72 av de den gang 429 kommunene i Norge fikk under 30 prosent kvinner i kommunestyret etter valget i 2011.  (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix)
72 av de den gang 429 kommunene i Norge fikk under 30 prosent kvinner i kommunestyret etter valget i 2011. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix)

Derfor mangler småkommunene kvinner

Velgerne stemmer på kjente menn. Menn som dominerer lokalpolitikken og kvinner som mangler tid, gir lav kvinneandel i kommunestyrene.

Publisert

Nå styres 72 kommuner av kommunestyrer der mindre enn tre av ti representanter er kvinner. Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Uni Research Rokkansenteret har analysert hvorfor.

– En årsak til lav kvinnerepresentasjon er at velgerne stemmer mannlige politikere lenger opp på listene, sier Jo Saglie.  (Foto: Institutt for samfunnsforskning)
– En årsak til lav kvinnerepresentasjon er at velgerne stemmer mannlige politikere lenger opp på listene, sier Jo Saglie. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

– Det er ikke én årsak til dette, men mange forskjellige forklaringer, sier valgforsker Jo Saglie ved ISF til forskning.no.

Forskerturné

Noen steder er det tilfeldigheter som gjør at kommuner har få kvinner i kommunestyrene. Andre steder er grunnene tydeligere. De fleste av disse kommunene er små og avsidesliggende.

– I korte trekk er det tre ting som spiller inn, sier Saglie: – Hva partiene gjør i nominasjonsprosessen, om kvinner vil stille og hvem som får velgernes oppslutning.

47 av de 72 kommunene med størst kvinneunderskudd takket ja til oppfølging. Det innebar at forskerne reiste på turné for å informere om funnene sine og for å få politikerne og innbyggerne i kommunene til å diskutere mulige løsninger.

Hersketeknikk-debatt

Saglie forteller om ulik respons på folkemøtene:

– Der årsakene var tilfeldigheter, var politikerne bare måtelig interessert, sier han.

Andre steder fikk debatten høy temperatur. I Sykkylven, for eksempel, etter at ISF-forsker Guro Ødegård hadde snakket om hersketeknikker.

– Der bekreftet Synnøve Ramstad at hun hadde vært utsatt for latterliggjøring, usynliggjøring og mangel på respekt, blant annet i politikken. Hun mente dette er en årsak til lav kvinnedeltakelse, sier Jo Saglie.

Ramstad representerer Høyre i Sykkylven kommunestyre. Historien hennes førte til sterke reaksjoner i salen og debatt i Sunnmørsposten.

Positive tilbakemeldinger

I ettertid konstaterer hun at det ble mye oppstyr.

– Det har ført til mange positive meningsutvekslinger i ettertid, også med menn. Andre synes det var modig sagt og sier at de har opplevd lignende i arbeidslivet, sier hun til forskning.no.

Synnøve Ramstad synes også at noen i kommunestyret har bedret oppførselen sin:

– Politikere må tåle mye motstand, men det skal være saklig. Flåseri om utseendet bør man unngå. Debatten har kanskje ført til at flere tenker seg om før de snakker, sier hun.

Velgerne stemmer på kjente menn

I kommunevalget stemmer velgerne ofte på personer som er kjent i lokalsamfunnet, og som har politisk erfaring. I små kommuner er det flere menn enn kvinner som er kjent i det politiske miljøet fra før. Mange kvinner som står høyt på listene, opplever dermed at de likevel ikke blir stemt inn.

– Personstemmene avgjør, fordi mange velgere kumulerer kjente menn oppover på sikker plass, sier Jo Saglie.

Tid og motivasjon

Motivasjon for å stille til valg er en annen forutsetning som kvinnelige politikere ofte mangler.

– Spesielt yngre kvinner finner det vanskelig å få tid til politikk, sier Saglie.

Andre kommuner rapporterer om en mannsdominert politisk kultur, som gjør at mange kvinner ikke orker å engasjere seg.

– Det er nok noen kommuner der det alltid har vært et mannsflertall i kommunestyret, og der disse mennene ikke har sett noe stort behov for en bedre kjønnsbalanse, sier Jo Saglie.

Nå skal Institutt for samfunnsforskning følge opp kommunene – for å se om turneen har hatt noen effekt på nominasjonsprosessene og om debattene har påvirket hvem som blir valgt inn ved høstens kommunevalg.

Referanse:

Signe Bock Segaard, Jo Saglie mfl: Likestilt lokalpolitikk? En kunnskapsstatus. Rapport (2014:009) Oslo: Institutt for samfunnsforskning (2014).