Homofile rømmer ikke fra bygda

Bygdene er romsligere enn du tror, og det er ikke slik at homofile må rømme bygda. Det er mer rom for annerledeshet på bygda enn vi tidligere har trodd, mener forsker.

I dag er det ikke bare storbyene, men flere småbyer som har Pride-parader og klubber for homofile og lesbiske i Sverige. Dette bildet av medlemmer av Oslo fagottkor er tatt under Europride i Oslo 2014. (Foto: Jens Sølvberg/Scanpix)

Det har lenge blitt sagt at homofile må flytte fra bygda fordi de ikke blir akseptert der for sin legning.

Dette er en sannhet med modifikasjoner, sier den svenske forskeren Thomas Wimark. Han har nylig disputert ved Stockholms universitet om homofiles flyttemønster til og fra storbyene i Sverige.

Forskningen til Wimark bekrefter at homofile i enda større grad enn heteroseksuelle bor i de store byene Malmö, Göteborg og Stockholm. 

Men den viser også at motivene for å flytte har endret seg dramatisk.

Internett har overtatt for parker og toaletter

Eldre homofile som Wimark har intervjuet, forteller at de var nødt til å flytte til storbyen for å leve ut sin seksualitet. Det var ikke et alternativ å bo på bygda.

De yngre homofile som forskeren har snakket med, har en annen historie. De snakker om storbyen som et sted med muligheter på alle måter.

Motivene for at de homofile flytter, er de samme som for heterofile. De ønsker seg storbypuls, større mulighet på arbeidsmarkedet – og større mulighet for å finne seg en partner.

Parker og toaletter var en gang det eneste treffstedet for to mennesker av samme kjønn som ønsket å møtes. Etterhvert kom puber og foreninger for homofile i storbyene.

– Homofobi finnes overalt, ikke bare på landsbygda, mener Thomas Wimark. (Foto: Stockholms universitet)

– Du kan på sett og vis si at internett i dag er de nye pissoarene. I dag fins internett. Ved hjelp av et tastetrykk på en app kan homofile finne en likesinnet, uansett  hvor du bor, sier Wimark.

Familien betyr mer

Mens den eldre generasjonen homofile først og fremst la vekt på relasjonen til partner eller venner da de flyttet fra bygda til byen, så snakker den yngre generasjonen mer om betydningen av familien, forteller Wimark.

– Mye tyder på at relasjonen til familien er mindre problematisk. Det er lettere for unge å komme ut av skapet. De fleste trenger ikke å distansere seg fra sin familie etter å ha kommet ut. Derfor er ikke flytting så viktig for komme ut-prosessen i dag.

– Det fins dessuten flere småbyer som har Pride-parader. Gayklubber eller klubber med gaykvelder finnes litt overalt i Sverige.

– Bygdedyret er ikke så stygt

Hans Wiggo Kristiansen ved Høgskolen i Oslo og Akershus synes denne studien er svært interessant.

Han har selv intervjuet godt voksne og eldre homofile som har fortalt historier fra sitt liv mellom 1940 og 1970. Han mener at historien om de homofiles liv på bygda ofte er  presentert altfor svart-hvitt.

– Mine intervjuer viser at det har vært mye mer rom for annerledeshet på landsbygda enn vi har trodd, lenge før Stonewall-opprøret i USA i 1969 og kampen om homofiles rettigheter startet. 

Flere av de intervjuene Kristiansen har gjort, tyder på at de hadde gode liv på bygda, og at de var ganske godt integrert.

Hans Wiggo Kristiansen mener at historien om de homofiles liv på bygda ofte er presentert altfor svart-hvitt. (Foto: HiOA)

– Det fortelles mye om toleranse og stilletiende aksept, selv om det ikke ble snakket åpent om homofili.

Nybrottsarbeid

Hans Wiggo Kristiansen har ikke sett så mye forskning på homofiles flyttemønster, derfor mener han at Wimarks studie på mange måter er et nybrottarbeid.

– Det er også svært spennende at han finner tegn på at det er en bevegelse ut av byene, særlig blant lesbiske kvinner. Selv om det kvalitative datamaterialet hans er noe tynt akkurat på dette området. Svært få kvinner deltar i studien, påpeker forskeren.

Wimark peker selv på svakheter i metodene i avhandlingen sin.

Han finner i stor grad informantene sine gjennom fora på internett. Ettersom disse foraene også fungerer som datingfora, er det trolig at en del av den homofile befolkningen ikke nås, for eksempel de som er i parforhold og som har barn.

– Det er generelt vanskelig å forske på dette området, for hvordan definerer man egentlig homofili? Handler det om begjær? Om handlinger? Eller dreier det seg om identitet? Derfor er ikke noe statistikk på hvor mange som er homofile og hvem det er, som forskere kan benytte seg av.

Mer liberale, men… 

Det har skjedd betydelige positive endringer i holdningen til homofile, lesbiske, bifile og transpersoner både i det norske og det svenske samfunnet, viser flere studier.

En levekårsundersøkelse fra Uni Research helse, som ble presenterte tidligere i år, viser likevel tydelig at det fortsatt er en betydelig andel som er negative.

Over 80 prosent menn og kvinner ga sin helhjertede tilslutning til utsagnet «Det er bra at lesbiske og homofile ikke lever skjult».

Samtidig svarte over 60 prosent av mennene at de ikke liker at to menn kysser hverandre på et offentlig sted.

Utsagnet «Sex mellom to menn er ganske enkelt feil», sier 40 prosent av mennene og 20 prosent av kvinnene seg enige i.

Homofobi finnes over alt

Selv om mye går i riktig retning, finnes det fortsatt homofobi i samfunnet, påpeker Wimark.

– Men den fins overalt, ikke bare i bygder og i småbyer. Det finnes også i storbyene. Jeg tror forskjellen mellom holdningen i bygdene og byene på dette området har blitt mindre, sier han.

– Når homofile sier at de er nødt til å flytte til byer for å bli akseptert, handler det om at de lager seg sin egen historie: Jeg er homofil og måtte flytte. Derfor må alle andre homofile flytte, sier han.

Powered by Labrador CMS