Hvor
flinke er barna til å forstå bokstavene og lydene som hører til dem? I Norge er
det stor forskjell på kjønnene når de begynner på skolen. Jentene er klart
best.
– I Norge ser vi disse forskjellene i alle kategorier, både for stor bokstav og liten bokstav, for navnet på bokstavene og lydene som hører til dem, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi på NTNU.
Jentene er klart bedre enn guttene til å skjønne bokstaver, og jentene i Norge er fortsatt langt bedre enn guttene til å lese når de er 15 år gamle. Siden lesing er så sentralt for så mange fag, får dette store konsekvenser for mange gutter.
Men sånn er det ikke på Island i første klasse. Det viser nye resultater som er publisert i tidsskriftet Acta Psychology.
Jenter og gutter like
flinke på Island
– Vi
finner ingen kjønnsforskjell på bokstav-lyd-kunnskap på Island når barna
starter i førsteklassen, sier Sigmundsson.
Det
gjelder ikke bare bokstavene heller. Det gjelder også for leseferdigheter
generelt.
– Vi fant
ut at over 56 prosent av barna på Island hadde knekt lesekoden allerede når de
startet på skolen. Det betyr at de kunne lese enkelte ord. Her var heller ingen
kjønnsforskjeller, sier Sigmundsson.
I Norge
kan bare 11 prosent av barna lese ord når de begynner i første klasse. 70
prosent av disse er jenter.
Så
hvorfor er det sånn?
Satser tidlig på skolen
– Når
islandske barn starter på skolen, er søkelyset på nettopp bokstaver og lydene
som hører til dem, sier Sigmundsson.
I flere
år har han argumentert for å gjøre dette i Norge den første tida også.
Bokstavene og lydene må komme før ordene. I Norge blir mange barn isteden
oppmuntret til å se på hele ordet i sammenheng.
Bokstavtesten
forskerne bruker for å måle disse bokstavferdighetene er utviklet av den norske
spesialpedagogen Greta Storm Ofteland. Resultater de har fått ved hjelp av
denne testen, er foreløpig publisert i fem internasjonale artikler.
Testet ny metode
Testresultatene
er også grunnlaget for den nye læremetoden READ eller LESTU. Den har vakt
internasjonal oppmerksomhet fordi den gir så gode resultater gjennom det
islandske prosjektet «Tenn gnisten».
Forskerne testet den nye metoden sammen
med førsteklassinger i skoleåret 2021/2022.
– Etter
det første året på Island hadde alle i vårt prosjekt knekt lesekoden. Dette er
et meget bra utgangspunkt for videre leseutvikling som går på leseforståelse,
skapende skrift og uttale, sier Sigmundsson.
Annonse
Året
etter hadde 98 prosent knekt lesekoden, så dette var ikke et engangstilfelle
heller. Professoren har snakket om dette prosjektet på flere konferanser i
Norden, og drøftet det i en podkast med forskere fra New York University.
Leseferdigheter bedre
med individuelt tilpasset læring
Det
handler mye om å gi individuelt tilpasset opplæring. Nøkkelen er kartlegging i
starten av det første skoleåret, i januar og i mai.
– Målet
for vårt prosjekt på Island er at 80-90 prosent av elevene kan lese etter 2.
klasse. Det vil si lese tekst og forstå den, sier Sigmundsson. Det klarte vi
med de barna som startet i første klasse høsten 2021. I andreklassen året etter
kunne 83 prosent av disse barna lese tekst og forstå den, det vil si «FULLÆS».
Vi fant ingen kjønnsforskjell.
Resultatene,
at 56 prosent av de yngste på Island har knekt lesekoden, skyldes arbeid som
gjøres før barna starter på skolen. Det vil si hjemme og i barnehagen. Barnehagene på
Island har mye mer søkelys på å lære bokstaver-lyd enn i Norge.
Men dette
er ikke nødvendigvis bare bra heller, ifølge den finske professoren Heikki
Lyytinen.
–
Professor Lyytinen sier at barnehagene skal legge vekt på fysisk aktivitet,
språkutvikling og utvikling av ordforråd, og utvikling av sosiale ferdigheter,
sier Sigmundsson.
I
barnehagene i Finland kan barna lære seg navnet på bokstavene, men ikke lydene
til bokstavene. Lydene lærer de finske barna først på skolen når barna er sju år.
Navnet på bokstavene kan læres på samme måte som barna lærer navn på for
eksempel dyr, mener Lyytinen.
– Dette
er en hund, dette er en katt, dette er A og dette er B, gir Sigmundsson som
eksempel.
Og
finnene må gjøre mye riktig.
Annonse
Finland best når barna
vokser til
For mens
islendingene er veldig flinke til å lese tidlig i skoleløpet, sakker barna på
Island akterut etter hvert.
Nettopp
Finland leder an i Norden når barna er 15 år. Dette er elevene som gjennomfører
den internasjonale PISA-testen. Norge gjør det ikke noe særlig da heller.
– Finland
gjør det best i Norden på PISA-tester i både lesing og naturfag, men må så vidt
se seg slått av Danmark i matematikk. Norge er på
fjerdeplass i alle kategorier, foran Island og Færøyene, slår Sigmundsson fast.
Mye gjenstår både på
Island og i Norge
Så mens
islendingene kan vise til glimrende resultater for de yngste elevene, ser det
altså ikke like lyst ut etter hvert. Både Norge og Island har tydeligvis noe å
lære av Finland om målet er å gjøre det bedre på PISA-testene. Det handler om
målrettet øving og oppfølging.
– Island
har en bra start. Men det ser ut som om denne blir ikke fulgt opp godt nok med
lesing av bøker, skriving av tekst, arbeid med å øke ordforråd og så videre,
sier Sigmundsson.
– Det kan
være at vi på Island ikke utvikler språkforståelsen godt nok, og den er veldig
sentral for leseferdigheten, fortsetter Sigmundsson.
Leseferdigheter
krever både evne til å dekode teksten, altså ved å lære seg bokstavene og
lydene, men også språkforståelse. Det er altså antakelig den siste biten
islendingene ikke har fått til helt ennå. Her er det noe å lære for alle, også
oss i Norge.
Forskerne
har ikke målt ordforrådet til de islandske barna ennå, men det kan være at
dette er noe vi gjør bedre i Finland og Norge enn på Island under
barnehageårene. For å bedre resultatene må forskerne kjenne til situasjonen for
de starter på skolen.
– Vi
holder nå på med å utvikle test for å måle ordforrådet hos tre år gamle barn,
sier Sigmundsson.