Kvinner skiller ut mer av belønningshormonet dopamin i hjernen når de gir til andre enn seg selv. Hos menn er det omvendt. (Foto: Schutterstock)
Kvinner skiller ut mer av belønningshormonet dopamin i hjernen når de gir til andre enn seg selv. Hos menn er det omvendt. (Foto: Schutterstock)

Kvinnehjernen belønner raushet

En studie fra Sveits kan tyde på at kvinners hjerne belønnes om de deler penger med andre. Menn får derimot sterkere belønningsfølelse hvis de beholder mer av pengene selv.

Published

Dopamin

Dopamin er et viktig signalstoff ved signaloverføring av impulser mellom nerveceller i hjernen. Dopamin har betydning for kontroll av viljestyrte bevegelser, men er også viktig som «belønningssystem» i hjernen.

Både lystbetonte aktiviteter og bruk av rusmidler fører til økt frigjøring av dopamin i visse deler av hjernen.

Kilde: Store medisinske leksikon

Mange tidligere eksperimenter på adferd har vist at kvinner deler mer sjenerøst enn menn.

Men hvorfor foretrekker kvinner tilsynelatende å dele søsterlig, mens menn er mindre broderlige av seg når det har med penger å gjøre?

Hjerneforskere ved økonomisk institutt ved Universitetet i Zürich har prøvd å finne en forklaring ved å studere hva som skjer i hjernen.

Og de fant forskjeller mellom kjønnene.

Skulle gi penger til seg selv eller andre

Deltakerne i eksperimentene fikk beskjed om å fordele penger. I et eksperiment skulle de fordele pengene til alle deltakerne. I et annet eksperiment, kunne de beholde pengene selv om de ville.

Forskerne fant at hjernen til kvinner ser ut til å reagere annerledes enn menns. Aktiviteten i hjernen varierte mellom kjønnene avhengig av om de ga bort eller beholdt penger. 

Kvinnene belønningssignaler i hjernen ble trigget sterkere da de ga bort penger til andre, enn når de beholdt penger selv. Menns belønningssystem i hjernen virket derimot sterkere når de tok egoistiske beslutninger.

Belønningssenteret reagerte ulikt

Inntak av medikamenter påvirket kvinners hjerner slik at de reagerte mer positivt på egoistisk, økonomisk atferd, og menns hjerner ble mer lik kvinners, viser forskning av Alexander Soutschek. (Foto: Universitetet i Zürich)
Inntak av medikamenter påvirket kvinners hjerner slik at de reagerte mer positivt på egoistisk, økonomisk atferd, og menns hjerner ble mer lik kvinners, viser forskning av Alexander Soutschek. (Foto: Universitetet i Zürich)

Området i hjernen som de så på, er ansvarlig for å måle belønning. Det blir aktivt hver gang personen gjør en beslutning.

Det er lokalisert i midten av hjernen og kalles striatum. Her finnes nevroner som reagerer på dopamin, et av belønningshormonene våre. 

Denne delen ble ulikt aktivert avhengig av hvilket kjønn deltakerne hadde.

Kvinnenes hjerner hadde sterkere utslag i dette området når de fordelte pengene til flere.

– Det er ikke slik at kvinner produserer mer dopamin under prosososiale beslutninger. Både kvinner og menn har nevroner som reagerer på dopamin, som reagerer på sosiale og egoistiske belønninger, forklarer Alexander Soutschek ved institutt for økonomi ved Universitetet i Zürich til forskning.no. 

– Hos kvinner viser disse nevronene høyere aktivitet for positiv sosial oppførsel enn hos menn, forklarer han.

Men hos menn var det omvendt, de fikk sterkere utslag i belønningssenteret når de beholdt pengene selv, enn når de måtte gi dem bort.

Ble endret av medisiner

I det andre eksperimentet fikk deltakerne medisiner, før de utførte de samme forsøkene.

Da ble kvinnene mer egoistiske, mens menn ble mer sosiale. Dette resultatet overrasket forskerne, og kan tyde på at det naturlige belønningsmønsteret ble undertrykket.

– Dette eksperimentet viser at kvinner og menns generøsitet kan påvirkes til å bli annerledes under påvirkning av medikamenter, opplyser Alexander Soutschek.

Han mener dette bør studeres nærmere, og at vi må ta kjønnsforskjeller mer på alvor.  

– Medisinen vi brukte er en selektiv dopamin-motstander, som vanligvis brukes som behandling av schizofreni, opplyser Alexander Soutschek ved institutt for økonomi ved Universitetet i Zürich til forskning.no.

Medikamentet er også brukt til å behandle kronisk depresjon. Det virker på den måten at de blokkerer dopamin-reseptorer. Dermed økes mengden dopamin i hjernen. Dette kan igjen dempe depressive symptomer og negative symptomer på scizofreni.

Født sånn eller blitt sånn

Selv om forskerne påviste biologiske forskjeller i hjernen, advarer de mot å tro at dette er medfødt.

– Belønnings- og læringsstystemet i hjernen vår jobber i nært samarbeid, sier Sotschek.

Andre observasjonsbaserte studier har vist at jenter blir mer rost for omsorgsfull og sosial oppførsel. Dette kan igjen føre til at belønningssystemet deres lærer seg å forvente ros om de hjelper andre, og at de dermed blir mindre egoistisk.

De ulike kulturelle forventningene til kvinner og menn gjennom oppveksten kan være årsaken til forskjeller i belønningssenteret, mener forskerne.

Det er også funnet betydelige forskjeller mellom kulturer når det gjelder belønning for sosial eller egoistisk oppførsel, som støtter denne teorien.

Referanse:

Alexander Soutschek mf: The dopaminergic reward system underpins gender differences in social preferences. Sammendrag. Nature Human Behaviour. 9. oktober 2017. DOI: 10.1038/s41562-017-0226-y