Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Hvorfor er det så vanskelig å svare på årsakene til dette? 

Det har lenge blitt forsket på. De fleste studiene har vært kvantitative og tatt for seg fire forklaringer: kvinnehelse, at kvinner og menn lever ulike liv, yrke- og arbeidsforhold og holdninger.

– Ingen av disse modellene forklarer fullt ut hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn, sier Beret Bråten, førsteamanuensis ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitet i Oslo.

– For å forstå hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn, må vi se på helheten i livet kvinner lever, sier hun.

• MER FRA NYHETSMAGASINET KILDEN: – Vi må se kvinners helse i sammenheng med livet de lever

Forskningen må gå dypere

Bråten har skrevet et kapittel i boka «Ulikhetens drivere og dilemmaer» sammen med Ragnhild Steen Jensen, forsker ved Fafo.

– Vi argumenterer for at kvinner må ses på som mer enn individer om vi skal forstå kjønnsforskjellen i sykefravær, sier Bråten. 

I tillegg til kvantitativ forskning, mener de to at det trengs kvalitative studier for å gjøre dypdykk i folks liv.

I kvantitative studier tester forskerne hypoteser. En hypotese kan være at kvinner har andre holdninger til sykefravær og at dette kan forklare noe av kjønnsforskjellene, forklarer Bråten.

Kvalitativ forskning innebærer dybdeintervjuer med kvinner, hvor man prøver å drøfte seg frem til økt forståelse for hvordan kvinner lever livene sine, påpeker hun.

Bråten og Steen Jensen har tidligere intervjuet kvinner i arbeidslivet om kombinasjonen av omsorgsarbeid og lønnsarbeid. De ville se hvordan dette hang sammen med sykefravær.

I kapittelet de har skrevet, vil de vise hvordan man kan kombinere kvalitative og  kvantitative studier for å forstå mer av hvordan kvinner opplever å være i jobb.

Kvinner har dobbel byrde

En hypotese som er blitt testet, er om kvinners rolle som omsorgsgiver bidrar til å øke sykefraværet deres. At kvinner ofte er både arbeidstaker og primær omsorgsgiver, blir gjerne beskrevet som en dobbel byrde, noe som kan bidra til at kvinner oftere blir sykemeldt enn menn.

Testing av dobbelt byrde-hypotesen har vist at den ikke fullt ut forklarer kjønnsforskjellene i sykefravær. Bråten trekker frem betydningen av omsorgsarbeid som noe kvantitativ forskning ikke nødvendigvis klarer å fange opp fullt ut.

– Man tar ikke høyde for at omsorgsarbeid er veldig sammensatt. Hvordan man opplever det å være omsorgsgiver, avhenger av hvilken type partner man har, om man har barn, hva man synes om å være omsorgsgiver, hvor krevende omsorgsrelasjonene er, hvor stor totalbelastningen er, hvilken jobbsituasjon man er i eller hvordan arbeidsmiljøet er, forteller hun.

Å bare måle om kvinner har mer omsorgsarbeid enn menn, og om dette kan forklare forskjellen i sykefravær, vil ikke kunne fange opp slike nyanser, ifølge Bråten.

• MER FRA NYHETSMAGASINET KILDEN: Menn og kvinner mer like i pårørendearbeid

Nytt prosjekt om kjønnsforskjeller i sykefravær

Arnstein Mykletun er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT. Han leder et prosjekt ved Nordlandssykehuset som skal forske på kjønnsforskjeller i sykefravær.

– Gapet mellom kvinners og menns sykefravær er blitt gradvis større de siste 30 årene, og vi har ikke et godt svar på verken hvorfor kvinner har høyere sykefravær eller hvorfor forskjellen øker, sier han.

Det er for eksempel forsket på om det er mer sykefravær i kvinnedominerte yrker, men det er det ikke. Ifølge norsk registerforskning har en mannlig sykepleier sykefravær mer som andre menn, ikke som sine kvinnelige sykepleierkolleger, forklarer Mykletun.

– Noe av årsaken kan skyldes kjønnsforskjeller i holdninger til helse, sykefravær eller balansen mellom arbeid og hjem, sier han.

– Kanskje menn synes det er mer stigmatiserende med sykefravær enn kvinner? Eller det kan være at kvinner i større grad lytter til kroppens signaler og ber om sykemelding når de føler behov for det.

Det kan være komplisert å dokumentere dette med kvantitativ forskning, forklarer han.

Psykolog, muskel og skjelett

– Det er betydelig større etterspørsel blant kvinner enn menn etter psykologhjelp og hjelp for muskel- og skjelettlidelser. I HiANOR-prosjektet er mer enn to tredeler av henviste pasienter kvinner, og vi vil teste om tilbudet egner seg til å redusere noe av kjønnsforskjellen i sykefravær, forklarer han.

Mykletun forteller at de i hovedsak vil bruke kvantitative metoder og ganske store datasett, med rundt 3.500 personer. Blant dem er både sykemeldte og ikke-sykemeldte. 

– I tillegg vil vi bruke kvalitative metoder. For eksempel planlegger vi å kjøre noen kvalitative intervjuer blant enkelte som svarer på vårt standardspørreskjema. Slik kan vi undersøke hvorvidt meningene, synspunktene, holdningene, plagene og erfaringene deres kommer godt fram i besvarelsene.

Mindre forskning på kvinnekroppen

Beret Bråten påpeker at det er viktig å ha et samfunnsperspektiv når man forsker på kvinner og sykefravær.

– Hvis sykefravær blir ansett som et individuelt problem, faller ansvaret for ikke å bli sykemeldt på kvinnen, og løsningen vil ligge hos fastlegen, sier hun.

– Kvinners høye sykefravær er et strukturelt problem som kan handle om at kvinners kropp og kvinners lidelser har blitt forsket på i mindre grad enn menns.

I tillegg er store deler av samfunnet og arbeidslivet innordnet med mannen som utgangspunkt, ifølge Bråten.

• MER FRA NYHETSMAGASINET KILDEN: Høye emosjonelle krav gir økt sykefravær

LES OGSÅ

Forsker Astri Syse:
– Kvinner var likere før

Menn er strengere enn kvinner på sykefravær