Typer av forhold
I store trekk finnes det disse formene for partnerrelasjoner mellom mennesker:
Monogami – to mennesker i et forhold.
Polygami – en person er i et forhold til mer enn en.
Polygyni – en mann har flere kvinner.
Polyandri – en kvinne har flere menn.
En av videnskab.dks lesere, Mads Larsen, er forvirret. Han er slett ikke sikker på at mennesker fra naturens side er skapt til å være monogame.
«Er mennesker i det hele tatt egnet til å ha en fast partner gjennom hele livet? Når man ser på alle skilsmissene og all utroskapen, skulle man tro at det ikke er naturlig. Er monogami noe genene, hjernen eller samfunnet har skapt?» spør Larsen.
Liten andel av verdens befolkning er monogame
For å kunne svare på det spørsmålet har vi tatt kontakt med to forskere.
Den ene er Thomas Mailund, som er førsteamanuensis ved Center for Bioinformatik ved Aarhus Universitet og forsker blant annet på menneskets opprinnelse.
Den andre er evolusjonspsykolog Michael Price fra Brunel University i London. Price har forsket på monogami og alle mulige andre partnerkonstellasjoner.
Begge forskere er skeptiske til om mennesker er monogame.
– I Afrika og i den islamske verden er polygami veldig utbredt, mens vi i den vestlige verden i beste fall er seriemonogame. Det er i høyden 25 prosent av verdens befolkning som er monogame, sier Mailund. – Det er antageligvis mindre.
Vi er både monogame og polygame
Michael Price er enig med Thomas Mailund i at mennesker, i hvert fall fra naturens side, ikke per definisjon er monogame.
Han mener vi er både monogame og polygame. Du kan se hva det betyr i boksen til høyre.
Årsaken er at alle former for forhold er normale. Det kommer an på geografi og kultur.
– Mennesker er fleksible når det kommer til paringsstrategi, og noen ganger er monogami den beste strategien, mens polygami eller polyandri kan være en bedre strategi til andre tider. Det gjelder både i menneskets fortid, men også i dag og på tvers av samfunn, forteller Price.
En del barn har en annen biologisk far
At alle former for partnerskap er utbredt, og kanskje den beste løsningen der de praktiseres, kan vi se gjennom eksempler.
Monogami er utbredt i den vestlige verden og er tett forbundet med kristendommen. I sin tid spredte religionen tanken om monogami til Europa, USA og land som har blitt vestliggjort, som Japan og Korea.
Mennesker i vestlige kulturer er altså i teorien monogame. Ifølge norsk lovgivning er det forbudt for en mann å ha flere koner eller for en kvinne å ha flere ektemenn – i hvert fall på papiret.
De fleste ønsker seg et monogamt parforhold, selv om mange ikke lykkes, forteller Thomas Mailund.
– Estimater viser at mellom en og ti prosent av alle barn ikke har den faren de tror de har. Det vil si at mange mennesker i parforhold har problemer med å være monogame. Og så må vi huske på at det er mange flere utsvevelser enn de som fører til barn.
Teller sexpartnere med?
Når vi snakker om monogami, kan det også defineres på ulike måter. Selv om utroskap florerer i mange vestlige samfunn, kan vi betrakte folk som monogame likevel.
I sin mest strenge form er monogami det å ha én partner, og bare en, i livet. Ser man til naturen, lever blant annet noen gjess etter denne praksisen. De finner ikke en ny make hvis de mister sin utkårede.
Monogami kan også innebære at man bare har én partner av gangen. Det er nok den formen for monogami de fleste av oss tenker på. Man er monogam i hvert av forholdene sine – med andre ord «seriemonogam».
Andre kulturer har mer liberale tolkninger av begrepet monogami. Det kan blant annet være at man ser på monogami som å bare ha én ektefelle, mens man godt kan ha av flere seksuelle partnere.
Bibelens forklaringsproblem
Tanken om monogami er også forholdsvis ny, og her vender vi tilbake til kristendommen.
Tankene omkring monogami begynte, ifølge Michael Price, samtidig som tankene omkring demokrati, i antikkens Hellas.
Fra Hellas spredte tanken seg til Romerriket, og med kristendommens utbredelse ble ideen om monogami som det eneste riktige spredt til hele Europa og senere til de landene hvor vestlig kultur gjorde sitt inntog.
Selv om kristendommen omfavnet monogami, var ikke dette opplagt.
– Det står ingen steder i Bibelen at en mann bare kan ha én kone. Faktisk har flere fremtredende personer i Bibelen flere koner. Abraham hadde to koner, mens kong Solomon hadde 700 koner og 300 konkubiner, ler Michael Price.
En fordel i krig
At monogamien har spredt seg, kan ha mer årsaker.
Et mulig svar er ifølge Price at monogame samfunn har en militær fordel.
Konger og keisere var veldig avhengige av en konstant forsyning av unge, sterke menn til hærene sine.
Her hadde monogame samfunn en fordel, fordi de produserer fler barn. Hvis en mann har 20 koner, vil han ikke kunne gjøre alle gravide i samme tempo som hvis han delte dem med 19 andre menn.
– Det kan være årsaken til at monogami er så utbredt i den vestlige verden, sier Price.
85 prosent av alle kulturer er polygame
Betyr det at mennesker ikke er monogame fra naturens side?
Nei, ikke nødvendigvis. Folk som lever som jegere og sankere i dag, praktiserer ofte monogami.
Disse folkene er forskernes beste vindu inn til menneskets fortid, og her finner vi også monogami og sjalusi.
– Men vi ser også polygami. Alle samfunn på kloden er 85 prosent polygame i en eller annen form, noe som vil si at de ikke er strengt monogame. Bare 1–2 prosent praktiserer polyandri, sier Price.
I Nepal kan en kvinne ha to menn
At en mann med flere koner er mer vanlig enn en kvinne med flere menn, kan også ha sine grunner.
En mann kan gjøre flere kvinner gravide, mens en kvinne kan bare bli gravid med en av gangen.
Likevel eksisterer polyandri noen steder i verden, for eksempel i Nepal, der en kvinne noen ganger gifter seg med to brødre. Argumentet er at det bedre å dele en kvinne enn å ikke ha noen.
Menneskeaper er polygame
Vi kan også se på menneskeapene for å få et innblikk i hva som har vært naturlig langt tilbake i tiden.
Gorillaer er polygame. En hann, den såkalte sølvryggen, har flere hunner i en flokk.
Sjimpansene parer seg med hverandre på kryss og tvers, og for bonoboene involverer det også sex mellom aper av samme kjønn.
– Blant orangutangene er det også én dominant hann, men likevel skjer forplantning ved voldtekter. Enten voldtar den dominerende hannen hunnene, eller lar han en av de unge hannene gjøre det, forteller Thomas Mailund.
Polygami endrer hannenes størrelse
Ifølge Thomas Mailund er det flere ting som tyder på at mennesket ikke er polygame av natur.
Polygami fører til forskjell på den fysiske størrelsen til hanner og hunner.
Det skaper såkalt dimorfisme, altså at hannene blir større.
Det gjør de fordi de må slåss om hunnene.
– Ser man på gorillaene, er hannen mye større enn hunnen. Han er bygget for å slåss. Vi ser ikke like uttalt dimorfisme blant mennesker, forklarer Mailund.
Hanner i spermiekonkurranse
Vi er heller ikke polygame i den forstand at vi skal sex med hverandre på kryss og tvers i en endeløs orgie.
Blant pattedyr utvikler hannene større testikler når de må konkurrere med de andre hannene om å befrukte hunnene. Siden hannene ikke slåss innbyrdes, gjelder det å produsere flest mulig sædceller.
Mennesker har mindre testikler enn sjimpanser, men større enn gorillaer.
– Vi har mer spermkonkurranse enn gorillaene. Det kan kanskje peke på at kvinner før i tiden har blitt befruktet av mer enn én mann. Men vi har nok ikke levd som sjimpansene og delt alle kvinnene mellom mennene, forklarer Mailund. – Kanskje har vi vært monogame i ett eller annet omfang.
Menn kan ikke se om kvinner har eggløsning
En annen interessant ting ved mennesker er at menn ikke kan se om en kvinne har eggløsning. Det kan man se på hunnaper.
Derfor kan en mann heller ikke vite når det er et godt tidspunkt å ha sex med henne for å gjøre henne gravid.
Mannen kan derfor heller ikke være sikker på at han er far til barna hennes.
Det er et argument for at det for mannen er en bedre idé å holde fast på den enkelte kvinnen i et fast parforhold.
Dermed kan han forsøke å sikre seg at barna hennes også er hans.
Kvinner har mer fordel av å være monogame
Her kommer vi til et annet aspekt ved monogami.
Det kan nemlig være forskjell på om det er en fordel for mannen eller kvinnen å være monogam.
Menn kan befrukte mange kvinner samtidig, og derfor kan det være en god idé for ham å spre sæden til så mange som mulig.
Det taler for at menn fra naturens side kan være polygame.
Kvinner kan derimot bare bli befruktet av én mann, så det gir ikke mening for henne å være polygam. Hun bør bare finne mannen med de beste genene og holde fast på ham.
Det utelukker ikke at hun er i et forhold til en polygam mann mange andre kvinner, så lenge mannen kan sørge for alle sammen.
Er bare kvinner monogame?
Nei, det betyr det ikke, for når det gjelder å få avkom, er det mange andre faktorer involvert.
Det gir nemlig ingen mening for en hann å spre sæden sin hvis han ikke senere har en eller annen overbevisning om at avkommet hans vokser opp og fører genene hans videre.
– På samme måte kan en kvinne kanskje kan ha en fordel av å ha flere menn til å beskytte avkommet sitt, selv om bare én av dem kan være faren. Det kan være en fordel å få genene fra den beste mannen i flokken og så kanskje la en av de mindre attraktive mennene stå for å skaffe mat og beskyttet avkommet, sier Mailund.
Vi kan altså ikke konkludere med at mennesker er monogame fra naturens side. Men vi kan heller ikke konkludere med at vi ikke er det. Vi tilpasser oss det som er best i en gitt situasjonen.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
