At kvinner raskere forserer de ulike stadiene i utvikling av rusavhengighet kalles teleskopeffekten, og er et av funnene man gjorde da man fra 1990-tallet ble mer opptatt av å forske på kvinners rusproblemer.

Frem til da hadde det aller meste av forskningen fokusert på menn, men det er store forskjeller på hvorfor og hvordan kvinner og menn ruser seg.

– Vi har to behandlingstradisjoner i Norge, en for psykisk helsevern, og en for rusfeltet. Innen psykisk helsevern er omtrent 80 prosent av pasientene kvinner, men i rusfeltet er det omvendt og bare 20 prosent er kvinner.

– Det handler en del om hva man foretrekker å komme i behandling for, og litt om hvordan problemer utvikler seg. Kvinner har gjerne en psykisk lidelse som det kommer et rusproblem på toppen av, mens menn mer ruser seg til en psykisk lidelse.

Det sier psykolog Sonja Mellingen, som står bak rapporten A woman left lonely – en studie av kvinner og alkohol, avhengighet og relasjon i behandling. Hensikten med rapporten er å presentere mye av det som er av viten om behandling av kvinner med rusproblemer.

Mellingen, stipendiat ved ved Høgskolen i Bergen, kombinerer både forskning, teori og erfaringer fra egen praksis.

Forskjeller mellom kjønnene

– Det er mindre skambelagt for menn å henvende seg til rusfeltet, mens for kvinner er det mer akseptert å ha en psykisk lidelse enn en ruslidelse. Kvinner foretrekker også poliklinisk behandling, fordi dette er mindre synlig for omgivelsene og kan lettere kombineres med jobb, omsorgsansvar for barn og andre krav, forteller hun videre.

Nå er likestillingen også på vei inn i rusfeltet – over 15 år har andelen rusavhengige kvinner steget fra over tre menn per kvinne til litt under to menn per kvinne. En ser også at kvinner drikker stadig mer.

Det er ulike mulige forklaringer på dette, blant annet økt konsum i befolkningen som helhet, at færre voksne praktiserer totalavhold og at kvinner nærmer seg menn på flere områder, som yrkesaktivitet og økonomisk selvstendighet.

Rapporten tar også for seg hvordan avhengighet oppstår. Avhengighet handler om en forstyrrelse i motivasjonssystemet. Motivasjonssystemet er alt fra refleksive handlinger til planlagte aktiviteter og fremtidsplaner.

Det er tre typer forstyrrelser som kan føre til avhengighet: For det første kan motivasjonssystemet være forstyrret av en sårbarhet i forkant av rusproblemet, for eksempel en psykisk lidelse, en omsorgssituasjon eller annet som gjør at motivasjonssystemet ikke fungerer optimalt.

For det andre blir motivasjonssystemet blir forstyrret av rusmiddelet i seg selv. Til sist kan det være at en omgir seg folk som ikke gir riktige korrektiv til adferd, og som aksepterer rusadferd.

Dette er Robert Wests forklaring av avhengighet, en av verdens ledende eksperter på feltet.

Mange triste skjebner

– Problemet med rusbehandling er at vi stort sett kun jobber med bevisste tanker og legger planer. Men motivasjon virker på så mange områder, fra underbevisste reflekser og impulser til langtidsplaner.

– En typisk historie er når man er på businessreise og sitter på hotellrommet. På kvelden blir man sittende og se på minibaren. Plutselig er minibaren tom, etter en impuls. Da hjelper ikke langsiktige planer. Derfor er det også viktig å jobbe for å begrense de situasjoner hvor man kan «falle for fristelsen».

– Det er mange kvinneskjebner hvor jeg tenker at - fader meg, med bare litt mer uflaks kunne dette ha vært meg, sier Mellingen når hun skal forklare sin interesse for kvinner med rusproblemer.

Veien videre

– Ruspasienter har ikke problemer med å se hva de må gjøre for å få det bedre. Problemet er å få det til, for de har så mange tranger, og de kan streve på så mange forskjellige nivå. Det er ikke så enkelt som «klipp deg og få deg en jobb».

– Vi trenger en modell som skjønner at behandling er en prosess som tar tid, sier Mellingen.

– I «vanlig» medisin er vi veldig opptatt av riktig medikament og riktig dose, men i rusfeltet er det mindre tilpasninger. Det er særlig behov for bedre behandling av kvinner med småbarn. Man kan ikke legge seg inn når man samtidig har ansvar for andre.

Egne behandlingssteder for småbarnsmødre er en mulighet Mellingen ser for seg. Kvinner har også bedre utbytte av behandlingen når terapeuten er av samme kjønn, viser forskningen

– Ikke minst trengs det større kompetanse og samarbeid på rusproblemer og psykiatri. Samhandlingsreformen legger opp til dette og har en god intensjon, men hva vi får til er opp til oss som jobber med pasientene, avslutter Mellingen.

Referanse:

Mellingen (2011): A woman left lonely – en studie av kvinner og alkohol, avhengighet og relasjon i behandling. Rapporten er et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Bergensklinikkene og Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.