Forslaget til det treårige forskningsprogrammet som skal starte opp i 2004, er utarbeidet av den norske mannsforskningens frontfigur og forkjemper Jørgen Lorentzen, som nylig ble godt plassert i løvinnens hule ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Oslo. Han er veldig glad.

- Det er veldig på tide, og helt nødvendig både for å få nye tilskudd til å fornye perspektivene og empirien i kjønnsforskningen, og for å gi ny kunnskap til arbeidet med likestilling, sier han.

Godt etablert nordisk nettverk

- Vi har hatt god kontakt med de nordiske mannsforskerne hele tiden. Vi har hatt jevnlige møter og konferanser, og det har vært avgjørende for at vi har overlevd. Derfor er det helt logisk at den første store satsningen på feltet er på nordisk nivå, sier han.

I 1989 var Lorentzen med på etableringen av Nettverk for forskning om menn, og i over ti år har han arbeidet for å forme forskningsfeltet.

- Etter flere år med trått arbeid og mye både tydelig og utydelig motstand fra mange kanter holdt jeg på å miste motet for et par år siden. Men dette er et så spennende og viktig forskningsfelt med mye ugjort - jeg kunne bare ikke gi meg. Nå endelig, etter ti år med frivillig innstendig jobbing, har det skjedd et gjennombrudd. Så kan jeg kanskje få forsket litt også, sier Lorentzen til forskning.no i et portrettintervju.

Motvillig forskningsråd

Det har vært knallhardt å skaffe penger til mannsforskning, for hos Forskningsrådet har det ikke vært mye å hente.

- Jeg har vært ganske oppgitt over at Forskningsrådet har unnlatt å ta tak i en stor mulighet. Nå har det gått over hodet på dem, i en viss forstand, sier Lorentzen, og legger til at han regner med at de vil være med nå.

- Vi vil selvfølgelig også at Forskningsrådet skal være med. Fordelen med at programmet er nordisk, er at det blir enklere for de nasjonale enhetene å få mer ut av det. Vi håper at det også vil bli mulig for de nasjonale enhetene å være med og legge inn midler. Vi ønsker oss en dialog med Forskningsrådet, sier han.

Lorentzen mener Forskningsrådet har hatt strategiske eller prinsipielle problemer med å ta tak i nye forskningsområder.

- Heldigvis har vi et kjønnsforskningsprogram som har bevilget penger til et paraplyprosjekt ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning til forskning om menn.

Ministrene tente kjapt

Det er likestillingsministrene i Norden som har stått for det politiske initiativet bak opprettelsen av forskningsprogrammet om mannsrollen i Norden.

- Da noen av ministrene fikk presentert ideen tok de tak i det med en gang. Vår egen statsråd Laila Dåvøy reagerte spontant. Det er bra det er noen som skjønner poenget, sier Lorentzen.

Etter at ministrene fikk ferten i saken, har det gått veldig fort. Lorentzen fikk i oppdrag fra Barne- og familiedepartementet å utarbeide et forslag til forskningsprogrammet, og begynte arbeidet 1. mars i år.

- Forskningsrådet bør selv granske om det er en manglende dynamikk hos dem som gjør at det er vanskelig å gripe tak i nye forskningsområder, eller om det er noe ved kjønnsforskningen spesielt som har vært problematisk, sier Lorentzen.

Finansieringen er uklar

Selv om de nordiske ministrene har vedtatt forskningsprogrammet, har de ikke klart å gjøre noe vedtak i forhold til finansiering.

- Det er baksiden av medaljen. Det har vært litt motstand mot programmet, særlig fra Danmark, noe som har bremset opp klargjøringen av dette. Det vi må jobbe med nå, er å sikre finansieringen.

Det frigjøres seks millioner i Nordisk ministerråd fra 2004, fordi to løpende forskningsprosjekter avsluttes. I forslaget som ble presentert for ministerrådet av Laila Dåvøy, ligger det et ønske om en finansiering på ti millioner i året over tre år.

Fem satsningsområder

En del av vedtaket som er gjort av de nordiske ministrene omfatter programmets innsatsområder. Det skal handle om:

• Menn og maskulinitet i familien
• Arbeidsliv og økonomi
• Farskap og nære relasjoner
• Oppvekst og hvordan maskuliniteten formes
• Menns motstand mot likestilling

- De fleste norske menn er i prinsippet tilhengere av likestilling. Forskningsprogrammet skal også fokusere på mannens passive motstand mot likestilling i tillegg til menns liv og erfaringer, sier statsråd Dåvøy (KrF).

Hun mener også at det er viktig med mer kunnskap om de ulike rollene menn får eller tar i livet, fordi menn er overrepresentert på for eksempel statistikker for ulykker og vold og kriminalitet.

Internasjonal betydning

De nordiske ministrene mener mye taler for at de nordiske landene med sin særegne historie og kultur og vekt på velferd og likestilling kan få forskningsmessig internasjonal betydning.

- Den nordiske mannsforskningen tar utgangspunkt i den nordiske velferdsstaten hvor likestilling og sosial innovasjon er et vesentlig ideologigrunnlag, sier Dåvøy i en pressemelding.

Tre forskningsperspektiv er gjennomgående for programmet: betydningen av moderniseringen av de nordiske landene, en felles likestillingsfilosofi foruten et teoretisk overordnet perspektiv på det mannlige og det umannlige i dannelsen av maskulinitet.

Lokalisering hos NIKK?

Kriteriet for å kunne søke midler fra forskningsprogrammet om den nordiske mannen skal være at minst tre land er representert. Hvor programmet skal være lokalisert er heller ikke bestemt, men Lorentzen håper å få det like i nærheten:

- Det er foreslått at programmet lokaliseres hos Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK), som deler lokaler med oss, forteller han

Lenker:

Senter for kvinne- og kjønnsforskning
Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning
Nordisk råd og ministerråd