Hva gjør menn attraktive hos kvinner? Trondheim-forskere har gjort en svært grundig studie av kjønnsadferden til en liten korallfisk i Australia. Konklusjonen er at hunndyrs syn på hva som gjør hanner attraktive, kan variere svært mye.

Hunnfisk byttet ut jålebukkene med de kjedelige hannene

Forskere fra Trondheim fulgte parringen til små jomfrufisker i det store korallrevet utenfor østkysten av Australia. Da fikk de seg en overraskelse.

30.10 2016 04:00

Forskerne oppdaget til sin forbauselse at hunnfiskene i løpet av forplantningssesongen, helt endret syn på hvordan en attraktiv hann bør se ut.

– At hunnene i begynnelsen av sesongen foretrakk spradebassene med flotte farger, overrasket oss ikke. Det pussige var at i slutten av forplantningssesongen, ble damene aller mest interessert i de kjedelige karene.

– Det ble de minst fargerike mannfolka som fikk mest drag på damene, forteller Sebastian Wacker. Han var forsker i dette prosjektet og er hovedforfatter på en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Behavioral Ecology.


Sebastian Wacker har vært forsker ved NTNU i Trondheim. (Foto: NTNU)

Studien foregikk på en liten fisk i jomfrufisk-familien som heter Chrysiptera cyanea på latin og som ikke har noe norsk navn.

Forskerne bak denne studien foreslår å kalle den Blådjevel.

Dykkemaske og snorkel

Livet til småfiskene som svømmer rundt i de vakre korallrevene i tropiske farvann, kan virke idyllisk.

Likevel er kampen om å vise seg attraktiv for det annet kjønn og sørge for å bringe egne gener videre, like tøff her som andre steder i dyreverdenen.

Blant livets harde realiteter for en jomfrufisk-hann av arten Chrysiptera cyanea som vil ha seg kvinnfolk, er det å måtte vise aggressivitet overfor andre menn.

Om det ikke akkurat går på nevene løs, så kan knuffingen mellom fiskehannene være ganske røff.

I timevis lå forskerne fra Trondheim på magen i det tropiske vannet, utstyrt med dykkemaske, snorkel og notistavle til bruk i vann, for å følge med på parringsaktiviteten til de små blådjevlene.

Gjennom å følge fiskene først i laboratorie-akvarier og deretter i deres naturlige miljø gjennom en hel forplantningssesong, oppdaget forskerne den overraskende endringen i hunnfiskenes adferd overfor menn.

 

En hann-blådjevel bor i et hull under en korall. Han prøver å lokke med seg en hunn inn i hullet sitt. Men hun er bare litt interessert. Får han henne med inn, så kan hun legge flere hundre egg i redet hans. (Film: Sebastian Wacker).

Seksuell seleksjon

Hva får egentlig dyr til å foretrekke én partner framfor en annen?

Seksuell seleksjon kalles dyras valg av partner å parre seg med, på biologenes fagspråk.

Biologer som studerer dyrs sexadferd får øye på mye rart. Men stort sett er mønsteret blant dyr motsatt av hos oss moderne mennesker: Menn pynter seg mer enn damer. 

Det er de mannfolka som gjør seg til mest for damene, enten på den ene eller den andre måten, som får best drag på det annet kjønn.

Uventet funn

Forskerne ved NTNU forventet ikke å finne at dette kunne skifte gjennom en parringssesong.

Lignende studier tidligere har tilsynelatende ikke vist noen slik endring. Men NTNU-forskerne hadde mulighet til å studere dyrene lengre enn forskere på området har gjort tidligere.

– Dette viser oss at forskning på fenomener ute i naturen ofte bør gjøres over lang tid, sier Sebastian Wacker.

Forskerne fulgte først fiskene i akvarier gjennom mye av fiskenes naturlige reproduksjonssesong. De gjentok det samme forsøket med to hanner og en hunn som deltagere, hele 30 ganger blant ulike fisker.

Samtidig gjorde de studier med dykkemaske og snorkel ute i det australske korallrevet, for å forsikre seg om at atferden de så på labben er sånn det ser ut når fiskene sjekker og konkurrerer i virkeligheten.

Mannfolk blir utslitt av hjemmearbeid?

Biologene fra Trondheim oppdaget altså at fiskene i havet utenfor Australia helt skiftet oppfatning av hva som kjennetegner en attraktiv mann.


Professor Trond Amundsen ved NTNU på vei ned blant småfiskene. (Foto: NTNU)

En konklusjonen fra denne grundige studien av kjønnsadferden til et lite dyr, er at hunndyrs syn på hva som gjør hanner attraktive kan variere svært mye.

Selv hos en liten fisk som Chrysiptera cyanea kan de mannfolka som er mest attraktive i visse situasjoner og på visse tidspunkt, måtte vike plassen for andre hanner med andre attributter. 

Noen helt sikker forklaring på hvorfor hunnfiskene endrer syn på mannfolka i løpet av en parringssesong, har ikke biologene fra Trondheim.

En nokså sannsynlig hypotese er at de mest fargerike og tilsynelatende attraktive mannfolka rett og slett sliter seg ut på all formeringsaktiviteten, og at dette er noe fiskedamene har en slags kunnskap om.

Hos de små jomfrufiskene er det nemlig ikke likestilling. Det er mannfolka som må ta seg av alt hjemmearbeidet med å passe på redet der hunnene har lagt egg. Kanskje sliter de mest attraktive seg ut med å passe ungene de har lyktes å bli fedre til, og derfor går damene på slutten av sesongen heller etter andre og tilsynelatende mindre attraktive mannfolk som har mer krefter igjen.

Referanse:

Sebastian Wacker, Sara Östlund-Nilsson, Elisabet Forsgren, Cait Newport og Trond Amundsen: «Mate choice plasticity in a coral reef fish», Behavioral Ecology, Oxford University Press, september/oktober, 2016. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Seleksjon

 

Seksuell seleksjon driver evolusjonen i naturen framover, sammen med naturlig seleksjon.

Teorien om seksuell seleksjon blir ofte kalt «Darwins andre teori».

Naturlig seleksjon var biologen Charles Darwins første store teori.

Den handler om hvordan de individene i en gruppe som er best tilpasset omgivelsene, har størst sjanse for å etterlate seg nye avkom. Naturlig seleksjon fører gjerne til trekk som er mer effektive og mindre kostbare.

Seksuell seleksjon fører i likhet med naturlig seleksjon til at en art tilpasser seg – men til kjønnsmarkedet.

Det gjør de ofte med vakre trekk som er kostbare og gjør dem mindre effektive i hverdagen, men som øker sjansen for å få barn.

Det skjer ved at de individene som best tiltrekker seg kjønnspartnere, får flest parringer med det annet kjønn. De får dessuten oftere partnere av høy kvalitet.

Både blant dyr og mennesker kan en hann få mange avkom hvis han parrer seg med mange hunner. Det kan ikke hunnen i samme grad, fordi hun er begrenset av egg. Dermed vil det oftest være flere hanner enn hunner på kjønnsmarkedet. Og hannene må konkurrere, mens hunnene kan velge og vrake.

Det er ikke alltid sånn. Men som oftest.

For å imponere det motsatte kjønn og kanskje bli den utvalgte, har hanner en rekke måter å vise seg fram. Det gjør hanndyr gjennom vakker fuglesang, flotte farger på kroppen, kroppsbygging på treningssentre, slåssing mot andre hanner eller gjennom å kaste seg ut i en svingende dans, slik noen fiskehanner gjør.

Men seksuell seleksjon fører ikke alltid til at det er de best tilpassede hannene som får formere seg. Tenk bare på påfuglhannens gigantiske hale.

Den drar damer, men er ikke særlig praktisk å drasse rundt med.

Jomfrufisker

 

Dette er en stor familie av saltvannsfisker som først og fremst lever i tropiske farvann.

Kroppen er som regel fargerik og nokså flat. Fiskene har liten munn og blir maksimalt 30 cm lange.

Klovnefisk er en av mange undergrupper blant jomfrufiskene.

Du husker kanskje klovnefisken i tegnefilmen «Oppdrag Nemo»?