Bibelens fortelling om den barmhjertige samaritan har vært mye brukt som illustrasjon på god sykepleie: pleie, omsorg og nestekjærlighet.

Men er denne beskrivelsen for mye preget av at sykepleien har vært et kvinneyrke?

Kristin Jordal ved Høgskolen i Vestfold forsker på hvordan mannlige studenter går inn på dette tradisjonelle omsorgsfeltet, samtidig som de skaper seg et rom som mann i yrket.

Bare en av ti er menn

Høgskolen i Vestfold hadde i flere år et eget opplegg for mannlige sykepleierstudenter. Et av tiltakene var egen mannegruppe i laboratorieøvelsene.

Tross satsningen er det lite endringer. Det er fortsatt bare cirka ti prosent mannlige studenter.

Bjørn og Christian er to av dem. 

Både Bjørn og Christian er godt voksne og har en karriere bak seg når de begynner på sykepleierstudiet, og felles for dem er at de har et behov for å reorientere seg i tilværelsen.

Å hjelpe og å lære fag

Valget av sykepleieryrket er et svært reflektert valg for de to mennene.

Christian gir uttrykk for at han er kommet nærmere et ideal om å hjelpe andre, de som virkelig trenger det. Bjørn får tilegne seg ønsket fagkunnskap, samtidig som han har fått en arena der han kan utvikle seg og vokse som menneske.

Å ha en jobb som engasjerer er viktig for begge to.

Christian sier for eksempel: “Det å ha den driven, den nysgjerrigheten - at det her, det skal jeg fikse. For å bruke et litt flåsete uttrykk;  jeg skal bli en forbaska god sykepleier”.

Han mener driven må være til stede i jobben, men den finner han ikke lenger i å jobbe med penger som hovedmotivasjon.

Stipendiat Jordal mener vilje, ekthet og driv er egenskaper som står sentralt for sykepleierstudentene, og at de kobler sykepleierenes indre egenskaper og kvalifikasjoner med kvaliteten på arbeidet.

To ting på en gang

Bjørn på sin side hadde ikke tenkt over den faglige delen av sykepleien før han som assistent på en psykiatrisk avdeling fikk se en sykepleier roe ned en psykotisk pasient.

Bjørn forteller om hvordan denne sykepleieren forsto pasientens situasjon og grep inn: “omsorg rett og slett”. Omsorg inngår i fagkunnskapen som Bjørn ønsker å tilegne seg. 

Jordals intervjuer med de to mannlige sykepleierstudentene viser at de har klare forestillinger om hva som er god sykepleie, og hva slags sykepleiere de selv ønsker å bli.

- Begge viser til handlekraft, fagkunnskap, tillit og ekthet som sentrale og viktige kjennetegn ved det å være en god sykepleier, sier Jordal. 

Bjørn og Christian gjør faktisk to ting på en gang, ifølge Jordal:

De er med på å omfortolke et klassisk omsorgs- og nestekjærlighetsideal i sykepleiefaget, samtidig som de ivaretar sin identitet som mannlige studenter.

Handlekraft

Å være en god mannlig sykepleier beskrives av de to som det å “ha grepet”.

- Bjørn og Christian snakker om at gode sykepleiere kan fikse alle typer pasienter, de er allroundere som kan være avvæpnende i konflikter og de kan ro i land situasjoner, avslutter Jordal.

Referanse:

Kristin Jordal: “Jeg vil bli en forbaska god sykepleier».To menns fortellinger om sykepleie som profesjonsvalg”, i Leseth og Solbrække (red.): Profesjon, kjønn og etnisitet. Cappelen Damm forlag, Oslo 2011.