I dag åpnes nettstedet periodesystemet.no, en liten gullgruve for deg som er nysgjerrig på hva verden egentlig består av. Samtidig åpnes utstillingen Grunnstoffene ved Universitetet i Oslo.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Både utstillingen og nettstedet forteller grunnstoffenes historie fra tidenes morgen til vårt eget samfunn.
- I virkeligheten finnes bare atomer og tomrom, sa den greske filosofen Demokrit, som levde rundt 460-370 f.Kr. Han så for seg atomene som verdens udelelige minstedeler.
Det var lenge før noen oppdaget hvordan atomene var bygd opp, og før grunnstoffene ble sortert i et eget periodesystem.
"På periodesysemet.no kan du klikke på alle grunnstoffene og finne informasjon og historier om dem."
Faktisk er det bare rundt 300 år siden man trodde det fantes fire grunnstoffer i universet, nemlig luft, jord, ild og vann. Rundt 1800 hadde antallet grunnstoffer kommet opp i 30, og i dag vet vi om 117.
Finner nye
- Grunnstoffene 116 og 118 har man påvist så vidt helt nylig, men 117 er enda ikke påvist, forklarer Svein Stølen ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.
- Det lille antall byggeklosser vi har til rådighet, danner alt fra amøber til menneskets avanserte hjerne, og alt fra svevestøv til romstasjoner, sier han.
Grunnstoffene vi er bygget av, ble produsert i stjerner som levde og døde lenge før vårt eget solsystem ble dannet.
Finnes ikke
- Mange av de tyngste grunnstoffene finnes ikke i universet i dag i det hele tatt. De må lages i laboratoriet. Disse grunnstoffene forsvant like etter Big Bang, sier Stølen.
Grunnstoff 111 - røntgenium - er det siste som har fått et navn. Flere av de tunge stoffene som har kommet til etterpå, er bare observert av én forskergruppe, og derfor ikke regnet som sikre observasjoner enda.
Periodesystemet er altså mye mer enn noe gammelt og støvete som må pugges i kjemitimene på ungdomsskolen. Forskerne putter fortsatt nye stoffer inn i tabellen.
"En del av utstillingen Grunnstoffene"
Stølen er professor i uorganisk kjemi og materialvitenskap, og har ledet arbeidet med nettstedet og utstillingen. Det startet som et forsøk på å fikse litt på studietilgangen.
Stølen mener nemlig at kjemien har fått et dårlig rykte, og han vil gjerne endre på bildet vi har av kjemikere og realister generelt.
- Folk tenker ikke på at alle duppedittene de omgir seg med, for eksempel mobiltelefonen, består av kjemi. Det samme gjelder medisiner. Det er kjemi som ligger i bunnen, sier han.
Annonse
- Ta en sparepære, for eksempel - noe vi har rundt oss daglig. Den inneholder grunnstoffer som mange ikke har hørt om - europium og terbium.
- Lettlest
Stølen poengterer at han ikke er ute etter å hvitvaske kjemien, men at formålet er å fremstille kjemi på en morsom måte.
- Vi presenterer lettlest informasjon om grunnstoffene og deres forbindelser. Målgruppen er kanskje først og fremst videregående skole, men vi håper nettsidene også vil være interessante og inspirerende for elever og lærere på ungdomstrinnet, og for folk flest.
Det finnes allerede mange nettsider om grunnstoffene og periodesystemet, men periodesystemet.no har en lettere form.
Dessuten er nettstedet på norsk, og gir spesiell fokus til de grunnstoffene som har betydning i Norge. For eksempel tar det for seg norske forekomster og norsk industri.
Klikkbart periodesystem
Kjernen i nettstedet er et klikkbart periodesystem, hvor du kan klikke på alle grunnstoffene for å finne ut mer.
Hvor kommer navnet på grunnstoffet fra? Hvordan ble det oppdaget? Hvor finnes det? Hvordan ser det ut? Har jeg det i kroppen min? Hvordan lages det? Hva brukes det til?
Visse du for eksempel at sølv forhindrer sure sokker?
Nettstedet byr også på mange forskjellige historier knyttet til bestemte stoffer. Et eksempel er historien om Sophie Johannesdatter. Hun var den siste kvinnen som ble henrettet i Norge - ved halshugging i 1876.
Annonse
Johannesdatter var hushjelp hos familien Stang. Hun forgiftet tre medlemmer av husstanden med rottegift, også kalt arsenikk. En professor ved Universitetet i Oslo analyserte prøver av likene, og fant arsenikk i leveren og magesekken.
"Svein Stølen."
Versjon 1.0
- Nettstedet vil fortsette å utvikle seg. Vi skal legge ned betydelig arbeid i disse sidene i tiden framover også, sier Stølen.
Nettstedet og utstillingen har blitt til gjennom en stor dugnad ved instituttet, med noe hjelp fra Naturhistorisk museum.
Utstillingen er plassert i Galleri Sverdrup i Universitetsbiblioteket på Blindern, og er åpen fra 15. februar til 19. mars.
Både utstillingen og nettstedet har mottatt støtte fra Norsk hydro, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo.
