Hvor flinke er barna til å forstå bokstavene og lydene som hører til dem? I Norge er det stor forskjell på kjønnene når de begynner på skolen. Jentene er klart best.

– I Norge ser vi disse forskjellene i alle kategorier, både for stor bokstav og liten bokstav, for navnet på bokstavene og lydene som hører til dem, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi på NTNU.

Jentene er klart bedre enn guttene til å skjønne bokstaver, og jentene i Norge er fortsatt langt bedre enn guttene til å lese når de er 15 år gamle. Siden lesing er så sentralt for så mange fag, får dette store konsekvenser for mange gutter.

Men sånn er det ikke på Island i første klasse. Det viser nye resultater som er publisert i tidsskriftet Acta Psychology.

Jenter og gutter like flinke på Island

– Vi finner ingen kjønnsforskjell på bokstav-lyd-kunnskap på Island når barna starter i førsteklassen, sier Sigmundsson.

Det gjelder ikke bare bokstavene heller. Det gjelder også for leseferdigheter generelt.

– Vi fant ut at over 56 prosent av barna på Island hadde knekt lesekoden allerede når de startet på skolen. Det betyr at de kunne lese enkelte ord. Her var heller ingen kjønnsforskjeller, sier Sigmundsson.

I Norge kan bare 11 prosent av barna lese ord når de begynner i første klasse. 70 prosent av disse er jenter.

Så hvorfor er det sånn?

Satser tidlig på skolen

– Når islandske barn starter på skolen, er søkelyset på nettopp bokstaver og lydene som hører til dem, sier Sigmundsson.

I flere år har han argumentert for å gjøre dette i Norge den første tida også. Bokstavene og lydene må komme før ordene. I Norge blir mange barn isteden oppmuntret til å se på hele ordet i sammenheng.

Bokstavtesten forskerne bruker for å måle disse bokstavferdighetene er utviklet av den norske spesialpedagogen Greta Storm Ofteland. Resultater de har fått ved hjelp av denne testen, er foreløpig publisert i fem internasjonale artikler.

Testet ny metode

Testresultatene er også grunnlaget for den nye læremetoden READ eller LESTU. Den har vakt internasjonal oppmerksomhet fordi den gir så gode resultater gjennom det islandske prosjektet «Tenn gnisten». 

Forskerne testet den nye metoden sammen med førsteklassinger i skoleåret 2021/2022.

– Etter det første året på Island hadde alle i vårt prosjekt knekt lesekoden. Dette er et meget bra utgangspunkt for videre leseutvikling som går på leseforståelse, skapende skrift og uttale, sier Sigmundsson.

Året etter hadde 98 prosent knekt lesekoden, så dette var ikke et engangstilfelle heller. Professoren har snakket om dette prosjektet på flere konferanser i Norden, og drøftet det i en podkast med forskere fra New York University.

Leseferdigheter bedre med individuelt tilpasset læring

Det handler mye om å gi individuelt tilpasset opplæring. Nøkkelen er kartlegging i starten av det første skoleåret, i januar og i mai.

– Målet for vårt prosjekt på Island er at 80-90 prosent av elevene kan lese etter 2. klasse. Det vil si lese tekst og forstå den, sier Sigmundsson. Det klarte vi med de barna som startet i første klasse høsten 2021. I andreklassen året etter kunne 83 prosent av disse barna lese tekst og forstå den, det vil si «FULLÆS». Vi fant ingen kjønnsforskjell.

• Les mer om leseprosjektet:  Nesten alle barn lærte å lese med ny metode

Ikke nødvendigvis best på Island heller

Resultatene, at 56 prosent av de yngste på Island har knekt lesekoden, skyldes arbeid som gjøres før barna starter på skolen. Det vil si hjemme og i barnehagen. Barnehagene på Island har mye mer søkelys på å lære bokstaver-lyd enn i Norge.

Men dette er ikke nødvendigvis bare bra heller, ifølge den finske professoren Heikki Lyytinen.

– Professor Lyytinen sier at barnehagene skal legge vekt på fysisk aktivitet, språkutvikling og utvikling av ordforråd, og utvikling av sosiale ferdigheter, sier Sigmundsson.

I barnehagene i Finland kan barna lære seg navnet på bokstavene, men ikke lydene til bokstavene. Lydene lærer de finske barna først på skolen når barna er sju år. Navnet på bokstavene kan læres på samme måte som barna lærer navn på for eksempel dyr, mener Lyytinen.

– Dette er en hund, dette er en katt, dette er A og dette er B, gir Sigmundsson som eksempel.

Og finnene må gjøre mye riktig.

Finland best når barna vokser til

For mens islendingene er veldig flinke til å lese tidlig i skoleløpet, sakker barna på Island akterut etter hvert.

Nettopp Finland leder an i Norden når barna er 15 år. Dette er elevene som gjennomfører den internasjonale PISA-testen. Norge gjør det ikke noe særlig da heller.

– Finland gjør det best i Norden på PISA-tester i både lesing og naturfag, men må så vidt se seg slått av Danmark i matematikk. Norge er på fjerdeplass i alle kategorier, foran Island og Færøyene, slår Sigmundsson fast.

Mye gjenstår både på Island og i Norge

Så mens islendingene kan vise til glimrende resultater for de yngste elevene, ser det altså ikke like lyst ut etter hvert. Både Norge og Island har tydeligvis noe å lære av Finland om målet er å gjøre det bedre på PISA-testene. Det handler om målrettet øving og oppfølging.

– Island har en bra start. Men det ser ut som om denne blir ikke fulgt opp godt nok med lesing av bøker, skriving av tekst, arbeid med å øke ordforråd og så videre, sier Sigmundsson.

– Det kan være at vi på Island ikke utvikler språkforståelsen godt nok, og den er veldig sentral for leseferdigheten, fortsetter Sigmundsson.

Leseferdigheter krever både evne til å dekode teksten, altså ved å lære seg bokstavene og lydene, men også språkforståelse. Det er altså antakelig den siste biten islendingene ikke har fått til helt ennå. Her er det noe å lære for alle, også oss i Norge.

Forskerne har ikke målt ordforrådet til de islandske barna ennå, men det kan være at dette er noe vi gjør bedre i Finland og Norge enn på Island under barnehageårene. For å bedre resultatene må forskerne kjenne til situasjonen for de starter på skolen.

– Vi holder nå på med å utvikle test for å måle ordforrådet hos tre år gamle barn, sier Sigmundsson.

Referanse:

Helga S. Thórsdóttir mfl.: Letter-sound knowledge in Icelandic children at the age 6 years-old. Acta Psychologica, 2023. Doi.org/10.1016/j.actpsy.2023.103953

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER