Slettet temperaturdata

Klimaforskere fra University of East Anglia slettet datagrunnlaget for sin analyse av global oppvarming. Dermed er det ikke mulig å sjekke justeringene de har gjort.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det såkalte CRU-datasettet har vært ett av tre svært sentrale datasett for målinger av temperatur i klimarapportene fra FNs klimapanel (IPCC).

CRU-datasettet inneholder temperaturmålinger fra målestasjoner på bakken rundt om i hele verden, hentet inn i over 150 år.

Dataene har vært veldig viktig for IPCCs fremstilling av hvordan temperaturen har steget i denne perioden. De danner også en viktig del av grunnlaget for IPCCs forutsigelser om global oppvarming.

Lekket e-poster

Stormen har rast rundt klimasenteret Climate Research Unit (CRU) ved University of East Anglia (UEA), etter at en mengde av forskernes e-poster og andre dokumenter ble lekket ut eller stjålet i slutten av november, og gjort kjent på nettet.

I forbindelse med dette har det blitt fart i en diskusjon om hvorvidt dataene som ligger til grunn for klimastudier bør være offentlig tilgjengelige.

I blogg-diskusjoner på nettet har det lenge blitt hevdet at enkelte klimaforskere, blant andre Phil Jones, har holdt tilbake data.

Ville heller slette

Phil Jones ledet CRU inntil i går da han gikk av midlertidig, i påvente av en gransking i kjølvannet av e-post-lekkasjene.

Et av de viktige temaene for granskingen er nettopp hvorvidt universitetet har oppfylt sin forpliktelse om å offentliggjøre dokumenter på forsepørsel.

I en av e-postene til klimaforsker Michael E. Mann som ble lagt ut på nettet, sier Phil Jones at han heller vil slette data enn å utlevere dem til kritikerne Stephen McIntyre og Ross McKitrick (omtales som MMs i sitatet):

Just sent loads of station data to Scott. Make sure he documents everything better this time ! And don’t leave stuff lying around on ftp sites – you never know who is trawling them. The two MMs have been after the CRU station data for years. If they ever hear there is a Freedom of Information Act now in the UK, I think I’ll delete the file rather than send to anyone. Does your similar act in the US force you to respond to enquiries within 20 days? – our does ! The UK works on precedents, so the first request will test it. We also have a data protection act, which I will hide behind. Tom Wigley has sent me a worried email when he heard about it – thought people could ask him for his model code. He has retired officially from UEA so he can hide behind that.“

(Illustrasjonsfoto: www.iStockphoto.com)
(Illustrasjonsfoto: www.iStockphoto.com)

Vil slippe data

Etter alt oppstyret har University of East Anglia nå bestemt seg for å gjøre alle de aktuelle dataene tilgjengelige, men først er det en del rettighetsproblemer som må avklares.

I en offisiell uttalelse på sine nettsider, sier CRU at over 95 prosent av senterets klimadata om bakkemålinger har vært tilgjengelige i flere år, gjennom en tjeneste kalt Global Historical Climatology Network.

Det som ikke går frem av uttalelsen, er at det her er snakk om såkalt homogeniserte data. Det vil si at det ikke er snakk om de originale temperaturdataene, men data som er bearbeidet og justert ut fra en rekke ulike kriterier.

Varmeøy

For eksempel er dataene justert for den såkalte varmeøyeffekten. Denne effekten er knyttet til at menneskelige strukturer som bebyggelse, bygninger, betong eller asfalt fanger mer varme enn landlige omgivelser. Dette er varme som fanges inn om dagen og slippes ut igjen om natta.

Av naturlige grunner er mange av målestasjonene for temperaturdata plassert i nærheten av der menneskene bor, hvor temperaturen vil være høyere enn i nærliggende ubebygde strøk.

At dataene er homogenisert, betyr at forskerne har forsøkt å korrigere for denne typen feilkilder. Problemet er at det har vært en del diskusjon rundt disse korrigeringene, og for CRU-datasettet er det altså ingen som kan se hvilke justeringer som har blitt gjort i analysen, siden grunnlagstatene er slettet.

Plasshensyn

Ifølge en artikkel i The Sunday Times ble de justerte dataene beholdt, mens originaldataene, lagret på papir og magnetbånd, ble dumpet på 1980-tallet for å spare plass da CRU flyttet til et nytt bygg.

Phil Jones var ikke sjef for CRU da dette skjedde. Dette var også en tid da global oppvarming ikke på langt nær hadde offentlighetens interesse på samme måte som i dag.

Men datamaterialet ble brukt til å bygge opp databasene som har vært Jones’ livsverk, nemlig temperaturtrender som viser at kloden har blitt varmere.

Slettet uttalelse

På nettet ble det allerede i sommer flere steder referert til en uttalelse fra CRU som gjorde rede for hvorfor disse grunnlagsdataene ikke er å oppdrive.

Denne uttalelsen er nå fjernet fra CRUs nettsider. forskning.no har vært i kontakt med pressekontakt Simon Dunford ved University of East Anglia, som ikke svarer på hvor det har blitt av denne uttaltelsen. Han svarer heller ikke på hvorfor uttalelsen er fjernet.

Et speilbilde av den finnes imidlertid lagret i bufferen til Google (et øyeblikksbilde over siden slik den var 21. okt 2009 12:27:45 GMT). Her er et utdrag:

“Data storage availability in the 1980s meant that we were not able to keep the multiple sources for some sites, only the station series after adjustment for homogeneity issues. We, therefore, do not hold the original raw data but only the value-added (i.e. quality controlled and homogenized) data.”

Bekrefter sletting av data

Dunford bekrefter overfor forskning.no at data har blitt dumpet:

- Samlingen av landoverflate-temperaturdata fra CRU går tilbake til en tid da datalagringskapasiteten til å beholde alle versjonene av dataene var utilstrekkelig – i motsetning til i dag hvor alle versjoner kan beholdes takket være større lagringskapasitet, sier han i en e-post.

Han bekrefter også at det er snakk om data som har blitt justert av CRU.

- Noen ganger har kvalitetskontrollen blitt gjort ved CRU, og for noen av temperaturdataene som først ble samlet inn på 1980-tallet, er det de kvalitetskontrollerte dataene og ikke originaldataene som har blitt bevart i digital form.

- Hvordan man har kommet frem til disse tallene er forklart i publiserte vitenskapelige artikler hvor det er mulig å finne igjen rådataene, sier Dunford.

- Kjempejobb

Men for å finne igjen rådataene, må de faktisk samles inn på nytt fra de ulike meteorologiske instituttene rundt om i verden som har hatt ansvaret for å hente dem inn.

For å kunne gå CRUs justeringer etter i sømmene, må man også sitte på informasjon om akkurat hvilke data som ble brukt i CRUs analyse, og hvordan de forskjellige dataene ble vektet.

- Det vil være en kjempejobb, kommenterer klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk Institutt. Han er en av de norske forskerne som fikk e-poster offentliggjort gjennom CRU-lekkasjen.

Man må da finne ut nøyaktig hvor dataene er samlet inn, og ha detaljer om hver eneste målestasjon – fra hva slags målehytte man har brukt, til hva slags termometer som har registrert temperaturen, i tillegg til informasjon om nærliggende bebyggelse.

- Det er ikke umulig, men vi har mer fornuftige ting å gjøre, sier Benestad.

Han har dessuten tillitt til temperaturanalysene fra CRU.

- Det er ikke noen grunn til å tvile på det store bildet som CRU-dataene gir. Det kan selvfølgelig være noen feil noe steder, men de vil ikke gi stort utslag så vidt jeg kan se, sier Benestad.

Ett av tre viktige datasett

Han påpeker at IPCCs rapporter som påpeker global oppvarming ikke hviler på CRU-dataene alene. Han opplyser at CRU-datasettet er ett av tre store og viktige datasett for bakkemålinger, som har stått sentralt i IPCC-rapportene.

I tillegg vektlegger Benestad at CRU-dataene har blitt testet opp mot andre datasett, og at de stemmer godt overens.

- Vi har kjørt en masse analyser på disse dataene mot andre datasett. Hadde det vært feil i dataene, så hadde vi oppdaget det. Vi klarer å teste dette på helt andre måter, som gir en indikasjon på om analysen er pålitelig eller ikke, sier han.

- Bakkemålingene dekker for eksempel kun 30 prosent av jordens overflate. Mesteparten er jo vann. Så dataene er korrigert med skipsdata som kommer fra Hadley-senteret, og dette er satt sammen til det som kalles HadCRU-datasettet. Sjøtemperaturene er målt uavhengig av bakkemålingene, men de stemmer godt overens, og viser også en oppvarming, sier Benestad.

- Uheldig

Han mener samtidig det er veldig spesielt at grunnlagsdataene fra CRU-analysen ble dumpet.

- Det er selvfølgelig uheldig. Men på 1980-tallet var ikke spørsmålet om global oppvarming så prekært. Man skulle gjerne spart på sånt. Det er alltid uheldig hvis man mister data, sier Benestad.

Han mener samtidig at det knapt finnes noen andre vitenskapelige data som er mer tilgjengelige enn klimadata, og nevner tjenester som Rimfrost i Norge, Global Historical Climatology Network og GISTEMP fra NASA.
 

Powered by Labrador CMS