Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mennesker med dysleksi har problemer med å kjenne igjen skrifttegn og oversette dem til mening. Men visste du at det går an å være dyslektisk i ett språk, samtidig som du klarer deg helt fint i et annet?
Etter å ha sammenlignet kinesiske dyslektikere med vestlige, har forskerne en ide om hvorfor. Ulike skriftspråk kan nemlig være bygd opp på så forskjellig måte, at det er ulike deler av hjernen som jobber med å tolke dem.
Bokstaver og tegn
De vestlige språkene, som norsk, gresk eller russisk, er basert på et alfabet, hvor hver bokstav beskriver en lyd, skriver Nature. Setter du sammen de rette lydene, kan du lage et hvilket som helst ord. Vestlige dyslektikere har imidlertid problemer med å oversette bokstavene til riktig lyd.
Ett av hjerneområdene som driver med oversettinga er den venstre temporoparietale korteksen, og tidligere forskning har vist at vestlige dyslektikere har nedsatt aktivitet i nettopp denne delen av hjernen.
Det kinesiske skriftspråket er derimot bygd opp rundt 5000 forskjellige tegn som står for hvert sitt ord. Og ordblinde kinesere har problemer med å skjønne sammenhengen mellom formen på tegnet og meninga av det. Men betyr det at det også går an å se forskjell på problemene inne i hodet?
Ulike områder
Kinesiske dysleksiforskere fra Universitetet i Hong Kong gjorde fMRI-undersøkelser av hjernene til åtte dyslektiske landsmenn og åtte normale sidestykker for å få svar på spørsmålet.
Mens forskerne kikket på aktiviteten oppe i tenkeboksene, ble deltagerne bedt om å avgjøre hvorvidt to tegn hadde den samme uttalen, og om å forklare meninga av ett virkelig tegn og et tulletegn.
Dyslektikerne gjorde det dårligere på testene, men likevel jobbet den venstre temporoparietale korteksen like godt i begge gruppene. De ordblinde hadde derimot problemer med den venstre midtre frontale gyrus, en annen del av hjernen som er med på å tolke tegn.
Kan være flere
- De fleste trodde dysleksi bunnet i én region av hjernen, sier Li Hai Tan fra Universitetet i Hong Kong til Nature. Men tidligere forskning så aldri på kinesiske barn.
Nå tyder resultatene altså på at lesing er en mer komplisert sak enn vi trodde, og at hjernen ikke nødvendigvis arbeider på samme måte med alle typer skrift. Det trengs nok mer forskning for å komme helt til bunns i både lesningens og dysleksiens hemmeligheter.
Det er for eksempel ikke gjort noen studier av japanske dyslektikere, skriver Nature. Japansk skrift er bygd opp som en slags mellomting mellom kinesisk og alfabetisk språk, og det er ikke umulig at et tredje senter har en finger med i spillet hos ordblinde japanere.
Problemet kan i hvert fall ikke bare skyldes svikt i den venstre temporoparietale korteksen. I ett kjent tilfelle hadde nemlig en japansk gutt dysleksi når han leste engelsk, men ikke japansk.
