Tigermyggen, som kan overføre en rekke farlige sykdommer, er på framgang i Europa. I takt med klimaendringene vil man også kunne finne den lille blodsugeren i Skandinavia.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tigermyggen har fått navnet sitt etter de svarte og hvite stripene. Den stammer fra Sørøst-Asia, men har spredt seg til store deler av verden. (Foto: James Gathany, CDC)
Frankrike opplevde forleden sitt første tilfelle av den fryktede tropesykdommen denguefeber, hvor smitten var overført fra en tigermygg til en franskmann.
Inntil videre har man bare funnet en enkelt smittet person i Nice, men de franske helsemyndighetene utelukker ikke at det kan bli snakk om en epidemi.
Denguefeber er et virus som typisk utvikler seg med influensalignende symptomer, men en spesiell variant kan gi indre blødninger og være livstruende.
Smitten er oppstått etter at man i de siste årene har kjempet med et stigende antall tigermygg i det sørlige Frankrike.
Tigermyggen stammer opprinnelig fra Sørøst-Asia, men har spredt seg til det meste av verden i løpet av de siste 30 årene.
I Europa er myggen blitt fast inventar i landene omkring Middelhavet, men det har vært eksempler på tigermygg i både Nederland, Belgia, Tyskland og Storbritannia.
Utbredelsen av det lille insektet bekymrer ekspertene, særlig fordi den potensielt kan spre over 20 forskjellige virus. Blant annet denguefeber, chikungunya-virus og vestnil-virus.
Tigermyggen kan også komme til Skandinavia
Her hjemme har vi enda ikke sett noe til tigermyggen.
Men det er ikke ensbetydende med at vi ikke kan få besøk av den lille blodsugeren.
Det forteller Thomas Pape, som forsker på fluer og mygg ved Statens Naturhistoriske Museum i Danmark.
– Det har vært rapporter om tigermygg i både Nederland, Belgia og Tyskland, så det kan ikke utelukkes at den også kommer til oss, sier han.
(Foto: James Gathany, CDC)
– Men de vil sannsynligvis bare være her over sommeren og så dø når kulden kommer om høsten, sier han.
Tigermyggen vil altså bare bli en feriegjest og ikke en fast del av den naturen, fordi den ikke ville kunne overleve den vinteren og legge eggene sine om våren.
Dekk
Bildekk er en av de viktigste faktorene når Pape skal forklare tigermyggens store utbredelse.
Hunnmyggen trenger nemlig bare små mengder stillestående vann for å kunne legge eggene sine.
Annonse
Her fungerer regnvann inne i et bildekk perfekt. Når store sendinger av bildekk transporteres fra den ene siden av jorden til den andre, følger myggeggene med og blir klekket på reisemålet.
En annen forklaring på myggens store suksess er evnen til å leve tett på mennesker.
Sammenlignet med andre medlemmer av myggfamilien liker tigermyggen seg i storbyer nettopp fordi den kan klare seg med ganske små og ofte forurensede mengder vann.
Storbyene har også ofte høyere temperaturer enn landområder, og dermed har den kuldefølsomme myggen større sjanser for å overleve i lengre tid.
Klimaendringer gir bedre levekår
Men selv om Skandinavia ikke umiddelbart har de beste betingelsene for den tropiske myggen, så kan klimaendringene i de kommende årene være med på å endre på det.
Det forteller Preben Ottensen, som er insektforsker ved det Folkehelseinstituttet.
– Hvis den gjennomsnittlige temperaturen stiger med to grader, står vi i en helt annen situasjon i Skandinavia. Da vil Danmark og det sørlige Norge og Sverige bli beboelige for tigermyggen, sier Ottesen.
Han baserer vurderingen på den nyeste rapporten om tigermyggen fra European Center for Disease Control.
Rapporten viser at tigermyggen i det østlige USA har nådd sitt såkalte klimatiske potensial. Det vil si at myggen har vent seg til de lavere temperaturene og møtt taket for mange kuldegrader den kan klare.
Det betyr i praksis at tigermyggen kan overleve vinteren hvis temperaturen i januar ikke kommer under null grader i gjennomsnitt og det faller cirka 500 millimeter nedbør i løpet av året.
I 2030 vil tigermyggen høyst sannsynlig kunne overleve vintrene i store deler av Europa. Kartet er basert på de mest moderate spådommene for temperaturstigninger og nedbør i de kommende årene. (Kilde: European Center for Disease Control)
Annonse
Liten risiko for smitte
På tross av at levekårene ser ut til å bli bedre for myggen, så er det ingen grunn til å bekymre seg for tropesykdommer her.
Myggen bærer nemlig ikke sykdommen i seg selv. Den må først stikke en infisert person for å kunne gi viruset videre.
I Skandinavia ser man bare tilfeller av denguefeber hvis en turist er blitt smittet på ferie.
Sjansen for at en tigermygg skulle finne fram til en av de cirka 100 personene som årlig drar med seg sykdommen hjem, er altså svært begrenset, understreker Pape.
– Det skal være mange faktorer som faller på plass før vi begynner å se tigermyggen spre sykdommer her. Men myggens utbredelse er absolutt noe man skal være oppmerksom på. Hvis den kunne overvintre, så vil risikoen bli større, sier han.
Hos Statens Serum institutt frykter man heller ikke at eksemplet fra Frankrike vil gi store problemer i Europa foreløpig.
– Vi har fått gode betingelser for mygg i Sør-Europa, slik at det kan ikke unngås at noen enkelte personer rammes. Men det blir nok ikke noen stor spredning, som man ser det i Sørøst-Asia, fordi vi blant annet har mulighet for å sprøyte mot myggene. Det har man ikke råd til i Laos eller Kambodsja, sier overlege Anders Fomsgaard som er laboratorieleder for virusforskning på Statens Serum institutt.
