CORE Topplederbarometeret kartlegger kjønnsfordelingen i styrer og toppledergrupper i de 200 største selskapene i Norge.

Den nye utgaven av barometeret viser at kjønnsubalansen fortsatt er stor i topplederstillingene i næringslivet. Utviklingen siden 2014 er positiv, men liten.

Menn skiftes ut med menn

Flere selskap har også fått en kvinnelig CEO (administrerende direktør) siden 2016, viser barometeret.

I 2018 er ti prosent av CEO-ene kvinner, en økning fra 7,5 prosent i 2016.

– Selv om andel kvinnelige CEO-er går fremover, går det sakte. Barometeret viser at flertallet av CEO-ene er øverste leder i under fem år. Men til tross for store utskiftninger er det bare 13 prosent kvinner som er rekruttert til CEO-stilling de siste fire årene, sier Sigtona Halrynjo, forsker ved CORE og Institutt for samfunnsforskning.

Kvinner har støttefunksjoner, menn har resultatansvar

Kvinner og menn har ulike type posisjoner i en toppledergruppe. Kvinnelige toppledere har i større grad stabsposisjoner og typiske støttefunksjoner, som HR og kommunikasjon, enn det mannlige toppledere har. Menn har oftere enn kvinner operative linjeposisjoner, altså stillinger med direkte resultatansvar i bedriften.

• I stabsposisjoner er det kjønnsbalanse (48 prosent kvinner og 52 prosent menn).
• I linjeposisjoner er mannsdominansen svært stor: Kun 16 prosent av de kvinnelige topplederne har linjeposisjon med resultatansvar.

– Barometeret viser at dersom man ønsker bedre kjønnsbalanse på toppen av næringslivet, må fokus rettes mot å øke andelen kvinner i linjeposisjoner. Det er her den store utfordringen ligger, forteller Halrynjo.

Flere gjør det bedre, men flere gjør det også dårligere

Av de 200 største selskapene i Norge, har 14 prosent av selskapene 40–60 prosent kvinner i toppledergruppen. Dette er en økning fra 11 prosent i 2016.

Samtidig har 20 prosent av selskapene ingen kvinnelige toppledere, en økning fra 17,5 prosent.

Les mer om metode og utvalg i barometeret her.