Hvem er du, hva oppfatter du som ditt kjønn? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Inn- og utkvotering av kjønn i 2018
KRONIKK: Hva er kjønn, hvem bestemmer kjønn, og basert på hvilke kriterier bestemmes det? Biologien gir stadig ny innsikt. Og i et mylder av muligheter skal vi kjønnskvotere.
I disse dager diskuteres kjønnskvotering for eksempel for å få flere cis-menn inn på psykologistudiene.
Når jeg bruker cis-begrepet, er det fordi det ville hjelpe lite om disse personene «skiftet kjønn» i studietiden. Cis-personer er mennesker som opplever en kjønnsidentitet som er i samsvar med det kjønn de ble tildelt ved fødselen. Ikke alle gjør det.
Det var slik en gang at det bare var kvinner og menn det dreide seg om. Kvinner og menn som holdt seg til den lest for kjønn som de ble tildelt ved fødsel hva enten de var cis- eller ikke. På dette grunnlaget har vi trodd at kjønnskvoteringer var tilfredsstillende.
Det ulmet i dypet
På overflaten fungerte det vel for de fleste. I dypet ulmet det. Det ulmet fordi stadig flere som var kvotert som det ene, sto fram som det andre, mens kanskje enda flere følte seg utelatt fra kvoteringsmuligheten som sådan.
Lenge ulmet det i stillhet. Skammens og uforstandens tunge teppe holdt mange ytringer nede. Skammen var knyttet til følelsen av å være syk, kriminell eller syndig. Ved å gjøre alt annet enn det vanlige sykt, opprettholdt uforstanden denne følelsen.
Biologien så det annerledes, og innsikten i den biologien blir stadig utvidet. Det kvalifiserer langt flere til kvotering enn dagens praksis omfatter, og vi må spørre: Hva er kjønn, hvem bestemmer kjønn, og basert på hvilke kriterier bestemmes det?
Kan det være hormoner?
Vanlige kvinne- og mannekropper har ulike balanser mellom østrogen og testosteron for å nevne de to mest vesentlige av de såkalte kjønnshormonene. De med relativt mer østrogen er kvinner, de med relativt mer testosteron er menn. Det kan vi se på kroppene deres. Nå er det ikke desto mindre for eksempel slik at noen produserer rikelig med testosteron fra testiklene sine. Testosteronet virker bare ikke, og kroppene deres framstår helt som kvinnekropper på utsiden.
Kan det være kromosomer?
Mange kjenner til at «kjønnskromosom» sammensetningen XX er typisk for kvinnekropper, men XY gjelder for mannekropper. Ikke desto mindre er det slik at en rekke friske og oppegående mennesker som for eksempel kan bo i Drammen, har kromosomsammensetninger av type X0, XXY, XXX og ikke minst blandinger av XX og XY, for å nevne noe. I større eller mindre grad oppfatter de seg som intersex, altså verken kvinner eller menn, og de gir seg selv anerkjennelse for det. Her ligger et utvidet grunnlag for kvotering.
Kan det være kjønnskjertler?
Ofte er det slik at kvinnekropper inneholder eggstokker, mens mannekropper inneholder testikler. Nå er det likevel slik at de svært kvinne-like kroppene hvor testosteronet ikke virker, har testikler, mens andre kropper kan ha en testikkel og en eggstokk eller forskjellige utgaver av blandingskjertler med det latinske navnet: Ovotestis. I hvilken kvote skulle nå disse plasseres?
Kan det være gener?
Dersom en kropp er i besittelse av det såkalte SRY-genet, vil den kroppens kjønnskjertler i regelen utvikle seg til testikler. Dette genet sitter oftest på Y-kromosomet, slik at vi får XY personer med testikler som vi en vandt til. Noen ganger sitter imidlertid genet på et X kromosom, og da får vi et XX-menneske med testikler som regel med tilhørende kroppslig utvikling. Det er vi ikke vant til, men ikke desto mindre er dette levende mennesker som både kan elske og bli elsket. For at kjønnskjertlene skal utvikle seg til eggstokker trenges det minst to gener, og vi forstår at også her blir mulighetene mange.
Kan det være molekylære strukturer knyttet til celler og cellevegger?
Forskning påviser i disse dager at såkalte kjønnshormonreseptorer på cellene våre er involverte i utviklingen av det vi gjerne kaller kjønnsidentitet, og den trenger altså ikke samsvare med kjønnet som ble tildelt ved fødselen.
Vi kan spørre hvor dypt inn i mikrobiologien vi må gå for på en objektiv måte å kunne fastsette menneskers kjønn. Kanskje er det like greit som også den kjente kjønnsbiologiforskeren Eric Vilain antyder, rett og slett å spørre hver enkelt: Hvem er du, hva oppfatter du som ditt kjønn?
Samtidig må vi ta inn over oss at svaret på ovenstående spørsmål ikke nødvendigvis vil være det samme for samme person over tid. Noen aldeles oppegående mennesker vil dertil på svare at kjønn ikke har med dem å gjøre i det hele tatt.
I dette mylderet av biologiske muligheter må vi i framtiden gjøre våre kvoteringsvalg, ikke bare for rettferdighetens skyld, for å rette opp såkalte kjønnsskjevheter, men også for alle de forskjellige perspektivenes skyld.
Skal vi få til et godt samfunn for alle, eller i det minste for flere, et samfunn som gjenspeiler mer av menneskenaturens kompleksitet, er det langt flere enn cis-kvinner og cis-menn som trenger kvoteres.
Mye må legges til annet må tas ut, før vi har noen som helst grunn til å si oss fornøyde. Hva angår det siste, hva som må bort, står uttrykket «det motsatte kjønn» klar for utkvotering.
Til sist, til alle dere byråkrater som dette måtte angå: Lykke til!
