Noen korallrev har langt flere forskjellige fiskearter enn andre. Forskerne har lenge vært i tvil om årsaken.

Nå mener en gruppe forskere at de har løst mysteriet ved å «reise» 2,6 millioner år tilbake i tid.

– Undersøkelsen vår vil endre lærebøkene, forteller Mary S. Wisz, som forsker på økosystemer ved den private forskningsinstitusjonen DHI i Hørsholm i Danmark.

–Vi har funnet en forklaring på at noen korallrev har veldig mange forskjellige fiskearter, mens andre ikke har det. Det handler rett og slett om stabilitet i fortidens klima, 

Hun er en av forskerne bak den nye undersøkelsen, som nettopp har blitt publisert i Science.

Havets regnskoger

Korallrev blir populært betegnet som havets regnskoger, og de er hjemsted for mange av klodens mest fascinerende planter og dyr.

Forskerne har brukt data fra 6316 forskjellige fisker, og de har undersøkt det biologiske mangfoldet, altså mengden arter, på korallrev over hele kloden.

– Rødehavet og Malayarkipelet huser store mengder korallrevsfisk. Det henger sammen med at de har fungert som et tilfluktssted når istider og mellomistider har ødelagt korallrev i andre deler av verden, forklarer Wisz.

Forskerne har altså oppdaget at dagens biologiske mangfold henger sammen med et stabilt klima i fortiden.

– Korallrev er veldig følsomme for temperatur. De fleste tropiske korallrevene kan bare eksistere i temperaturer mellom 25 og 30 grader, forklarer Wisz.

Atlanterhavet har lite mangfold

Korallrevene i Atlanterhavet har blitt hardt rammet av klimaendringer i fortiden – og derfor har de lite mangfold i dag.

– I Atlanterhavet har ikke klimaet vært like stabilt som i for eksempel Rødehavet. Under istidene har Atlanterhavet vært mye kaldere, og korallrevene har ikke kunnet klare seg.

– Det kan godt ha vært perioder med flotte korallrev i Atlanterhavet, men mengden har variert mye gjennom kvartærtiden (de siste 2,6 millioner år, red. anm.), og derfor har det ikke blitt bygget opp noe stort mangfold, forklarer Wisz.

– Har ikke sett noe lignende

Peter Rask Møller, førsteamanuensis ved Københavns Universitet, er imponert over den nye undersøkelsen.

– Den er godt underbygget og omfatter veldig mange arter. Jeg har faktisk ikke sett noe lignende før, sier Møller, som arbeider ved Zoologisk Museum.

Han forsker selv på blant annet korallrevsfisk. Og han mener at det virker veldig logisk at stabiliteten i fortidens klima påvirker dagens mangfold.

– Ideen passer riktig godt med de områdene jeg kjenner. I Persiabukta er det for eksempel deilig tropisk vann, og likevel et lavt biologisk mangfold.

– Under den siste istiden var området faktisk helt uttørret, og da er det klart at alt har blitt nullstilt, sier Møller.

Advarsel til fremtiden

I den den nye undersøkelsen sender forskerne en advarsel om verdens korallrev i fremtiden.

Selv om korallrevene i varme områder har beskyttet mot istidene i 2,6 millioner år, vil de kanskje ikke kunne motstå kommende klimaendringer, påpeker Mary S. Wisz.

– Steder som Rødehavet og Malayarkipelet har vært tilfluktssteder for korallrev under kalde perioder. Men nå stiger både temperaturen og havnivået. Disse korallrevene trues nå av global oppvarming, sier Wisz.

Korallrev er følsomme

Førsteamanuensis Peter Rask Møller er enig i at korallrev kan bli truet av klimaendringer. De kompliserte økosystemene er veldig følsomme overfor svingninger i havnivå og temperatur.

–  I tillegg gjør karbondioksid i atmosfæren havene sure. Surt vann gir problemer for korallenes skjelett, sier Møller.

Mary S. Wisz påpeker imidlertid at undersøkelsen vil kunne brukes i innsatsen for å beskytte korallrevene.

– Når man skal bevare korallrev, bør man fokusere på store områder som trolig vil ha stabile forhold i fremtiden. Og modellene våre kan bidra til å identifisere disse stedene, sier Wisz.

Viktig mangfold 

Men hvorfor er så viktig å passe på korallrevene?

Wisz påpeker at mange planter og dyr er avhengige av korallrevene – og mange mennesker lever av fisk, turisme eller andre goder som stammer fra havets regnskoger.

– Korallrev utgjør mindre enn 0,1 prosent av havets overflate. Likevel er korallrev hjemsted for 25 prosent av alle fiskearter, forteller Wisz.

Forskerne har tatt for seg utbredelsen av fiskearter som tilhører familien jomfrufisk – blant annet klovnefisker, som ble berømte med filmen Oppdrag Nemo.

– Modellene våre over den historiske klimastabiliteten gir en god forklaring på utbredelsen av jomfrufisk, sier Wisz.

Hentet data fra andre forskere

Mary S. Wisz forklarer at baserer forskningen sin på sedimentprøver – avleiringer fra fortiden. Prøvene strekker seg over 2,6 millioner år – kjent som kvartærtiden. Denne perioden veksler mellom istider og mellomistider.

– Sedimentprøvene inneholder informasjon om geokjemien i miljøet. Det gir oss opplysninger om temperaturer og havnivåer gjennom tiden, forteller Wisz.

Forskerne har ikke analysert prøvene selv, men har hentet opplysninger fra globale databaser etablert av andre forskere.

Setter sammen fiskedata på ny måte

Det samme gjelder den nye undersøkelsens data over fiskebestander – her har forskerne hentet opplysningene om mer enn 6000 fiskearter fra store databaser.

– Vi har samlet inn opplysninger om det historiske mønsteret i stabiliteten av korallrevenes utbredelse, og så har vi sammenlignet det med nåtidens utbredelse av over 6300 korallrevsfisk. Så vi har samlet inn data som allerede eksisterte, men vi har satt dem sammen på en helt ny måte, forklarer Wisz.

Og dette får de ros for av Peter Rask Møller fra Københavns Universitet.

– Litt av det som gleder meg ved denne studien, er at den bygger på noen av de store databasene som er ble samlet gjennom mange år. Folk har vært ute i felten og jobbet hardt for å samle inn disse dataene. Så det er fint å se at det kommer ny kunnskap ut av det, sier Møller.

Referanse:

Loic Pallissier m. fl.:Quaternary coral reef refugia preserved fish diversity, 2014, Science, DOI: 10.1156/science.1249853 (sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.