Gagarin, Armstrong, Mogensen og Fuglesang…

Historisk sett har de fleste astronauter vært menn. Men nyere forskning dokumenterer at det ikke er noen god biologisk grunn til å etterlate kvinnene på jorden.

Tvert imot indikerer en ny studie at kvinnekroppen på noen områder kanskje til og med er bedre egnet til å tåle påkjenningene ved romfart enn den mannlige astronautkroppen.

Forskerne bak studien understreker at funnet ennå er usikkert. Men potensielt kan det i fremtiden ha betydning «for utvelgelsen av besetning, for eksempel flere kvinner til oppdrag i stor høyde, til månen og det verdensrommet», skriver forskerne i den nye studien.

Flere internasjonale medier spekulerer på om kvinners evne til å tåle påkjenningene under en graviditet kanskje også kan være gunstig i forhold til å håndtere de mange stressfaktorene som kroppen utsettes for under romfart.

– Å være i stand til å tolerere store endringer i fysiologi og væskedynamikk kan være veldig nyttig i forhold til å håndtere en graviditet, men kanskje også til å håndtere stresset ved romfart, sier studiens leder, Christopher Mason til avisen The Guardian. Han er professor i fysiologi ved Weill Cornell Medicine på Cornell University i USA.

Forsker: Kjønn har ingen betydning for romfart

Den erfarne danske rommedisineren Peter Norsk understreker imidlertid at det med graviditet er ren spekulasjon, og at man på nåværende tidspunkt langt fra kan si noe skråsikkert om hvilket kjønn som er best egnet til romfart.

– Den nye studien kommer med noen spennende indikasjoner på at kvinner på noen parametere er mer resistente i forhold til romfart enn menn. Det kan godt vise seg å være riktig, men inntil videre vet vi ikke, for det er fortsatt bare svært få mennesker som er undersøkt, sier Peter Norsk. Han er tidligere professor i rommedisin og tidligere leder av NASAs  forskningsprogram på menneskekroppen.

Til tross for usikkerhetene mener Peter Norsk at den nye studien er med på å understreke at det ikke er noen god unnskyldning for å velge menn fremfor kvinner til romreiser.

– Opprinnelig trodde man at menn var bedre egnet til å reise i rommet eller fly jagerfly, men det har vist seg å være helt feil. Basert på våre generelle vitenskapelige data er det ikke noe argument for at det ene kjønnet er bedre egnet til romfart enn det andre, sier Peter Norsk. 

Han kommenterer som ekstern forsker. Han har ikke har vært en del av det nye studiet, men som har studert astronauters helse i flere tiår.

– Så kjønn betyr ikke noe for romfart. Det viktige er hvordan du er som menneske, og hvordan du presterer i rommet.

Som mangeårig medarbeider hos NASA har han selv ofte undret seg over – hvorfor det ikke ble laget mer oppstyr over at langt de fleste astronauter var menn.

Slik har forskerne gjort det

I den nye studien har forskerne blant annet undersøkt hvordan kroppens immunsystem reagerer på romfart.

Forskerne undersøkte to menn og to kvinner som var på en tre-dagers romflyvning som sivile. De var altså ikke profesjonelle astronauter.

De fire forsøkspersonene var med på oppdraget Inspiration4, som var arrangert av det amerikanske firmaet SpaceX, og underveis tok de prøver av sitt eget spytt, urin og blod, utførte ultralydskanninger og lignende.

Forskerne sammenlignet sine funn med undersøkelser av 64 andre astronauter.

– De samlede dataene indikerer foreløpig at genregulering og immunrespons på romfart er mer følsom hos menn, skriver forskerne i den nye studien, som er publisert i Nature Communications.

Med andre ord indikerer studien at kvinners immunsystem kanskje blir mindre påvirket av å være i rommet enn menns.

– Generelt viser forskning at når man befinner seg i rommet og er i vektløs tilstand, kan det svekke immunforsvaret og gjøre oss mer følsomme overfor infeksjoner. Det er blant annet noen av virusene som allerede finnes i kroppen, som plutselig kan bli et problem i rommet, forklarer Peter Norsk.

– Vi vet egentlig ikke hva det gjør med kroppen

Som eksempler på vanlige virus som kan dukke opp hos astronauter i rommet, nevner han herpesvirus, som kan gi forkjølelsessår, og Epstein-Barr-virus, som kan gi betennelse i munnslimhinnen.

– Det er også en teoretisk mulighet, som ikke er bevist, at svekkelsen av immunsystemet kan påvirke hjerte-kar-systemet og føre til dannelse av blodpropper. Derfor er man også bekymret for langvarige oppdrag til det dype rommet, hvor man skal være enda lenger i vektløs tilstand, og hvor kroppen blir utsatt for enda mer kosmisk stråling, sier Peter Norsk og legger til:

– Vi vet egentlig ikke hva det gjør med kroppen.

Den nye studien fokuserer primært på én av farene ved romfart, nemlig svekkelsen av immunsystemet. Men Peter Norsk understreker at det langt fra bare er vår evne til å bekjempe infeksjoner som blir påvirket av en romreise.

– Det største problemet ved romfart er ikke svekkelsen av immunsystemet, men snarere at blod og væske blir forskjøvet opp til hodet og hjertet når man befinner seg i vektløs tilstand, sier Peter Norsk.

– Hvis man er lenge i rommet, risikerer man at det kan føre til synsforandringer og blodproppdannelse i venene i halsen. Dette har vi sett tendenser til de siste ti årene på romstasjonen, og det bekymrer meg mer.

Trening kan motvirke problemer ved romfart

Den nye studien publiseres sammen med 43 andre studier som er publisert i Natures vitenskapelige tidsskrifter, og som alle omhandler astronauters helse.

En annen historie fra studiene som har vakt oppsikt, er nyheten om at de fire sivile romfarerne, som bare oppholdt seg tre dager i rommet under Inspiration4-oppdraget, faktisk opplevde endringer i kroppen som minner mye om de fysiske endringene man ser hos folk som har vært mye lenger tid i rommet.

De fleste endringene vendte imidlertid tilbake til normalen få dager etter at de fire mennene og kvinnene returnerte til Jorden, opplyser Natures nyhetsside.

I Peter Norsks øyne bringer de mange nye studiene både gode og dårlige nyheter om astronauters helse.

– Den mest interessante og overordnede konklusjonen fra studiene er at de finner endringer i immunsystemet på mange parametere hos astronauter. Jeg vil ikke si at astronauters immunsystem blir svekket like voldsomt som hos for eksempel HIV-pasienter, men det er et mønster som teoretisk sett kan føre til sykdommer, slik vi ser det hos eldre, hvor det skjer lignende svekkelser av immunsystemet, sier Peter Norsk.

– Det er selvfølgelig negativt, fordi det kan ha konsekvenser for astronauters helse. Men den gode nyheten er at massiv trening to timer om dagen ser ut til å kunne motvirke endringene, sier han.