til forskningsprosjektene, sier han til forskning.no.