De fleste kometer ble dannet av støv og gass i det kalde mørket langt utenfor den ytterste planeten Neptun. Nå har romsonden Stardust skaffet overraskende bevis for at kometen Wild 2 også inneholder stoffer fra nærområdet rundt sola.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"En støvpartikkel traff aerogelet med en fart av 6 kilometer i sekundet, og laget dette sporet av smeltet silisium."
Romsonden Stardust ble sendt opp i 1999, og passerte kometen Wild 2 i 2004. Den samlet stoff fra komethalen i et spesielt materiale som ble kalt aerogel, og returnerte det til jorda i januar 2006.
Forskerne kunne for første gang legge kometstoff under mikroskopet og analysere det med blant annet massespektrometre.
Forskerne analyserte edelgassene neon og helium i stoffene fra kometen. Disse edelgassene har en spesiell “signatur” som gjør at forskerne kan bestemme hvor de kommer fra.
Hett solstoff på avveier
Nå har en gruppe forskere ved Lawrence Livermore National Laboratory i California funnet ut at noe av stoffet i kometen kommer fra sola på den tida solsystemet ble dannet for fire og en halv milliard år siden.
Dette er overraskende. Kometene ble dannet i utkanten av solsystemet, i det kalde mørket utenfor planetene som kalles Kuiper-beltet. Her ute lå rester av gass og støv etter at planetene var dannet. Noen av disse restene ble til kometene.
Men nå viser det seg altså at kometene også har fått stoffer fra de hete områdene rundt sola. Dette må ha blitt blåst utover fra den unge sola til det kalde og mørke Kuiper-beltet, i følge en artikkel som forskerne har publisert i januarnummeret av tidsskriftet Science.
Kometen som kom inn fra kulden
Wild 2 kan ikke ha hentet disse stoffene inne hos sola, for kometen har tilbragt mesteparten av sin tid i en bane langt ute.
"Komet Wild 2 fotografert av Stardust-sonden. (Foto: NASA)"
I 1974 skjedde det noe. Kometen ble fanget inn av det sterke tyngdefeltet til den største planeten i solsystemet, Jupiter. Dermed ble banen endret, sånn at den kom nærmere sola.
Dermed kunne sola smelte noe av gassen og støvet i den “skitne isklumpen” som kometer er og få dem til å gløde. Det er slik kometer lyser, og halen er glødende gass og støv som sola “blåser” vekk fra kometen.
I 1978 var Wild 2 lys nok til at den sveitsiske astronomen Paul Wild fikk øye på den i et teleskop på Zimmerwald-observatoriet i nærheten av byen Bern i Sveits.
Støvsamler av tørket gele
"Aerogel er sterkt, gjennomsiktig og lett. Her bærer en aerogel-brikke vekten av en murstein."
Selv på sitt nærmeste går Wild 2 utafor jordbanen, og det er det nærmeste den noensinne har vært sola.
Da Stardust var i nærheten av Wild 2 i januar 2004, åpnet den en støvsamler med et stoff som kalles aerogel. Dette er et geleaktig stoff der all væske er fjernet, slik at bare tørre fibre av silisium er tilbake.
Aerogel kalles også “røyk i fast form”. Det er gjennomsiktig, veldig lett men samtidig sterkt, og en god varmeisolator. Derfor blir aerogel blant annet også brukt i romdrakter.
Små støvkorn fra Wild 2 traff aerogelet i støvsamleren på Stardust med en fart som var opptil ni ganger farten til en geværkule. Aerogelet bremset opp støvkornene uten å ødelegge dem, og oppbevarte dem på den lange reisen tilbake til jorda.
Alle kan lete etter kometstøvet
Annonse
I alt er det trolig rundt 45 støvkorn i areogel-klumpen fra Stardust. Å finne dem har vært sammenlignet med å lete etter 45 maur på et område så stort som en fotballbane ved å granske felt på fem ganger fem centimeter om gangen.
Derfor får forskerne hjelp av amatører i letearbeidet. Prosjektet stardust@home er åpent for hvem som helst som er villig til å gjennomgå en nettbasert opplæring og en liten eksamen for å kvalifisere seg.
Stardust-sonden er fortsatt på vei mot nye komet-eventyr. Det var bare en del av romskipet som landet med aerogel-klumpen i ørkenen i Utah for to år siden.
Moderskipet har fått en dytt av rakettene ombord og er nå på vei mot kometen Tempel 1. Denne kometen ble truffet av romsonden Deep Impact i 2005, og i 2011 vil Stardust overføre bilder av krateret som Deep Impact laget.
Livgivende kometer
I gammel overtro var kometer et tegn på ulykke. Vitenskapen har derimot vist at kometer kan ha gitt jorda det vannet som trengtes for at livet skulle oppstå.
Kollisjoner mellom kometer og jorda har trolig også laget store globale katastrofer slik at gamle livsformer har blitt utslettet og nye har fått en sjanse.
Slik sett kan vi kanskje takke kometkatastrofer for at dinosaurene døde ut og pattedyrene og dermed også vi mennesker fikk mulighet til å overta jorda - og nå etterhvert også solsystemet.
