Ved Raynauds fenomen vil fingertemperaturen raskt synke fordi blodforsyningen til fingrene blir redusert når det blir kaldt. (Foto: Science Photo Library/NTB scanpix)

Spør en forsker: Hvorfor får noen hvite fingre når det er kaldt?

Bor du i Norge, har du nok opplevd hvor kaldt det kan være å glemme vottene en vinterdag. Kalde hender og føtter er et ganske vanlig ubehag, men for noen er det ekstra ubehagelig. 

Raynauds fenomen

Forskere antar at fenomenet henger sammen med en lokal unormal sterk reaksjon fra nervesystemet på kulde.

Under et anfall blir en kroppsdel plutselig hvit og kald.

Anfall kan komme i temperaturer opp til 16 grader celsius, til alle årstider.

Noen faktorer forsterker forekomsten av nedkjøling og anfall. Det kan være at du snuser, er kvinne, er veldig tynn, lider under psykisk stress, har spist og drukket lite, står stille, har sovet for dårlig, at du har på dårlig med klær eller at fenomenet ligger i familien din.

Hos de fleste skjer fenomenet kun i fingrene, men cirka 40 prosent får det også i tærne. Det kan også skje i øreflipper, nese, tunge og brystvorter.

Sykdommen har sitt navn etter en fransk lege, M. Raynaud, som var den første som beskrev den i 1862.

En del mennesker takler rett og slett kulda dårligere enn andre. De blir ekstra fort veldig kalde på fingre og tær, og kanskje skifter fingrene helt farge.

Hvorfor skjer egentlig dette?

– En forsterket sammentrekning av de små blodårene i fingre og tær når de blir kalde, kalles Raynauds fenomen. Det er ofte beskrevet som «hvite fingre» eller «likfingre» fordi fingrene blir hvite ved et anfall, forklarer forsker Hilde Kristin Teien ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Ved Raynauds fenomen vil fingertemperaturen raskt synke fordi blodforsyningen til fingrene blir redusert når det blir kaldt. Det er blodet som transporterer varmen ut i fingrene. Redusert blodsirkulasjon vil i tillegg forkorte tiden før du pådrar deg kuldeskader.

Vanligst for kvinner

Et eksempel på hvordan Raynauds fenomen ser ut. (Foto: Forsvaret)

Fenomenet er ganske vanlig. Det rammer gjennomsnittlig fem prosent av verdens befolkning og muligens enda litt flere i kalde land som Norge. Kvinner har fire ganger større sjanse til å bli rammet enn menn. Er du kvinne mellom 15 og 40 år, er du i den største risikogruppen.

– Hvorfor er kvinner spesielt utsatt?

– Forskere har funnet en mulig kobling til det kvinnelige X-kromosomet, som kan være en av forklaringene. Uavhengig av om du har fenomenet eller ei, er det kjønnsforskjell på hvor fort blodet trekker seg tilbake fra huden til kroppens indre kjerne. Dette skjer raskere hos kvinner enn hos menn.

– Det skal mindre kuldeeksponering til før blodårene i kvinnehuden trekker seg sammen. Derfor blir huden til en kvinne kaldere enn huden til en mann i akkurat samme omgivelser, sier Teien.

Andre årsaker til at kvinner reagerer sterkere på kulde enn menn, kan være at menn har større muskelmasse og dermed større forbrenning og økt varmeproduksjon.

Snusere får kaldere hender

– Hva kan vi gjøre for å forebygge kuldeskader?

– For å unngå kuldeskader og anfall ved Raynauds fenomen er det rett og slett viktig å unngå å fryse. Spesielt må du beskytte hender og føtter. Og bruk lue! Av kroppens totale varmetap kan 40 prosent komme fra hode og nakke. Det er også lurt å droppe snusen, sier Teien.

Snus inneholder som kjent mye nikotin. Det er mindre kjent at bruk av slike mengder nikotin som finnes i to porsjoner snus, fører til en kraftig reduksjon i blodsirkulasjonen i hendene.

En nyere studie viser at snusere har mye kaldere hender enn ikke-snusere under de samme kuldeforholdene. Selv om kroppen tar opp nikotin fra snus langsommere enn fra sigaretter, ser blodkonsentrasjonen av nikotin fra snus ut til å holde seg på et høyere nivå over lengre tid.

Termiske bilder av hendene til en snuser. Til venstre: Før plassering av to snusporsjoner (16 milligram nikotin) under leppa. Til høyre: 30 minutter etter at snusdosene er plassert. Temperaturskala til høyre. (Foto: (Illustrasjon: Ina Isabella Høiland, UiT))

Fingerferdighet i Forsvaret

Forsker Hilde Kristin Teien. (Foto: FFI)

Teien er ekspert på forandringer i kroppstemperatur under fysisk og mentalt tøffe forhold. I Forsvaret er soldatene ofte utsatt for kalde og tøffe forhold i øvelsene de er med på. De gjør mye manuelt arbeid ute. De håndterer våpen, setter opp telt, snører støvler og drar igjen glidelåser.

Alt dette er vanskelig å gjøre med kalde hender.

Historien er også full av eksempler på at kulde er en fiende like ille som en velutrustet hær. For eksempel erfarte Napoleon dette i sitt felttog mot Russland i 1812, da mange hundre tusen franske soldater døde av sult og kulde i den russiske vinteren.

Det finnes ulike grader av fenomenet. I Forsvaret er det spesielt soldater og rekrutter med en mild form eller dem som ligger i gråsonen til å få en diagnose, som Teien mener at bør kartlegges bedre.

– De som er hardest rammet av Raynauds fenomen, vil ha såpass store problemer med det, at de ikke vil havne i Forsvaret i utgangspunktet. Men for å hindre kuldeskader hos soldatene, anbefaler jeg at evnen til å tåle kulde går inn i Forsvarets undersøkelser av rekrutter før førstegangstjenesten.

Referanser:

Hilde Kristin Teien: Forekomsten av nedsatt blodsirkulasjon i ekstremiteter hos norske soldater ved kuldeeksponering – en litteraturstudie. FFI-rapport, 2016. ISBN 978-82-464-2678-5 Sammendrag.

Ina Isabella Høiland m. fl: The effect of oral uptake of nicotine on skin blood perfusion of the face and hands in snus users as determined by thermography. Temperature, 2014 Doi: 10.4161/23328940.2014.984553. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS