Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

– At de muslimske kvinnebokserne er villige til å gå så langt for å kunne drive med sin idrett, viser hvor mye idrett kan bety for et menneske, sier Anne Tjønndal.
– At de muslimske kvinnebokserne er villige til å gå så langt for å kunne drive med sin idrett, viser hvor mye idrett kan bety for et menneske, sier Anne Tjønndal.

For muslimske kvinner kan boksing være en vei til frihet

Men de kan møte sterk motstand utenfor ringen.

To kvinner i Norge med muslimsk tro har fortalt sine livshistorier til forskere ved Nord universitet og NTNU.

Studien viser at kvinnene opplever sterke konflikter med sine familier fordi de utfordrer tradisjonelle muslimske verdier gjennom sin idrett og må gi avkall på sine tradisjonelle kleskoder i møte med boksemiljøet i Norge.

– Men på tross av en konstant kamp også utenfor ringen, velger de å holde fast på retten til å utøve sin idrett. En viktig grunn til det kan være at boksingen gjør dem tøffere og mindre usikre, sier forsker Anne Tjønndal ved Nord universitet.

Lidenskap for boksing

Tjønndal, som selv er bokser, forteller at uten hennes lidenskap for boksing ville ikke denne forskningen blitt til.

– Vi hadde ikke fått tilgang til å intervjue disse to kvinnene så inngående om deres liv uten en grunnleggende tillit mellom meg som intervjuer og informantene. Den tilliten er basert på at også jeg har erfaringer om hvordan det er å være kvinnelig bokser, sier Tjønndal.

Baksiden av dette var at Tjønndal fikk vansker med en analytisk distanse, og det har derfor vært helt nødvendig med en kollektiv analyse i samarbeid med medforfatter Jorid Hovden ved NTNU.

Forsker og bokser: Anne Tjønndal.
Forsker og bokser: Anne Tjønndal.

Må velge mellom familien eller idretten

«Jeg skulle ønske jeg slapp å velge mellom boksinga og familien min», sier en av kvinnene i studien.

Hun har forklart at hun ønsker å være en god datter og en god muslim. Og hun kjenner på en sterk tvil; kanskje tar hun feil og familien har rett?

Hun forteller at hun er redd for å bli alene og at hun kjenner på ensomheten. Det er tøft å vite at familien hennes skammer seg over henne og ikke vil ha noe med henne å gjøre. Men likevel velger hun boksingen, går det fram av hennes fortelling.

Hun sier at hun elsker å bokse, og at det er verdt det selv om det koster henne familien.

Forsker Anne Tjønndal sier hun tolker det kvinnen har fortalt om utstøtelse fra familien som et resultat av æreskoder, familierelasjoner og religion. Situasjonen framstår for henne som en eksistensiell krise, går det fram av studien.

Et frirom

Tjønndal forteller at kvinnene som bokser elsker å være i bokseringen, der de føler seg fri. Men utenfor bokseringen blir de innhentet av maktforhold som de føler seg innesperret av.

– Hvorfor fortsetter de å bokse når det medfører så mange vanskeligheter i forhold til familien?

– At de muslimske kvinnebokserne er villige til å gå så langt for å kunne drive med sin idrett, viser hvor mye idrett kan bety for et menneske.

– Denne situasjonen viser hvordan en idrettsidentitet kan representere et frirom. I idretten kan de overskride grenser for hva som akseptabelt for en muslimsk kvinne å gjøre i dagliglivet, sier Tjønndal.

En av kvinnene sier: «Etter at vi kom til Norge hadde jeg store problemer med å tilpasse meg kulturen og livet her».

Boksing ble en vei inn i det norske samfunnet

Denne kvinnen forteller at boksingen ble nøkkelen til å tilpasse seg det norske samfunnet og det nye livet. Hun ble mer utadvendt og fikk mer selvtillit. Hun gjorde det bedre på skolen og opplevde å bli respektert for sine idrettsprestasjoner i vennemiljøet.

Møtet med idretten ble for disse kvinnene frigjørende, men også problematisk, fordi det utfordret kvinnenes syn på hvordan de må kle seg i bokseringen.

«Hvorfor må kvinneboksere vise så mye hud? Skal ikke muslimske jenter få lov til å konkurrere i boksing? Er ikke boksing for alle i Norge?», spør en av kvinnene i studien.

Hun forteller også om en trener som gjorde narr av troen hennes. Hun opplevde det som respektløst, forteller hun.

Seier for muslimske kvinneboksere

Forskerne mener livshistoriene til disse kvinnene viser hvordan de må underkaste seg to sett med logikker, normer og forventninger. Og disse opplevdes som motsetningsfylte.

– De befinner seg i en skvis mellom en hvit maskulin boksekultur og et maskulint hegemoni i en muslimsk familiekultur, sier Tjønndal.

– Kan denne studien og kvinnenes historie være til lærdom for idretten?

– Jeg mener studien vår kan utfordre idretten til å tenke igjennom sine egne normer og praksiser, og hvordan idretten kan skape økt inkludering gjennom å åpne for et større mangfold, sier Tjønndal.

Anne Tjønndal, som selv er bokser, forteller at uten hennes lidenskap for boksing ville ikke denne forskningen blitt til.
Anne Tjønndal, som selv er bokser, forteller at uten hennes lidenskap for boksing ville ikke denne forskningen blitt til.

– Jeg håper at disse livshistoriene vil bidra til en bredere samtale om kjønnsulikhet, rasisme og diskriminering i idretten, sier Tjønndal.

Utforskingen av muslimske jenters situasjon i boksing har blant annet ført til at det internasjonale bokseforbundet har gjort det lovlig å bruke hijab, langermet t-skjorte og tights i boksekamper for kvinner.

Tjønndal mener det er en stor seier for muslimske kvinneboksere i hele verden.

– Mange idretter har i dag ikke tydelige regler for bruk av hijab. Denne regelendringen for kvinnelig boksing kan forhåpentligvis åpne for at flere idretter reviderer sine regler for konkurransebekledning, slik at det eksplisitt står at bruk av hijab er tillatt, sier Tjønndal.

Fortellinger skaper gjenkjennelse

Studien trekker fram to livshistorier, men Tjønndal mener de kan ha en litt bredere gyldighet.

Poenget i studien er ikke å generalisere, men at en gjennom fortellingene kan få kunnskap som hjelper til med å forstå hvilke dilemmaer og press unge jenter utsettes for i miljøer, hvor menn bestemmer over grensene for deres handlinger og selvbestemmelse.

– Disse fortellingene kan bidra til å skape gjenkjennelse for andre i liknende situasjoner, mener Tjønndal.

Norske studier viser også at muslimske kvinner deltar mindre i organisert idrett enn majoritetskvinner.

Slik sett håper Tjønndal at disse to historiene kan vise hvordan det å delta i idrett kan åpne nye muligheter for kvinner, men også få fram noen av utfordringene enkelte muslimske kvinner møter i idretten.

Referanse:

Anne Tjønndal og Jorid Hovden: Mot alle odds Muslimske kvinnebokseres identitetsforhandlinger i spenningsfeltet mellom frihet, tilhørighet og innesperring. Tidsskrift for kjønnsforskning, 2020.

Powered by Labrador CMS