Å spørre om hvilket parti din utkårede sympatiserer med er lite romantisk, men kan i det lange løp være viktigere enn stjernetegn.

En studie fra USA viser at livspartnere er mer samstemte i forhold til politiske og sosiale oppfatninger enn på de fleste andre områder.

Fra før er det kjent at forskning gir lite støtte for påstanden om at motsetninger tiltrekker hverandre.

Tvert i har ektepar og samboere en tendens til å være lik hverandre på mange områder, både fysisk og sosialt.

Politiske holdninger

Politikk er ett av områdene der likheten er størst. Det viser en ny studie basert på data fra mer enn 5000 par i USA.

Studien er publisert i tidsskriftet The Journal of Politics.

Holdninger til typiske amerikanske stridstemaer som homofiles rettigheter, dødsstraff og abort er målt. Det samme er holdninger til mer generelle temaer som innvandring, kapitalisme og u-hjelp.

Svarene viser at livspartnere er mye mer samstemt i forhold til slike spørsmål enn når det gjelder personligstrekk.

Partnerne er også mye mer i samsvar når det gjelder politikk enn når det gjelder fysisk utseende – målt som høyde og kroppsfasong.

Er samstemte

I USA fordeles gjerne politiske oppfatninger på en akse mellom liberal og konservativ, på samme måte som man i Norge snakker om høyrevridd eller venstrevridd.

En 28-punkts indeks er i studien brukt for å kartlegge politiske og sosiale oppfatninger. Partnere befinner seg som regel nær hverandre på skalaen.

Studien er i stor grad basert på data fra en stor innsamling av data midt på 1980-tallet, en verdifull database som fortsatt gir ny kunnskap.

I tallmaterialet er det svært få tilfeller av at en person lengst ute på den liberale fløyen er partner med en som er lengst ute på den konservative fløyen.

Det var bare 17 slike par som representerte de ekstreme motsetningene på den politiske aksen. Derimot var det mange par der begge parter holdt til lengst ute på samme fløy.

Velger likhet


Forskerne, blant dem statsviteren John R. Alford ved Rice University i Houston i Texas, undersøkte også mulige forklaringer på all enigheten.

Er det slik at ektepar og samboere blir mer lik hverandre rett og slett fordi de lever sammen?

En mulighet er at de påvirker hverandre.

En annen at det å bo sammen betyr at man deler samme ytre sosiale og økonomiske betingelsene og dermed kommer fram til de samme svarene på hvordan samfunnet bør se ut.

Forskerne sier nei, enigheten partnerne i mellom må ha vært der hele tiden.

De begrunner dette med at de ikke finner noen vesentlig sterkere enighet mellom par som har holdt sammen lenge og par som har holdt sammen i kort tid.

Også muligheten av at enigheten skyldes at man velger partner i samme sosiale lag er undersøkt. Dette kan forklare noe, men ikke alt, hevdes det.

- Beslektet sjel

Det er mange måter å forklare hvorfor vi ønsker oss partnere som er lik oss, skriver Alford og hans medforfattere.

En mulig tolkning er å se det som en del av generell trend i vestlige samfunn der vi i stadig større grad velger hvem vi vil være sammen med.

Valg av partner kan sammenlignes med valg av venner. Vi foretrekker rett og slett å være sammen med folk som deler våre holdninger til samfunnet.

Å dele personlighet regnes som mindre viktig, mener forskerne.

- Det ser ut til at mennesker legger mer vekt på å finne en partner som er en beslektet sjel med hensyn til politikk, religion og sosialt liv enn på å finne en som ligner når det gjelder fysikk eller personlighet, skriver forskerne, og legger til at dette burde varme hjertet til alle statsvitere.

Ikke spørreundersøkelse

Studien passer godt inn i nyere forskning som viser at amerikanere i stor grad velger personlige nettverk etter hvem man har mye til felles med.

Det gjelder både hva man arbeider med, hvor man bor og hvem man omgås på fritida.

Forskerne antar at sortering av potensielle partnere ikke skjer gjennom utspørring, men ved at man snapper opp litt etter litt.

- Det er ikke nødvendig for en person å gi en potensiell partner en politisk quiz, skriver de.

Generelle holdninger til måten samfunnet organiseres på kommer uansett for en dag.

Referanse:
John R. Alford, Peter K. Hatemi, John R. Hibbing, Nicholas G. Martin og Lindon J. Eaves: ”The Politics of Mate Choice,” The Journal of Politics, nr. 2, april 2011.