I gjennomsnitt opplever innvandrere som gifter seg med en fra samme land at inntekten stagnerer etter ekteskapsinngåelse. (Foto: Ruud Morijn Photographer, Shutterstock, NTB scanpix)
Innvandrerkvinnene taper mest på å hente ektefelle i opprinnelseslandet
Innvandrerkvinner som henter ektefelle fra opprinnelseslandet, har dårligere lønn og karriereutsikter, ifølge en ny doktorgrad.
– Førstegenerasjons innvandrerkvinner som henter ektemenn i opprinnelseslandet, har en merkbart lavere sjanse for å være i jobb ti år seinere. Sannsynligheten reduseres med omtrent 40 prosent, sier sosiolog Ferdinand Mohn, som nylig fullførte en doktorgrad ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.
Å hente ektefelle fra opprinnelseslandet er spesielt vanlig blant innvandrere med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia, men også blant en del andre nasjonaliteter. Mohn har sammenliknet de som henter ektefelle med de som gifter seg med en fra samme land bosatt i Norge. Tallene omfatter alle innvandrere og barn av innvandrere fra ikke-vestlige land, totalt nesten 280 000 personer. De er hentet fra inntektsregistre i perioden 1993 til 2010.
Stor kjønnsforskjell
Kjønnsforskjellen er stor. For menn har det å hente ektefelle liten betydning for karrieren. For kvinner derimot har det stor betydning. Forskjellen ses både i kvinnenes deltakelse i arbeidslivet og i inntekten.
– I gjennomsnitt opplever innvandrere som gifter seg med en fra samme land at inntekten stagnerer etter ekteskapsinngåelse. Blant kvinner har den også en tendens til å synke. Og den synker klart mest blant de kvinnene som henter ektefelle. Rundt ti prosent mer, sier Mohn.
Hva henteekteskap har å si for inntekten er lik for førstegenerasjons innvandrerkvinner og kvinner som er født i Norge med to innvandrerforeldre. Førstegenerasjons innvandrerkvinner er imidlertid klart mest utsatt for redusert sysselsetting hvis de henter ektefelle, ifølge studien.
Jobber like mye som andre før ekteskapet
Tallene sier ikke noe direkte om årsaker. Men muligens ligger forklaringen i det annen forskning har vist om ulike syn på kjønn, arbeid og familieliv i ulike kulturer, og at den nyankomne ektemannen rett og slett bremser kvinnen, antar Mohn.
Det er lite som tyder på at det er forskjell på kvinnenes deltakelse i arbeidslivet før ekteskapet.
– Siden jeg bruker data fra en lengre tidsperiode, kan jeg følge personene over tid. Jeg ser at kvinnene jobber og tjener omtrent like mye før ekteskapet. Faktisk jobber de som skal hente ektefelle litt mer det siste året før ekteskapet, kanskje på grunn av krav om en viss tilknytning til arbeidsmarkedet for å få godkjent familieetablering hos UDI, sier han.
Tar mindre utdanning, får flere barn
Noe av bakteppet for studien er en hypotese om at henteekteskap kan være positivt for karrierene til andregenerasjons innvandrerkvinner. Noen studier har foreslått at disse kvinnene står i en sterk forhandlingsposisjon, fordi ektemannen er nyankommen, ikke har nettverk og ikke kan språket. Samtidig er svigerfamilien langt unna.
Tallene viser imidlertid at de som henter ektemenn i utlandet, gjerne gifter seg tidlig, og at de ofte tar lite utdanning etterpå. De får imidlertid flere barn. Å få barn innebærer at sysselsetting og inntekt synker, og ifølge studien synker det mer for hvert barn blant de som henter ektefelle i utlandet enn blant de som gifter seg med en fra samme land bosatt i Norge.
– Jeg kan ikke utelukke at disse kvinnene er annerledes i utgangspunktet, og at de kanskje uansett ville jobbet mindre og fått flere barn. Men de skilte seg lite ut i perioden før ekteskapet. Vi må også huske at de sammenliknes med kvinner som velger menn med samme landbakgrunn. Hypotesen om at det er en fordel for karrieren å hente ektefelle virker veldig lite troverdig i lys av mine funn, sier Mohn.
Referanse:
Ferdinand Mohn. Marital Fault Lines. Spouse Selection and Socioeconomic Assimilation Among the Immigrant Population in Norway, doktorgradsavhandling Universitetet i Oslo, 2016. Sammendrag.