Til tross for at bare én av fem professorer er kvinner, er kjønnsbalansen blitt litt bedre på professornivå også. Andelen kvinner har økt fra 17 prosent i 2013 til 21 prosent i 2021, men det er langt igjen til likestilling.

Det framgår av data Statistisk sentralbyrå (SSB) har innhentet fra 18 enheter i universitets- og høgskolesektoren og 12 enheter i instituttsektoren for årene 2013, 2017 og 2021.

I instituttsektoren er det høyest andel kvinner. Andelen har økt fra 34 til 39 prosent i perioden 2013 til 2021.

I 2021 jobbet totalt 3.263 forskere/faglige med forskning og utviklingsarbeid (FoU) innenfor naturvitenskap i evalueringsenhetene. De var fordelt nær 50–50 mellom universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.

Antallet har vokst med 637 personer siden 2013, med en vekst i universitets- og høgskolesektoren på 31 prosent og i instituttsektoren på 18 prosent.

Aldersstrukturen har holdt seg stabil. Professorene var i gjennomsnitt 55 år, førsteamanuensis 45 år, forskere/postdoktorer 36 år og stipendiatene 29 år.

Det er i universitets- og høgskolesektoren gjennomsnittsalderen blant personalet er høyest. Andelen av professorene som var 62 år og eldre, steg fra 26 prosent i 2013 til 28 prosent i 2021 for enhetene her.

Bare én av ti kjønns­forskere er menn

Det er svært skjev kjønnsbalanse blant norske kjønnsforskere. Det kan føre til at temaer som angår menn ikke blir forsket på.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.