«Mann frifunnet for 'såkalt-sovevoldtekt'». Slik lød oppslaget i Helgeland blad og Telemarksavisa i 2004. Dette er første gang begrepet sovevoldtekt benyttes i norske medier. Siden har bruken bare økt. Søker du opp «sovevoldtekt» i analyseverktøyet Retriever, får man i dag 158 visninger bare for januar og februar 2023.
Likevel kan begrepet ha en tilslørende effekt, mener rettssosiolog og forsker Solveig Laugerud. Hun har nylig publisert artikkelen «Søvnens kraft» i Sosiologisk tidsskrift.
– Sovevoldtekt skjer når offeret eller fornærmede sover eller ikke er ved bevissthet og derfor er ute av stand til å motsette seg handlingen. Den skiller seg ut fra andre typer voldtekter fordi det handler om offerets tilstand, sier hun.
I dag vurderes og straffes sovevoldtekter under formuleringen «bevisstløs» i straffeparagrafen om voldtekt.
– Jeg synes begrepet sovevoldtekt er problematisk. Det fungerer tilslørende og kan fort føre til en slags bagatellisering av det seksuelle overgrepet, sier Laugerud.
– Jeg tenker det er riktigere å kalle det «ute av stand»-voldtekter. Det er nemlig det dette handler om – at man er ute av stand til å motsette seg handlingen.
For når sover man dypt nok til å regnes som bevisstløs?
Viktig lovendring
Laugerud bygger sin analyse på observasjoner i retten, men også egne intervjuer hun har gjort i forbindelse med andre forskningsprosjekter tilbake til 2007. Hennes forskningsområde er voldtekt og den rettslige behandlingen av fenomenet.
– Jeg kan ikke huske at noen av oss brukte begrepet «sovevoldtekt» i de tidligste intervjuene, mens i det siste materialet mitt brukes det ganske hyppig.
Trolig henger det sammen med en viktig lovendring som skjedde i 2000. Da ble bestemmelsen om sex med noen som er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg seksuell omgang, flyttet fra en paragraf til en annen i straffeloven. Fra da av ble det definert som voldtekt.
– Da kan man gå inn og se på hvordan dommerne resonnerer og vurderer vitnenes troverdighet i retten, sier hun.
Dommerne er oftere uenige om domsresultatet i voldtektssaker enn i andre saker og da kan man også vurdere disse opp mot hverandre. Når det kommer til søvn, mener Laugerud at det er en del formuleringer som går igjen.
– Det kan være spørsmål om hvorfor hun ikke våknet når hun ble kledd av, at fornærmede ikke hadde sovet så lenge og at man derfor kunne anta at hun må ha sovet lett, eller at hun ikke sov hjemme og da sover man gjerne lettere.
Det er mange antakelser i spill, mener Laugerud. Hun er opptatt av at våre tanker om hvordan søvn foregår, også preger resonneringen omkring hvordan man vurderer en voldtekt av en som regnes som «bevisstløs».
Unge kvinner mest utsatt
Ofte tenker man på søvnen som et annet sted, noe som kommer til uttrykk i metaforer som å tre inn i «søvnens rike». Søvn er også noe man har vidt ulike assosiasjoner og tanker om. En nybakt småbarnsforelder vil trolig tenke nytt rundt uttrykket «å sove som et barn», for eksempel.
– Sovevoldtekt er ikke et politisk begrep som synliggjør maktrelasjoner. Og nettopp ved det at søvn er en så naturlig ting i våre liv, får det også en dobbelthet. På en måte vil vel alle tenke at søvn er en tilstand der man ikke kan gjøre rede for seg. Samtidig tenker man kanskje det ikke er så farlig hva som skjer mens man sover.
– Man går ikke inn og reflekterer rundt hva søvn er.
Det å falle i søvn er å gjøre seg sårbar, sier Laugerud. Særlig gjelder det unge kvinner, som er mest utsatt for voldtekt og sovevoldtekter. Det ser hun også i sammenheng med bildespredning av sovende kvinner på fest.
– Bildespredning av seksualiserte bevisstløse kvinnekropper gjør også noe med vårt bilde på kjønn og kropp, sier Laugerud.
Samtidig ser man at også menn utsettes for vold og voldtekt av særlig kvinnelige overgripere når de sover, nettopp på grunn av maktforskjellen søvnen gir, forteller hun.
Beruselse eller søvn?
Sovevoldtekt har siden vært en av formene for voldtekt som går inn under voldtektsparagrafens andre ledd (§ 291b, straffeloven av 2005). Her står det at det er straffbart å ha sex med en som er «bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen».
Søvn regnes i denne sammenhengen som en «bevisstløs» tilstand. Beruselse faller imidlertid inn under formuleringen «av andre grunner ut av stand til å motsette seg handlingen», forklarer Laugerud. Det er et problem, mener hun. Av og til trekker retten på meninger om søvn når de skal vurdere en som er overstadig beruset.
– Det kan være vanskelig å skille mellom overstadig beruselse og søvn. Det vanlige er egentlig begge deler.
Sovevoldtekter finner nemlig ofte sted i festlige lag, der rus kan være en viktig ingrediens, ifølge forskeren.
– Sovevoldtekter som havner i retten, skjer ofte på eller i tilknytning til fest. Det kan også bare være overnatting, hos en eller flere venner, forklarer hun.
– Det hender at man blir voldtatt i eget hjem, men det vanlige er at man har drukket eller inntatt andre rusmidler. Og det bidrar til at man sover på en annen måte. Det å slukne på grunn av overstadig beruselse kan innebære at man fortere går inn i en dyp søvn eller at man ikke sover jevnt og trutt, men går inn og ut av bevissthet.
Mellom ulike grader av bevissthet
Problemet oppstår når søvn blir et juridisk kriterium som avgjør hvorvidt personen egentlig ble voldtatt, forteller Laugerud.
– Det kan være vanskelig å tro på at fornærmede sover seg gjennom en voldtekt. Så er det er jo også slik at mange våkner, sier hun.
– Starten på en voldtekt, eller en voldtekt, kan gå ganske fort. Den som sover, beveger seg gjerne mellom ulike grader av nedsatt bevissthet.
Hun mener formuleringen om bevisstløshet fører til at man blir opphengt i hvor dyp søvnen var, fremfor å reflektere omkring det å være ute av stand til å motsette seg en handling.
– Problemet oppstår hvis retten tenker at man må ha sovet. For det er vanskelig å bevise søvn når man var ute av stand til å motsette seg handlingen på grunn av overstadig beruselse.
På denne måten blir sovevoldtekten en norm ute-av-stand-voldtekter vurderes uti fra, skriver Laugerud i sin artikkel.
I den såkalte Hemsedal-saken som skapte mye debatt omkring både lov og rettsprosess i 2016, var offeret sterkt beruset. Taxisjåføren beskrev henne som at hun ikke hadde «kontakt med livet» og ble båret som en «potetsekk». Men fordi hun hadde øynene oppe og dette ble dokumentert på bilder, mente man at hun ikke «sov». Dermed ble den tiltalte frikjent.
– Det begynner å dukke opp en del saker der det er bilder av den fornærmede. Bildene blir også en del av bevisene. Så er det også vanskelige bevis, for det kan ikke nødvendigvis bevise at man sov.
En av fem kvinner voldtatt
Det har vært mye diskusjon omkring voldtekt så langt i 2023. Det har både å gjøre med straffelovutvalgets utredning, men også med en fersk rapport fra NKVTS som presenterte nye tall på vold og omfanget av vold i den norske befolkningen. En av fem norske kvinner er blitt voldtatt, slo rapporten fast.
Prosjektleder Maria Dale fra NKVTS uttalte til NRK i forbindelse med fremleggingen av rapporten:
«– Vi synes tallet er høyt. Særlig når forrige forskningsrapport viste at én av ti kvinner hadde opplevd voldtekt med makt og tvang. Nå som vi også har tatt med sovevoldtekter, er tallet én av fem.»
– Slike tall vil alltid henge sammen med spørsmålsstillingen, sier Laugerud.
– Hvis man endrer hvordan man spør om voldtekt, vil også tallene endre seg.
Derfor er Laugerud også positiv til straffelovrådets forslag om å fjerne «bevisstløs» fra paragrafen. De la fram sin utredning om seksuallovbrudd rett før jul i 2022.
– Mange tenker kanskje at det ikke har betydning, men det innebærer å gå vekk fra søvn og bevisstløshet som rettslig norm. Formuleringen om bevisstløshet fører til at terskelen for når man blir vurdert som ute av stand til å motsette seg handlingen heves, sier hun.
– Men det er også interessant at de foreslår å gå bort fra å likestille alle former for voldtekt. Hvis man skal tenke på straffenivået, er sovevoldtekten der man tenker nivået er for høyt, både blant fagfolk og jurister. Det er sovevoldtekten som gjør folk provosert. Med forslaget til endring blir det en omkamp om straffer også.
– Synet på sex og makt er i endring
– Et sentralt tema i domstolen handler hvorvidt den fornærmede hadde åpne øyne, eller om det finnes opptak av hendelsen: «Hun hadde åpne øyne, hun var åpenbart ikke bevisstløs». De tiltalte tar mye bilder.
Det sier May-Len Skilbrei. Hun er sosiolog og kriminolog og har dessuten deltatt i det tidligere nevnte straffelovrådets utredning om seksuallovbrudd. I den nye formuleringen er det foreslått flere endringer.
I straffelovrådets nye forslag er overskriften endret til «Seksuell omgang uten samtykke». Der er det i tillegg lagt til en fjerde formulering:.«har seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling».
I tillegg er formuleringen om bevisstløs fjernet: «har seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen».
Hun er imidlertid ikke sikker på om forslaget om å ta ut «bevisstløs» vil føre til store endringer når det kommer til vurderinger av gjerningsbeskrivelsen i «ute-av-stand-alternativet».
Samtidig kan det påvirke tenkemåten omkring voldtekt, sier hun.
– Fjerningen av «bevisstløs» kan påvirke hvordan dommere tenker om bevisstløshet eller rundt det å være ute av stand. Det behøver ikke konnotere bevisstløshet, søvn, fullstendig utslåtthet.
Men det er ikke derfor straffelovrådet har valgt å fjerne ordet «bevisstløshet», sier Skilbrei. Det er en teknisk endring som ikke handler om å endre rettspraksis og handler om å forenkle og modernisere loven og klargjøre hva som er inkludert.
– Vi har overrumplingssaker i dag der vi har dom etter «ute-av-stand»-alternativet. Der de ikke var bevisstløse, men ble så overrumplet at de ikke rakk å gjøre motstand.
Lovverket omkring voldtekt og seksuallovbrudd er en del av lovverket som har endret seg mye gjennom historien, forteller Skilbrei.
– Mens forbudet mot vold har vært nesten det samme siden 1902, har lovverket omkring seksuallovbruddene endret seg mye, særlig de siste 25 årene, sier hun.
– Det er fordi synet på seksualitet og makt er i endring, og det skal straffeloven reflektere.
Artikkelen ble først publisert på Kildens nyhetsmagasin. Les originalen her.
