Klimaet i Norge varierer mye fra sted til sted, og vi får mer nedbør som følge av klimaendringene. Derfor trenger må vi bli flinkere til å bygge etter lokale klimatiske forhold, mener forskere. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Mer regn skaper trøbbel også for norske hus
Allerede i dag regner det 20 prosent mer i Norge enn det gjorde for 100 år siden.
Klima 2050 er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) med hovedsete i Trondheim. Sintef Byggforsk er vertskap for og leder senteret i nært samarbeid med NTNU, NGI og BI
Senteret forsker på langsiktige løsninger for reduksjon av samfunnsrisiko knyttet til klimaendringer på bygninger som fuktsikring, overvannshåndtering og blå-grønne løsninger. Forskerne ser også på tiltak for forebygging av vannutløste jordskred og for å forbedre beslutningsprosesser som sikrer klimatilpasning av bygg og infrastruktur.
Senteret finansieres av Norges forskningsråd sammen med partnerne i konsortiet som består av Skanska, Multiconsult, Finans Norge, Weber Saint-Gobain, Mesterhus, Norgeshus, Isola, Skjæveland Gruppen, Powel, Statens vegvesen, NVE, Avinor, Jernbanedirektoratet, Statsbygg, Trondheim kommune, Meteorologisk institutt, NGI, BI, NTNU og Sintef.
Fukt er årsaken til rundt tre fjerdedeler av skadene på bygninger. Mens 600 000 boliger i dag ligger i sonen med stor risiko for råte, vil antallet stige til nærmere to og en halv million bygninger i perioden 2070 til 2100.
– Scenarier for klimaendringer sier at nedbørsmengden totalt sett vil øke, vi vil få mer kraftig nedbør på kort tid og det vil bli varmere, sier Berit Time, forsker ved Sintef.
Hun mener regnet blir den største utfordringen for bygningene våre i framtida.
– Når vi bygger og vedlikeholder, skal det holde i flere tiår framover. Derfor må vi ha de konsekvensene som klimaendringer skaper i minnet.
Time forteller at i plan- og bygningsloven er det krav om at det ikke skal være fuktproblemer i bygg, men det står ikke hvordan vi kan unngå dem. For å møte utfordringene med fuktproblemer trengs det faglig veiledning som kan hjelpe byggenæringen til å bygge hus som er tilpasset klimaet vårt.
– Vi trenger å komme fram til en felles og mer entydig forståelse av hva som kreves, sier Time.
Vil tilpasse hus til forskjellig klima
Boligbyggerfirmaet Mesterhus er partner i prosjektet. De lager typehus som selges over hele Norge.
Forskerne Berit Time i Sintef og Tore Kvande ved NTNU slår et slag for mer kunnskap rundt klimatilpassing av nye bygg. (Foto: Remy Eik)
Det tror ikke Elisabeth Bjaanes, teknisk sjef i Mesterhus, er en god løsning på sikt, fordi klimaet er svært forskjellig rundt om i Norge. Firmaet har derfor begynt å se på muligheten til å utvikle et slags typehus som kan tilpasses ulike klima i Norge ved å gjøre noen endringer og tilpasninger.
– Målet vårt er at vi skal kunne tilby klimatilpassede boliger til konkurransedyktig pris, sier Bjaanes.
Foreløpig er byggenæringens kunnskap om temaet begrenset, men Bjaanes tror denne forskningen vil endre på dette.
– Et godt utgangspunkt er forsøket på å definere hva en klimatilpasset bygning er. Det gjør at vi må ta opp mange problemstillinger. For oss er det viktig at de gode boligkvalitetene, som godt dagslys og attraktiv design videreføres, samtidig som en tar hensyn til klimatilpasning og fuktsikkerhet.
Bjaanes mener det vil være en fordel å få krav om klimatilpasning inn i lovverket.
– Dersom det kommer mer spesifikke krav til klimatilpasning i teknisk forskrift, vil det være med å drive utviklingen i riktig retning. Kanskje kan noen av resultatene vi kommer fram til i prosjektet være en pådriver for nye forskriftskrav, sier Bjaanes.
Og kanskje kan en belønning i framtida være å få bedre forsikringspremier om man har en godt klimatilpasset bolig. Da må vi først ha klare kriterier for hva en godt klimatilpasset bolig er, fortsetter Bjaanes.
Mot slutten av 2016 utviklet Unikus, en del av Mestergruppen som blant annet tegner og prosjekterer for Mesterhus, eksempler på en klimatilpasset enebolig i typehuskatalogen. Her har de hatt fokus på lokale klimaforhold, god skjerming av uteområder og inngangsparti og trygg utforming med tanke på nedbørsbelastning.
– Vi starter med en enebolig for å gjøre det enklest mulig. Men mye av det vi kommer fram til vil være overførbart til andre bygninger, som boligblokker, sier Tore Kvande, professor i bygningsmaterialer ved NTNU.
Han synes det er interessant å se hvordan tradisjonell norsk byggeskikk tidligere var tilpasset lokalt klima, noe han synes en framtidig definisjon på klimatilpasning bør fange opp.
– I starten var det ingen som visste hva passivhus var, og vi reklamerte i stedet med ekstra isolasjon. I dag er det mange som kaller klimatilpassede bygg fuktrobuste, i framtida kan det bli et markedsfortrinn om de kalles klimatilpassede.
Han mener det vil ta tid å utvikle en definisjon, men ser ikke på det som noe problem.
– ZEB, forskningssenteret for nullutslippsbygg, jobbet i åtte år med sin definisjon. På samme måte vil vårt definisjonsarbeid med klimatilpasset bygning være en driver som gir oss stadig mer kunnskap og innsikt i forskningen og innovasjonen vår.
